Utsagn (av meg)

Om jeg kun elsker det ypperste

har min kjærlighet ingen tyngde.

For å se det enkle
må vi få et stort perspektiv

fordi det rommer så mye.

Gud anerkjenner alle,
som er like på forskjellig måte,

men kjenner kun det guddommelige. 

Livskunst er å fjerne sinnslørene,

hjelpe andre å fjerne tilsvarende

og uttrykke de de skjuler.  

Ikke rart livet blir meningsløst

når man vektlegger ubetydelige ting.

Jeg er opptatt av det
jeg ikke kan uttrykke
for jeg vil ikke vite av det.

Jeg finner meg ikke i deg
før jeg setter meg inn.

Å elske er å lage barn.

Kjærligheten er så tålmodig,
den kan bare være i det tidløse
og den er så stor,
den finnes bare i det endeløse.

Det er ingen grunn til kjærlighet.

Kjærlighet er grunnen.

Den som ingen grense har

er redd for åpne plasser

Du trenger ikke makt over andre

om du kan beherske deg selv.

Man kan ikke se målet

når man er i det.

Det er ingen andre

enn noia etter deg.

Verden kollapser

og jeg er fri.

Først til graven,

så å få en ny frihetsfugl.

Frøene beveges
av duens vingeslag.

Så mye lidelse,

men ingen deler en tåre.

Maskene knuser mot speilet.

Jeg vil foredle mitt tre til papir.

Skrive ned ord Gud tilkjennegir.

Tåren forstørrer bokstavene i Ordet.

Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til evigheten.

En tønne av krutt
vil når den eksploderer
selv være skutt.

Om ikke hjertet
setter seg fast i halsen
når vi blir redde

hopper det ut,

gjør oss hjerteløse.

Den rike som tar ekstra porsjoner
ser grådigheten sin i den fattige
som slikker matbollen.

Først i en livmor,
så i mors barm,
deretter mor for barn,
så himmelsk mor for alle.

Barndom i hjemmets mørke rom.
Ungdom i livets sirkus.
Voksen med verden i barmen.

Jeg er så grønn ved tanken på deg, Gud

selv om jeg er ute av skogen nå.

Summen av all frykt

kan ikke stå imot Guds ansikt.

Veien til Gud er så kort
det er ingen distanse,

kun å åpne hjertet.

Gud har trukket seg tilbake
for å gi oss plass for utfoldelse.

Jesus sto opp 

for å forsvare den fornedrede 

og oppdra den undertrykkende.

Alt du gjør er mot det guddommelige lyset.

Vi er bare det lille lysende vesenet

inni det store kjødet.

Blir du oppslukt av ting dør du av åndenød.

I et åndelig perspektiv er alt avslørt

som guddommelig.

Fødselskanalen er den samme lystunnelen

de som forlater kroppen sin kan se.

Bønn ihjelslår dom.

Om jeg speiler åndeverdenen i den fysiske
og den fysiske i den åndelige

blir det balanse.

Er du ikke rede til å tjene Herren

passer du ikke inn i himmelen.

Alt er fra Gud,
men vanligvis er jeg for lavpanna til å se det.

Bøyer du hodet for mye ned
ser det ut som du ikke har det.

Handlinger med gode intensjoner,
milde ord og smil
er bare foreningsmidler.

Tenk om alles etternavn var
Jeg elsker deg.

Når jeg uttrykker meg i verden
står jeg i en annen.

Gud er i alle ting
mer eller mindre åpenbar.

Stakkars den som identifiserer
seg med dritten når alt går i dass.

Kjærlighet kan ikke forklares
eller forsvares.
Den er hevet over tanken.

Når jeg passer på å ikke ta feil
eller gjøre feil blir jeg så gal
jeg er redd for å bli.

Jeg er et menneske
som opptrer som et dyr
når jeg er i bur.

Munnen er nærmere 

hjernen enn hjertet.

Jeg er ikke gal.
Jeg vrenger meg.

Begjær blir tilfreds ved sin død.
Vrede har da fratrådt sin stilling
som forsvarer av dets nød.

Er du kjærlig er du tilfreds.
Er du begjærlig blir du aldri mett.

Når mitt hjerte har smeltet meg
kan det underlegge seg enhver fiende.

Det skapte er ikke til for å reagere på,
men for å ta inn over seg for å forstå

det som ligger bak.

Først når du kan godta alt du består av
finner du harmoni.

Egoet smelter med tårene til grunne.

Jeg trenger ikke beskyttelse,

men støtte til min styrke.

De du ikke tilgir holder du som fanger
i sin anger.

Mennesker kommer ut av balanse

når ingen gir dem støtte.

De som sier noe er tilfeldig

har ikke undersøkt saken.

I grunnen er lyset jeg kan se med
hva som skapte sårene.

Den beskjedne ber

kun om en skje av gangen.

Om du søker bak sorgen i natten

kan gleden komme for dagen.

Med negativt fokus 

har man ikke plass til noe.
Med positivt fokus 

har man plass til det meste.

Når jeg vil glede andre
ligger verdens sorger
under føttene mine.

Den som ikke hever seg
har ingen avgrunn å frykte.    

Frihet uten grenser
er grenser uten frihet.

Jeg har ingen rett på rettferdighet.

Den jeg forstår kan jeg ikke stå imot.

Om jeg blir liten som en sædcelle
kan jeg trenge inn i livets mors kjerne.

At alt er i orden vil du se
om du finner sammen alle delene.

Om du ikke ser alt som skjer er rett

er din holdning feil.

Tenker du noe negativt
er det ikke sant i virkeligheten.

Det jeg frykter andre tenker om meg
er mine tanker om meg.

Tankene jeg kritiserer med
er som ordene jeg ble kritisert med.

Hverken ingen 

eller ingenting er dårlig

men noen/noe ble fornedret 

ved misbruk.

Om jeg kan identifisere meg 

med noe i enhver
er vi alle forenet.

En fordom er et før-svar
på et spørsmål som ikke er stilt.

Er du ikke rede til å tjene Herren

passer du ikke inn i himmelen.

Man kan la seg lurer, eller le av forsøket,

men ingen kan ta friheten fra en annen.

Det er kun de maktesløse

som forsøker å stjele makt fra andre.

Den har uhell i kjærlighet

som treffer de som blander den med spill
og enten jukser for å vinne
eller ikke er redd for å tape.

Er kristne
er trangsynte for å komme 

gjennom nåløyet?

Elsker jeg e'n, elsker jeg alle;
Gud bak menneskesløret.

Jeg kan ikke finne mine like
men solen skinner som om alle er det.

Nøkkelen til svaret
er det passende spørsmålet.

Når jeg ikke ønsker noe
for egen del
forlater synden meg.

En syndig handling
er et uttrykk for
en guddommelig mangel.

Det er bra å ligge langflat for Herren
og man kan godt gjøre det flytende på ryggen.

Gud fyller våre tomrom
om vi ikke legger lokk på dem.

Om jeg ikke kan vise kjærlighet
har jeg ikke noe her å gjøre.

Lyst som overvinner viljen
fører til fortapelsen.

Jeg husker deg bare når du er i tankene.

Jeg kan kun forstå deg når jeg ikke er imot deg.

Tar du avstand til noe med fordømmelse
har det fanget deg.

Aksepterer du det du innebærer
er du over det.

De sitter på toppen av et tre
og roper til meg her nede:
Bare si ifra om vi kan hjelpe!

Man kan ikke rekke hånden
til en som ligger nede
uten å bøye seg.

Livet er no' dritt når du driter i det.

Om jeg blir liten som en sædcelle
kan jeg trenge inn i livets mors kjerne.

Når jeg vil stå opp fra mitt leie
for å glede andre
ligger verdens sorger
under føttene mine.

Det skapte er ikke til for å reagere på,
men for å ta innover seg for å forstå..

Livet er som en appelsin.
Man må gjennom bittert skall
for å komme til det søte.

Du sier du er deg selv nok.
Jeg har fått nok av meg selv.

Jeg finner meg ikke i deg
før jeg setter meg inn.

Ikke rart livet blir meningsløst
når man vektlegger ubetydelige ting..

De som sier noe er tilfeldig
har ikke undersøkt saken..

Himmel og helvete er å elske eller ikke.

Hvordan kan Gud oppta deg
når du er fylt opp av deg selv?

Hvordan kan Gud være nær deg
når du er opphengt i tanker?

Hvordan kan Gud finne et smutthull
for Sine visdomspiller gjennom din maske?

Hvordan kan Gud fylle deg med kjærlighetseliksir
når du er full av bitter galle?

Hvordan kan du erkjenne Gud i deg
når du kretser omkring deg selv?

Det er lett å holde ut uten motgang.

Å leve for sin egen del er å vokse som en død.

Å dø fra seg selv er å leve evig.

Å leve er å dø og det gir en glede jeg vil dele.
Det er Hans liv jeg lever når jeg gjør det.

Den som ingen grense har
er redd for åpne plasser.

Grunnen til alt er god.

Frøene beveges av duenes vingeslag.

Det er ikke jeg som skal stå ved min side.

Ikke vær en slave av dine plikter.
Gjør alt med glede.

Kaster du et blikk på meg treffer du.

Gud grer Seg
som en kam gjennom meg.

Det er ikke noe galt.
Jeg er alt opp av Gud
i oppskrudd stilling.

At alt er i orden vil du se
om du finner sammen alle delene.

Om du ikke ser at alt som skjer er rett
er det din holdning som er feil.

Om jeg blir liten som en sædcelle
kan jeg trenge inn i livets mors kjerne.   

Hvordan kan kjærligheten komme fram
når livskraften stanses av skam?

Er du ikke rede til å tjene Herren
passer du ikke inn i himmelen.

Å leve for sin egen del
er å vokse som en død.

Å dø fra seg selv
er å leve evig.

Når du snakker med andre
uten kjærlighet
taler du som om de
er mindreverdige.

Handlinger med gode intensjoner,
milde ord, varme blikk og smil
er foreningsmidler bare.

Summen av all frykt
kan ikke stå imot Guds ansikt.

Blir du oppslukt av ting
dør du av åndenød..

Fødselskanalen er den samme lystunnelen
de som forlater kroppen sin kan se.

Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til friheten.

Bønn ihjelslår dom.

Når jeg ikke ønsker noe for egen del
forlater synden meg..

En syndig handling
er et uttrykk for
en guddommelig mangel..

Når man er fri kan man velge.
Da velger man det gode.

Den ufrie kan ikke annet 

enn å protestere mot det onde.

Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til evigheten.

Jeg ville alltid ha viljen min
som om den var riktig
og det som skjer i verden er viktig.

Om du begrunner verden
finner du det som holder den oppe.
Det verden forestiller å være.

Jeg vil forklare min skjebne
ved å leve slik jeg hører det
suse i årene mine.

Får jeg ikke vise kjærlighet 

er det meningsløst å være her. 

Alt er fra Gud, 

men vanligvis er jeg 

for lavpanna til å se det. 

I et åndelig perspektiv 

er alt avslørt som guddommelig. 

Fra begynnelsen av 

har mitt ønske vært å leve i fred 

så jeg kan glemme meg selv 

og skue det virkelige. 

Ved å henvende meg til Deg 

omvendes jeg 

og vrangforestillinger 

som hemmer meg vrenger seg. 

Livet er Gud.
Det er kjærlighetstreet
vi må stelle og gi plass til å vokse.

Når jeg ikke ønsker noe
for egen del
forlater synden meg.

De som sier noe er tilfeldig
har ikke undersøkt saken.

Livet er et kjærlighetstre
vi må gi plass til å vokse.

For å se det enkle
må vi få et stort perspektiv
fordi det rommer så mye.

Om jeg sammenligner meg selv med Gud
er jeg ingenting
fordi jeg kan ikke eksistere uten Han.

Når du bekjenner dine synder til Gud
forklarer Han grunnen til de -

en mangel på noe guddommelig.

Du forundrer meg, men kun undrende
kommer inderlige svar til meg.

Om jeg sammenligner meg selv med Gud
er jeg ingenting
fordi jeg kan ikke eksistere uten Han.

Gud sender ingen til helvete.
Mennesker synker ned dit selv
ved tyngden av sin samvittighet.

Gud advarer oss mot synd
og helvete gang på gang,
fordi Han ikke vil se oss lide.

Lidelse er prisen 

for kjærlighetsgaven.

Jeg er en del av ringdansen 

omkring Faderen.

Bønn ihjelslår dom.

Alt er guddommelig 

fra et åndelig perspektiv.

Hvis du gir opp å forstå livet

hvordan kan du finne mening i det?

Det som skiller en helgen fra andre

er hvor mye de elsker Gud.

Det man er redd for tiltrekker man seg.
Slik gjør Gud det mulig å overkomme frykten

for det man ellers ville unngått.

Migrenens velsignelser

Ved å ikke lenger kunne få viljen min har jeg skjønt hva som er viktig i livet. Ved å ikke kunne hjelpe, men fått hjelp uten å spørre om det, ble min tro på at ingen elsker meg avkreftet. 

Ved å ha vondt hele tiden og sjelden kunne gjøre noe, er øyeblikkene uten distraherende smerte underbare selv om jeg ikke opplever annet enn natur og partner, men de to er underbare. 

Jeg har bedt mange ganger til Gud om å ta smerten bort, men jeg har skjønt at smerten er der for å pusse min sjels diamant så den kan skinne klarere enn den ville gjort om jeg hadde levd et liv jeg selv hadde valgt. 

Nå bruker jeg tiden jeg ikke har for vondt, til å prøve å hjelpe og støtte andre, for det er det eneste viktige - eller nei, det er også veldig viktig å la andre få gleden av å vise kjærlighet. Jeg var så dårlig på det; Å motta, fordi jeg var redd jeg var en uverdig byrde, men sånne tanker tilhører en barndom hvor man ikke skulle bli sett og hørt og ikke et kjærlighetsforhold. 

Ved å prioritere riktig har jeg ikke mistet noen ting egentlig. Hvor mange underfulle betraktninger og innsikter har ikke kommet mens jeg bare lå i sengen? Visdom har alltid vært av høyeste verdi for meg og jeg er villig til å ofre mye for den. Hvor mye helbredelse av sinnet har ikke kunnet skje siden jeg ble passiv av migrene? 

Det er et øyeblikk for alt og når det rette øyeblikket er der, er det Gud som vet bare, men jeg kan stole på at det som skjer er fordelsaktig. Det som skjer skjer ikke "der ute". Det erfares inni og det indre mister vi aldri.

Diktsamling med diverse dikt

Tårer er tegn på sjeler

som glitrer

når Gud speiles.

*

Vi lever ikke nå 

og blir evige etterpå.

Nuet og evigheten er uadskillelige.
Guds verdener er mange og forenede.

Vår er med i paradiset.

*

Kjærligheten er så tålmodig,
den kan bare være i det tidløse
og den er så stor,
den finnes bare i det endeløse.

Ingenting på jorden er stort
annet enn Guds kjærlighet
mellom mennesker.

Erfarer man den blir alt stort.

*

Vi utvikler oss som et frø
når vi har en lengsel
etter å komme gjennom jorda
til luft, varme og lys

fordi vi lider av mangel
på frihet, kjærlighet og visdom
når vi føler oss fanget,
som døde eller med behov for svar.

*

Hvorfor gjemmer du deg
for Meg der ute?
Om du glemmer deg selv

er du gjemt i Meg.

*

Vår guddommelige lengsel er sterkest,
men begjær etter det fysiske
overskygger den
og det forfengelige egoet
hindrer dens utfoldelse.

*

Livskunst er å fjerne sinnslørene,
hjelpe andre å fjerne de samme
og uttrykke det de skjuler.

*

For å helbrede andres hjerte
må jeg helbrede mitt.

Ikke lenger hindre blodet å renne
så det kunne fjerne giften i årene.

*

Det må være Jesus som står bak 

det overraskende synet
av min far som ser dypt 

interessert ut i meg,

tenkte jeg, og da bildet snudde 

og trakk seg tilbake

kom Jesus til syne 

og fortet seg etter det.

*

De som avviser Gud
sier de ikke tar ordre fra noen,
men Gud befaler ingen
Han gav fri vilje,

men gir veiledning
fordi Hans vilje og vår

er den samme.

*

Mange forkaster Gud
de påstår tillater ondskap,
men det er fordi Han ikke
godkjenner ondskap
Han setter lys på det for oss

så vi kan forkaste det.

Gud advarer oss mot synd og helvete

fordi han ikke ønsker lidelse.

Gud sender ingen til helvete.

Sjeler synker 

av tung samvittighet.

*

Om jeg vender kjelebunnen

mot Gudslyset,
mykner det som har stivnet
på innsiden

så jeg kan fjerne det.

*

Mens kroppen står på jorden
flyr jeg til himmels og forstår 

vi er den samme ånden.

*

Sjelen går opp og ned 

i materien som en skrue 

uten hodets begrensning.

Nedfor er jeg skrudd.

Høyt oppe er jeg oppskrudd.

*

Om Gud ikke la en byrde
på dine skuldre
ville du vært for lettsindig
til å komme ned i dybden.

*

Jeg husker deg bare
når du er i tankene.

Jeg kan kun forstå deg
når jeg ikke er imot deg.

Jeg er bare nær deg
når tankene har falt
fra disse trær
og vasen har sprukket.

*

Jeg glemmer hvem jeg er
når du ikke er her.

Forsvinner i nuet
uten fremtidsskue.

Fortiden smelter nå

uten belter på.

*

Tar jeg avstand til noe
i fordømmelse
har det fanget meg.

Aksepterer jeg det 

inne i meg
er jeg over det.

*

Ingen liker offerrollen,
derfor klages det.

De synes ikke de fortjener
det inntrufne, 

men hva vet de om det?

*

Vi blir opprørte når vi frykter

at det vi innbiller oss

er virkelig,

så bli ikke opprørt 

når en annen blir det.

*

Dårlig oppførsel
er uvesentlig.
Ikke la deg distrahere
mens det dirrer som dugg
når solen fordamper det.

*

Å dø

er en tur til midtens rike,

som spurver i le
når sneen har falt ned,

å hogge med øks
en skog uten diameter,

en utslukket tørst,

fjelltoppen som skjæres av,

en spjæring i forhenget.

*

Jeg er ikke i verden,
men der englene hører til.
Hvor bjellene ringer.

*

Trærne omringer,
grener omfavner
og ånden kysser meg.

*

I meg er det jordskjelv. Det buldrer.
Jeg flyr som vanlig gjennom himmel
hvor Gud omfavner meg som et skjell.

*

Den har uhell i kjærlighet
som treffer dem 

som blander den med spill
og enten jukser for å vinne
eller ikke er redd for å tape.

*

Egoet er Selvets vrangside.

Det er enten egoet uten kjærlighet
eller kjærlighet uten egoet.

Himmel og helvete
er å elske eller ikke.

*

Jorda bombes og jeg brenner.
Himmelens mørke skyer lyner.
Lyserosa blomster visner
mens gule små i jorden synker.
Jeg står på sletten i stormvinden.

*

Jeg drar hjemover
hvor ingen kjører.

Gjennom skoger,
åkre, ørken og over
fjell og hav.

Ingen kan se 

meg vandre.

*

De tre gule lysstrimene
på sneen peker
mot himmellysningen.

*

Hun er et barn av natten.
Hører fuglen synge da
i den klare freden.

Selv synger hun om dagen
med klar stemme freden
inn i sjelen.

*

Spørsmål

Så trist svaret ble
da ingen spurte etter det.

Ingen å opplyse
når ingen i fyr og flamme
tente det med spørsmålet.

Et spørsmål du sender ut
er som en pil du skyter.

Jo mer presist det formuleres,
desto rettere flyr pilen.

Jo mer konsentrert det er
desto skarpere er spissen.

Jo sterkere din lengsel etter svaret er
desto dypere vil pilen trenge inn i det.

*

Jeg sto ikke på den høye terskelen til døden.
Da hadde jeg tippet over av svimmelhet
ved synet av det sorte tomrommet.

Jeg har stått med de sorte lakkskotuppene
inntil terskelen og betraktet bare.

Når tungsinnet kom
begynte jeg å henge med hodet
og titte ned.

Da ble mørket oppslukende
så jeg fortsatte å stirre.

*

Kan man stupe fra fjell
og stole på selvoppholdelses-drif​ten
og luftens varme skjønn?

Kan man renses av diamanter
som skjærer en i filler
eller av dråper som pisker en
til selvoppholdelse?

Kan man spise lik
som en mann uten kjød?
Lik som spriker med sine ben
med spisse albuer?

Vil det legge seg årer
av år av mine belegg-tårer?

Vil du avle en hest til meg?
Et kjønn skjønt som et diagram
for performance-kunst.

Jeg avler ikke kjød,
jeg avler hester.

De spiser engledråper
og spisskummen
og kaster flesk i en åpen tåretank
for de stumme
uten ord i sin strupe.

*

Klokkespill i de fire verdenshjørner.
Snakkesalige menn holder endelig kjeft.
Det skinner i speilglass:

400 råtne menn kommer opp til overflaten.
Det spiller ingen rolle hvem
som kommer først i mål.
Vi er alle med på dette spillet.

*

Alle er for det gode
og det er to måter
å kjempe for det på;

ved å fremme det gode
eller å nedkjempe
det onde.

Det siste er å fekte
med armene
ut i luften om natten.

*

Vi vokser og stråler
som løvetann, grønne
og tynges ned av brune blader
som gnåler i verdens høst.

Bladene omkring
oss gir ingen trøst,
men vi er de overlevende.

*

Mennesker er ikke late.
De er ånd som vil sveve
og danse med glede,
men som tynges ned
av det fysiske.

*

Jeg setter meg på kne 

og lukker øynene.
Ser etter Hans ansikt. 

Det smelter inn i mitt.

Som gjennom et speil; 

Hans øyne
ser jeg meg selv; 

Det usanne.

*

Svanen skinner like hvit
som månen rinner.

Som fuglen flyr
renner også jeg til solskinnet.

Jeg kan ikke finne mine like,
men Gud skinner som om alle er det.

*

Jeg kom ikke til verden
for å utrette mest mulig,
men for å innrette meg
mest mulig til det guddommelige.

Om jeg utretter det 

blir det balanse.

*

Det hellige henger ved alle.
Det er opptil den enkeltes hode
å knytte seg til og dra nytte av det.

Å leve opp til det høyeste
er å kjenne ånden fra hånden
Gud velsigner hodet med
og dele av dets visdoms lys
til de som ønsker å se med det.

*

Sjelens behov er å bli hørt.
Sjelens behov er å bli rørt
av helligånd, den kjærligste hånd.

*

Den ild som brenner i mitt bryst
er lys på den andre siden
der jeg kan tre inn 

når jeg er fullstendig
renset fra verden.

*

Om menneskenes kjærlighet ikke sviktet
ville jeg aldri ha følt noe savn,
og opplevd den guddommelige.

Så jeg vil ikke klage over det ufullkomne.
Det fullkomne har meg.

*

Gud finnes.
Det er den største selvfølge
selv om man i hver handling må bevise det
fordi mennesker flest ikke tror på det,
men likevel forventer å se det
ypperste fra andre.

Gud finnes
selv om man ikke bør forvente 

det minste tegn på det
når mennesker lever i ego-helvetet.

*

Du trenger ikke løpe etter sjelen
som etter sommerfuglen.
Du er den.

Innse hvor vakker du er
før du slipper deg fri
i den dirrende vinden.

*

Å finne sannheten selv
er ikke å tenke ut svar,
men spørsmål Gud kan svare på
og å gi Gud vårt feilaktige syn
så han kan erstatte det.

*

Jesus:
Jeg bryr meg ikke om dine feil.
Jeg bryr meg om deg.

Du kommer til Meg,
kvitter deg med det ene og det andre
på din vei.

Du kommer ikke til å fare ned til helvete
eller verden igjen et sted.

Du kommer til varmen jeg brer over deg.
I lys jeg ser deg fullkommen.

*

Jeg står bak alle i kirka,
gråter og får se
vår felles hvite kjerne.

*

Du trenger ikke skjule
det som er i veien
eller la det hindre deg.

Det finnes bare e'n vei;

Den mellom deg og Gud.
Klart Han da vil hjelpe deg
og rydde opp mellom dere.

*

Fri vilje

Det er først når jeg ikke holder fast 

på viljen min
den er fri til å følge den ypperste,
for når man er fri kan man velge​.

Som fri velger man det gode.

Den ufrie kan ikke annet

enn å klage over det onde.

*

Jeg er så kåt på prøvelser, Gud
øde legg meg ved å gi meg inn,
fordi jeg vil bli Din!

*

Jeg kom til Deg naken og kritthvit i mørket.
Du foldet meg inn i Din sorte kappe
og bar meg inntil brystet Ditt opp til lyset;
Ditt mektige kongerike.

*

Sommerfuglene vil si god natt.
Gud vil ha meg tilbake i sitt korsett
og lulle meg inn i sin søvn
som er min død.

Jeg vil ha deg tilbake, sønn av Gud,
som punkterte, parterte
og brøt meg løs fra fengselet
med de løse skruene.

*

Ektefølte bønner ligger som bestillinger
i himmellyset.
Bønner som er relevante for himmelen
blir godkjent og utført.

*

Gresset er grønt
og har blomster på.
Himmelen er lav nå.
Jeg vil til enden av verden
der bare himmel er.

Menneskene der
har lystige ben, dype sinn
og omkranser hjertet
med akvamarin.

*

Fluen som fløy til meg
bar en beskjed fra himmelen
på vingene.

Det var svaret på spørsmålet
jeg hadde.

*

Jesus betrakter ikke
mine tilkortkommenheter
som en del av meg,
men som noe jeg må hanskes med
og overkomme fordi Han ser meg.

*

Hvordan kan Gud oppta deg
når du er fylt opp av deg selv?

Hvordan kan Gud komme med innspill
når du er opphengt i tanker?

Hvordan kan Gud finne et smutthull
for Sine visdomspiller gjennom din maske?

Hvordan kan Gud fylle deg med kjærlighetseliksir
når du er full av bitter galle?

Hvordan kan du erkjenne Gud i deg
når du kretser omkring deg selv?

*

Jesus: Mitt håp for deg 

er det samme som for de døde;
Stå opp fra graven! Spre min visdom
og snakk med Meg i enerom!

*

Blomkåltre

Du sære, vakre blomkålstre
som sniker deg langs skyene
på vei til Gud fremfor å gå rett frem.

Kan du ikke bli her blant de du har kjær
fremfor å dra de med deg?
Du er her bare e'n gang før du skal tilbake
til ditt hjem med vinduer uten gardiner.

Du har ennå ikke glemt
hvordan det var å være skremt katt i et tre
og til knes i gjørme, men løsriv deg fra det.

*

Jeg tror meg sterk 

til ren oppfattelse-
grunnen for store verk,
og blir således åpen
for renselsen og dåpen.

*

Gud opplever meg.
Døden finnes ei
fordi Gud er mer for meg
enn jeg er imot Han.

*

Det man er redd for 

tiltrekker man seg.
Slik gjør Gud det mulig 

å overkomme frykten
for det man ellers ville unngått.

*

Gud sa:
All lidelse som ble påført deg
skjedde ved et uhell.

*

Etter å ha erfart Gud betyr ikke lenger verden noe
og hvis du var selvopptatt spretter du ut
og lar Guds egenskaper skinne gjennom
fordi Gud er for fantastisk
til å bry seg om en illusjon av ditt hjem
og en illusjon av deg selv.

*

Jeg er lykkelig.

Katta åpner øynene sine
og sier seg enig med blikket.

Jeg svever på fire skyer
til himmelriket.

De er trofasthet, sannferdighet,
rettferdighet og tro.

*

Naturbarn, du skjønne,
som ser mine vinger
og brer over deg.

La det være fred mellom oss
som frihetens vinds
varme, dirrende luft.

Kan du se det ikke nytter
å fortære den?
Den svever der fri
som din sjel en gang vil bli.

Klarer du å mestre oppgaven din vel
vil du forenes med altet og få til det
du ønsker av verden, min venn.

Lær av dine venner om spiker og sag.
Lag dine vyer fra øverste lag.
Spis dine drømmer og la det stå til.
Bevis for deg selv du får det til.

Kom til slutt fram med ønsket om freden.
Kjærlighetsevnen er gaven din til slutt,
vennen.

Hilsen din engel Gabriel

*

Jeg vil lage 

et kjærlig lys av død;

en mørk stripe

i et lukket mausoleum.

Endre fargene jeg går med

til de kler kroppen i storm.

Jeg angrer i grålysningen

av ydmykhet klesbyttene,

min dødsdom.

*

Jesus viser seg på loftet i slottet mitt.
Jeg hører klart hans stemme
og føler nærværet.

Hans tilstedeværelse fyller luften
så sommerfugler danser av glede.

På utsiden av dette tomme rommet
som er trangt, men høyt under taket
er det diamanter på gesimsen.

*

Jeg kaster den sorte sekken
og vandrer ute blandt trær

med saft i.

Bahai symbolers betydning

SJEL OG ÅND:

Det finnes fem typer ånd: For det første, den vegetabilske ånd, som er kraften som forårsaker vekst; for det andre, den animalske ånd, som er kraften som gir sanselighet; for det tredje, den menneskelige ånd, som er den rasjonelle sjelen; for det fjerde, troens ånd, som er kraften av Guds nåde; og for det femte, Den Hellige Ånd, som er kraften som gjør Guds manifestasjoner distinkte fra andre vesener.”  

Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, s. 143 

"Sjelen og ånden er det samme. Sjelen er menneskets essens, ånden er det som beveger sjelen. Sjelen har sin begynnelse i denne verden, og i den neste fortsetter den sin reise." 

Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, s. 213

Menneskets ånd, som er den rasjonelle sjelen, er lyset som opplyser kroppen og gjør den i stand til å forstå og tilegne seg kunnskap. Det er gjennom ånden at mennesket kan forstå universets mysterier og realiteten av sin egen sjel. 

Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, s. 207

For ånden er det naturlig å orienterer seg mot det guddommelig kunnskaps lys. Sjelen er imidlertid mottakeren av åndens lys, og det er gjennom sjelens forbindelse til ånden at man blir bevisst på sannheten."  Bahá’u’lláh, De syv daler

Vi er alle avhengige av livets ånd, for åndens pust opprettholder sjelen. Det er ånden som gir liv til kroppen og bringer lys til menneskets hjerte.  

Bahá’u’lláh, De skjulte ord, arabisk nr. 22

Sjelen er som solen, og ånden er som strålene som utgår fra den. Akkurat som strålene er uatskillelige fra solen, er ånden uatskillelig fra sjelen.

Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, s. 208

Gjennom åndens kraft er mennesket i stand til å oppdage tingenes realitet. Ånden gir liv til kroppen, og til gjengjeld får ånden sin næring fra Den Hellige Ånds pust.

Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá, s. 126

Menneskets ånd og sjel fortsetter å eksistere etter at de forlater kroppen. De utvikler seg i fullkommenhet og oppnår større krefter, større forståelse og større glede.

Some Answered Questions, s. 233

LAMPE OG LYS:

Ånden er lampen; sinnet er lyset som skinner fra lampen. Sinnet er den menneskelige ånds kraft. Sinnet er åndens fullkommenhet og dens essensielle kvalitet, slik solens stråler er solens essensielle nødvendighet.

LYS: Kunnskap, visdom, guddommelig nærvær, sannhet.

ILD OG LYS:

Lyset av ild: På noen måter kan symbolikken av ild være knyttet til lys, hvor lyset representerer Guds kunnskap og veiledning. Akkurat som ild gir lys i mørket, hjelper det guddommelige lyset til å opplyse menneskehetens vei.

Lys som et åndelig symbol: Lys brukes ofte som et symbol på guddommelig veiledning, kunnskap og sjelens opplysning. Åndelig lys representerer sannheten i Guds lære, "hjertets lys", og den åndelige oppvåkningen som skjer når en person vender seg mot Gud og søker opplysning.

Denne forskjellen mellom ild og lys samsvarer med den bredere dualiteten i mange religiøse tradisjoner, hvor materielle og åndelige krefter ofte representeres som motsetninger. Ild (det jordiske, materielle) er noe som kan fortære og ødelegge, mens lys (det åndelige) er noe som nærer og opplyser.

Dette er en påminnelse om at i den åndelige reisen må man overskride de jordiske "ildene" av materiell tilknytning og begjær for å omfavne "lyset" av guddommelig kunnskap og veiledning. Det er en kraftfull metafor for den transformative prosessen som Bahá'íer tror fører til sann indre fred og opplysning. Faste er opplysning, bønn er lys.

ILD:

Renselse, guddommelig kjærlighet, dom, prøvelser.

Ild av kjærlighet og hengivenhet: "Kjærlighetens ild" er et sterkt symbol i Bahá'í-skriftene og representerer en dyp, brennende kjærlighet til Gud, som fører til åndelig transformasjon. Den sees ofte som en kraft som renser og foredler sjelen, akkurat som ild foredler gull. Denne ilden kan brenne bort egoet og selviske ønsker, slik at en person kan komme nærmere Gud.

Ild av uvitenhet: På den motsatte siden brukes "uvitenhetens ild" for å symbolisere uvitenhetens destruktive og fortærende natur, spesielt uvitenhet om åndelige sannheter. Denne ilden fører mennesker til lidelse og kan forvrenge deres forståelse, på samme måte som ild kan brenne og ødelegge hvis den ikke kontrolleres.

Begjær: I noen av Bahá'u'lláhs skrifter brukes ild som et symbol på de intense materielle ønskene og lidenskapene som binder mennesker til den jordiske tilværelsen. Disse fysiske begjær, drevet av egoet og selvet, kan sees på som en "ild" som brenner sjelen, og holder den tilknyttet den materielle verden og langt fra den åndelige sannheten.

Renselse: Ild brukes også symbolsk i forhold til renselse. Akkurat som ild renser fysiske stoffer, symboliserer det den åndelige renselsen av sjelen. Det kan sees på som en transformasjonskraft, som brenner bort urenheter og avslører åndens essensielle renhet.

Guds vrede: Det finnes også ideen om en "ild av Guds vrede," men dette er ikke i den hevngjerrige betydningen som ofte blir fremstilt i eldre religiøse tekster. I Bahá'í-troen handler Guds vrede mer om konsekvensene av å vende seg bort fra det Guddommelige, noe som fører til den brennende angsten av åndelig adskillelse.

SOL; MÅNE OG STJERNER:

Sol: Guddommelig opplysning, Guds veiledning, sannhet, Guds Manifestasjon.

Begrepene "sol", "måne" og "stjerner" symboliserer primært Guds Profeter, de hellige og deres følgesvenner, de lysvesener hvis kunnskaps lys har opplyst de synlige og usynlige verdenene. Disse vesenene har en opphøyd posisjon.

I en annen betydning representerer disse begrepene de lover og lærdommer som er etablert og proklamert i hver dispensasjon, som for eksempel lovene om bønn og faste. Ettersom faste øker kroppens varme, har den derfor blitt sammenlignet med solens lys, og ettersom nattens bønn forfrisker mennesket, har den blitt sammenlignet med månens stråleglans.

Med ordene «solen skal formørkes, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle fra himmelen» menes de lærdes avvik fra den rette vei og opphevelsen av lover som er fast etablert gjennom guddommelig åpenbaring.

Når himmelen skal kløves i to.»: Med «himmel» menes himmelen for guddommelig åpenbaring, som blir opphøyd med hver Manifestasjon og revet i stykker med hver påfølgende. Med «kløves i to» menes at den tidligere tidsalderen blir erstattet og annullert.

Hans Sol gir stadig lys, og hans nådes skyer er fylt med medlidenhetens vann, som han vanner hjertene til alle som setter sin lit til ham med. Hans forfriskende bris bærer alltid helbredelse i sine vinger til menneskenes tørste sjeler!

«Og da skal tegnet på Menneskesønnen vise seg på himmelen.» Med disse ordene menes at når solen av de himmelske lærdommene er blitt formørket, stjernene av de guddommelig fastsatte lover har falt, og månen av sann kunnskap – menneskehetens oppdrager – er blitt tilslørt; når rettledningens og lykksalighetens faner er blitt snudd på hodet, og sannhetens og rettferdighetens morgen har sunket i nattens mørke, da skal tegnet på Menneskesønnen vise seg på himmelen.

Med «himmel» menes den synlige himmelen, ettersom når timen nærmer seg hvor rettferdighetens himmelske dagstjerne skal åpenbares, og den guddommelige ledelsens Ark skal seile på herlighetens hav, vil en stjerne vise seg på himmelen og forkynne for folket ankomsten av dette mest strålende lys.

På samme måte skal en stjerne vise seg i den usynlige himmel, som for jordens folk vil opptre som en forløper for frembruddet av den sanne og opphøyde Morgen. Disse to tegnene, i den synlige og den usynlige himmel, har kunngjort åpenbaringen av hver av Guds Profeter, slik det vanligvis er blitt trodd.

«Gud kunngjør for deg Yaḥyá, som skal bære vitnesbyrd om Guds Ord, og være en stor og ren en.» Med begrepet «Ord» menes Jesus, hvis komme Yaḥyá forutsa. Videre står det skrevet i de himmelske skrifter: «Johannes Døperen forkynte i Judeas ørken og sa: Omvend dere, for himmelriket er nær!» Med Johannes menes Yaḥyá.

«Og da skal alle jordens stammer sørge, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.» Disse ordene betyr at i de dager vil menneskene sørge over tapet av den guddommelige skjønnhetens Sol, kunnskapens Måne og den guddommelige visdommens Stjerner. Deretter vil de skue ansiktet til den lovede, den elskede Skjønnhet, som stiger ned fra himmelen og rir på skyene.

Med dette menes at den guddommelige Skjønnhet vil åpenbares fra himmelen av Guds vilje og tre frem i den menneskelige skikkelses form. Begrepet «himmel» betegner høyhet og opphøyelse, ettersom det er setet for åpenbaringen av disse Hellige Manifestasjoner, de gamle herlighetens Morgengry. Disse urgamle Vesener, selv om de blir født fra sine mødres liv, har i virkeligheten steget ned fra himmelen av Guds vilje. Selv om de bor på denne jorden, er deres sanne tilholdssted herlighetens tilfluktssteder i de høyere riker. Mens de vandrer blant mennesker, svever de i himmelen av den guddommelige nærhet. Uten føtter går de åndens vei, og uten vinger stiger de til de opphøyde høyder av guddommelig enhet. Med hvert flyktige åndedrag krysser de rommets uendelighet, og i hvert øyeblikk gjennomvandrer de de synlige og usynlige riker.

På deres troner er det skrevet: «Intet hindrer Ham fra å være opptatt med noe annet»; og på deres seter er det inngravert: «Sannelig, Hans veier er forskjellige hver dag.» De blir sendt ut gjennom den overstrålende kraften til Den Eviggamle, og blir oppreist ved den opphøyde viljen til Gud, den mektigste Konge.
Dette er hva som menes med ordene: «komme på himmelens skyer.»

SOLENS STRÅLER:

Sinnet er åndens fullkommenhet og dens essensielle egenskap, slik solens stråler er solens nødvendige essens.

Akkurat som solstrålene bringer lys og varme til verden, bringer den guddommelige åpenbaringen fra Guds Sendebud åndelig opplysning til menneskeheten. Strålene symboliserer hvordan Guds veiledning når og nærer sjelene.

Selv om solen har mange stråler, kommer de alle fra samme kilde. Dette illustrerer den guddommelige sannhets enhet og alle religioners enhet.

Akkurat som sollyset gir liv til planter og lar dem vokse, når Guds egenskaper (kjærlighet, barmhjertighet, visdom) menneskeheten og hjelper sjelen med å utvikle seg.

Strålene kan symbolisere hvordan mennesker reflekterer Guds lys i henhold til sin kapasitet. Akkurat som noen objekter absorberer eller reflekterer mer lys, mottar og utstråler sjeler som vender seg mot Gud mer åndelig innsikt.

TRE OG FRUKT:

Ånden er treet, og sinnet er frukten. Også gjerninger, guddommelig åpenbaring og dyp forståelse er frukter av ånden.

Adam er Adams ånd, og Eva er Hans sjel; treet er den menneskelige verden, og slangen er den tilknytningen til denne verden som utgjør synd.

Guds Manifestasjoner (profetene) er som "Livets tre", hvis frukter er guddommelige lære.

Alle mennesker er som grener og blader på ett tre, noe som understreker menneskehetens enhet.

Hjertet sammenlignes med et tre som må dyrkes med åndelige dyder for å bære gode frukter.

Gjerninger er som frø, som vokser til trær som bærer enten søte eller bitre frukter, avhengig av deres natur – konsekvensene av handlinger.

I kristendommen er treet ofte symbolsk for liv, kunnskap og åndelig vekst. "Livets tre" er et sentralt bibelsk symbol som representerer evig liv. I hinduismen representerer treet livets syklus og gjenfødelse. Treet er nevnt i Koranen som et symbol på liv, visdom og renhet. I buddhismen er treet et symbol på oppvåkning, visdom og potensialet for åndelig vekst.

VIN:

Åndelig glede, guddommelig kunnskap, åpenbaring.

I Bahá'í-troen brukes vin ofte metaforisk for å symbolisere guddommelig kunnskap, åndelig beruselse og gleden av å oppleve Guds nærvær. Dette ligner noen kristne tolkninger hvor vin representerer Den Hellige Ånd eller guddommelig kjærlighet, slik som i nattverden.

Baha'u'lláh åpenbaring er ikke er en enkel samling av lover eller regler, men en kraftfull åndelig drikk som kan gi en intens og høyverdig åndelig opplevelse som kan transformere mennesker, gi styrke og visdom, og lede dem mot en dypere forståelse av Gud og av deres eget åndelige potensial. Denne vinen kan også representere den åndelige "styrken" og "makten" som Baha'u'lláh bringer med sin lære, og hvordan denne kraften kan ryste det gamle og åpne for noe nytt, akkurat som å bryte et segl og åpne en flaske vin. 

Baha'u'lláhs åpenbaring er en livgivende kraft som ikke bare handler om lovgivning eller regler, men om å gi menneskene en dypere, mer essensiell åndelig opplevelse som kan føre til transformasjon og vekst. I mange religiøse tradisjoner, inkludert i Bahá'í-tradisjonen, er vin et symbol på åndelig erkjennelse og åpenbaring. På samme måte som vin kan være noe som er gjæret og modnet over tid for å få sin fulle smak, kan "vin" i denne sammenhengen referere til de dype åndelige innsiktene og sannhetene som Baha'u'lláh har åpenbart for menneskeheten.

SKYER:

"Menneskesønnen skal komme i himmelens skyer." "På den dag skal himmelen kløyves av skyene."

Skyer symboliserer, i én betydning, de tingene som er i strid med menneskers vante veier og ønsker. De betegner opphevelsen av lover, avskaffelsen av tidligere dispensasjoner, opphevelsen av ritualer og skikker, samt opphøyelsen av de trofaste og ulærde over de lærde motstanderne av troen.

Skyer kan også bety tvil og usanne forestillinger som hindrer sjelene i å gjenkjenne lyset fra den guddommelige Lysbærer. Skjult visdom, tilsløring av guddommelig sannhet, Manifestasjoner som kommer uventet.

ENGLER:

Med engler menes de som, styrket av Åndens kraft, har fortært alle menneskelige trekk og begrensninger i Guds kjærlighets ild, og som har ikledd seg egenskapene til de høyeste Vesener og kjerubene. Baha'u'lláh

Engler er Guds stadfestelser og Hans himmelske krefter. 'Abdu'l-Bahá

Sannelig, Guds nådes engler stiger ned over dem som står faste i Hans Pakt, og de himmelske hærskarer kommer dem til hjelp.

Englene i den opphøyde forsamling lovpriser deg, de priser deg og sier:

"O Herre, vår Gud! Vi opphøyer Deg og velsigner Deg for det Du har skjenket Dine elskede."

I islam er englene skapninger som utfører Guds befalinger. De har ikke fri vilje og er budbringere av Allahs vilje. Jibril (Gabriel) er den mest fremtredende engelen i Islam.

MANNA:

Bahá’u’lláh og ‘Abdu’l-Bahá omtaler manna som guddommelig visdom og åndelig kunnskap gitt av Gud gjennom Hans Manifestasjoner. Akkurat som fysisk manna næret israelittene, er den åndelige "mannaen" den veiledning og åpenbaring som nærer sjelen.

For eksempel sammenligner Bahá’u’lláh i Visshetens Bok læren til hvert nytt Sendebud fra Gud med fersk manna – en himmelsk føde som opprettholder dem som tar imot den.

Johannes 6:48-51:
"Jeg er livets brød. Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde. Dette er det brød som kommer ned fra himmelen, for at et menneske skal spise av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve i all evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv."

HAV: 

Havet blir ofte brukt som en metafor for guddommelig kunnskap og visdom. Bahá'u'lláh, grunnleggeren av Bahá'í-troen, inviterer troende til å dykke ned i Hans ord for å avdekke skjult visdom:

"Dykk ned i havet av Mine ord, så dere kan avsløre dets hemmeligheter, og oppdage alle visdommens perler som ligger skjult i dets dyp."

"Stol på Guds nåde. Se ikke på deres egne evner, for den guddommelige gaven kan forvandle en dråpe til et hav; den kan gjøre et lite frø til et høyt tre. Sannelig, de guddommelige gavene er som havet, og vi er fiskene i det havet."

VANN: Vann symboliserer liv, renselse og guddommelig nåde. Abdu'l-Bahá forklarer at vann representerer årsaken til evig liv, og han likestiller det med kunnskap og Den Hellige Ånd:

"Vann symboliserer livets vann, som er kunnskap, og ild er Guds kjærlighets ild; derfor må mennesket døpes med livets vann, Den Hellige Ånd og ild fra Riket."

Troende blir oppfordret til å se seg selv som dråper fra samme hav, som understreker menneskehetens enhet.

Vann er et symbol på Allahs barmhjertighet og nåde i islam, og det er essensielt for renselse før bønn. Det symboliserer også livet, da Allah er den ultimate kilden til alt næring.

TERSKEL:

Representerer overgangen, endringen eller grensen mellom de materielle og åndelige rikene. Det betyr øyeblikket eller stedet hvor et individ går inn i et nytt stadium av forståelse, åndelig oppvåkning eller transformasjon. Terskelen kan også representere overgangen til en ny åpenbaring, en ny tidsepoke for guddommelig åpenbaring, eller en dypere forståelse av Guds vilje.

For eksempel, når man går inn i et hus eller et hellig rom, kan det symbolisere en persons overgang til åndelig opplysning eller en nærmere forbindelse med Gud. Terskelen representerer øyeblikket når man beveger seg bort fra verdslige bekymringer og er forberedt på å tre inn i et dypere, mer meningsfullt forhold til det guddommelige. Det er overgangen fra uvitenhet eller separasjon til åndelig bevissthet og enhet med Gud og andre. Det kan bety øyeblikket for forpliktelse til et høyere formål eller en åndelig reise. Overgangen fra materialisme til spiritualitet, fra mørke til lys, og fra ego-drevet selv til et mer uselvisk, tjenende liv.

STJERNE:

NI-PUNKTS STJERNE: Et symbol på vår tro. Ni år etter kunngjøringen av Báb i Shiraz, mottok Bahá'u'lláh sin kall til misjon i fengselet i Teheran. Ni, som det høyeste enkelt-sifrede tallet, symboliserer fullstendighet. Siden Bahá'í-troen hevder å være oppfyllelsen av forventningene til alle tidligere religioner, gjenspeiler dette symbolet, som for eksempel i ni-sidede Bahá'í-templer, den følelsen av oppfyllelse og fullstendighet.

De to fem-punkts stjernene representerer Báb og Bahá'u'lláh, de to Guds Sendebud for denne tiden.

SLANGE: Bedrag, materiell tilknytning, ondskap (i visse sammenhenger).

I hinduismen: Slanger blir æret og har guddommelig betydning i mange myter. Slanger symboliserer også kundalini, eller åndelig energi.

SÅKORN: Tro, åndelig potensial, Guds Ord.

VINGÅRD: De troendes fellesskap, religionens verden.

KLIPPE: Styrke, fasthet i troen, Kristus (i kristendommen).

FJELL: Guddommelig åpenbaring, nærhet til Gud, åndelig opphøyelse.

REGN: Åpenbaring, barmhjertighet, åndelig fornyelse.

VIND: Den Hellige Ånd, forandring, guddommelig inngripen.

HONNING: Guddommelig sødme, visdom, belønning.

LAM: Uskyld, Kristus (i kristendommen), offer.

LØVE: Makt, guddommelig autoritet, mot.

GJETER: Veileder, profet, Kristus, guddommelig lederskap.

SVERD: Guds rettferdighet og sannhetens makt til å skille falskhet fra virkelighet.

TEMPEL: Kroppen, hjertet, Guds bolig.

GRAV: Åndelig død, likegyldighet, uvitenhet.

OPPSTANDELSE: Åndelig oppvåkning, fornyelse av troen.

BRUD: Pakt med Gud, forening mellom menneskeheten og det guddommelige.

KLEDNING: Åndelige egenskaper og aura.

DE HØYESTE TINDER: De høyeste åndelige nivåer.

SATAN: Det lavere selv.

Bahai symbols and their meaning

SOUL AND SPIRIT:

There are five kinds of spirit: first, the vegetable spirit, which is the power that causes growth; second, the animal spirit, which is the power that bestows sensibility; third, the human spirit, which is the rational soul; fourth, the spirit of faith, which is the power of the grace of God; and fifth, the Holy Spirit, which is the power that makes the manifestations of God distinct from other beings.”

— ‘Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, p. 143

"The soul and the spirit are the same thing. The soul is that which is the essence of human beings, the spirit that which moves the soul. The soul has its beginning in this world, and in the next world, it continues its journey."
— ‘Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, p. 213

"The spirit of man, which is the rational soul, is the light which illuminates the body and makes it capable of understanding and acquiring knowledge. It is through the spirit that man can come to understand the mysteries of the universe and the reality of his own soul."

‘Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, p. 207

The spirit, by its very nature, is inclined toward the light of divine knowledge. The soul, however, is the receptacle of the spirit’s light, and it is through the soul’s connection to the spirit that one becomes aware of truth."

Bahá’u’lláh, The Seven Valleys

"We are all in need of the spirit of life, for the breath of the spirit sustains the soul. It is the spirit which gives life to the body and brings light to the heart of man."
— Bahá’u’lláh, The Hidden Words, Arabic No. 22

“The soul is as the sun, and the spirit is as the rays which emanate from it. Just as the rays are inseparable from the sun, so too is the spirit inseparable from the soul.”
— ‘Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, p. 208

“Through the power of the spirit, man is able to discover the realities of things. The spirit gives life to the body, and in turn, the spirit receives its sustenance from the breath of the Holy Spirit.”

— Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá, p. 126

“The spirit and the soul of man continue to exist after departing from the body… It progresses in perfections and attains to greater powers, greater understanding, and greater joy.”

— Some Answered Questions, p. 233

LAMP AND LIGHT:

Spirit is the lamp; mind is the light which shines from the lamp. The mind is the power of the human spirit. Mind is the perfection of the spirit and is its essential quality, as the sun’s rays are the essential necessity of the sun.

LIGHT: Knowledge, wisdom, divine presence, truth.

FIRE VERSUS LIGHT

Light of Fire: In some ways, the symbolism of fire can be connected to light, where the light represents the knowledge and guidance of God. Just as fire provides light in the darkness, the divine light helps illuminate the path for humanity.

Light as a Spiritual Symbol: Light, on the other hand, is often used as a symbol of divine guidance, knowledge, and the illumination of the soul. Spiritual light represents the truth of God's teachings, the "light of the heart," and the spiritual awakening that comes when a person turns toward God and seeks enlightenment. Bahá'u'lláh often speaks of the "light of His Revelation" as something that brings clarity and understanding to those who seek it.

This distinction between fire and light aligns with the broader duality in many religious traditions where material and spiritual forces are often represented by opposites. Fire (the earthly, material) is something that can consume and destroy, whereas light (the spiritual) is something that nourishes and enlightens.

This distinction is a reminder that in the spiritual journey, one must transcend the earthly "fires" of material attachment and desire to embrace the "light" of divine knowledge and guidance. It's a powerful metaphor for the transformative process that Bahá'ís believe leads to true inner peace and enlightenment. Fasting is illumination, prayer is light.

FIRE 

Purification, divine love, judgment, trials.

Fire of Love and Devotion: The "fire of love" is a powerful symbol in Bahá'í writings, representing a deep, burning love for God, which leads to spiritual transformation. It is often seen as a force that purifies and refines the soul, just as fire refines gold. This fire can burn away the ego and selfish desires, allowing a person to grow closer to God.

Fire of Ignorance: On the opposite end, the "fire of ignorance" is used to symbolise the destructive and consuming nature of ignorance, particularly ignorance of spiritual truths. This fire leads people to suffer and can distort their understanding, much like how fire can burn and destroy if not controlled. 

Desire: In some of Bahá'u'lláh's writings, fire is used to symbolise the intense material desires and passions that bind humans to the earthly plane. These physical desires, driven by the ego and the self, can be seen as a "fire" that burns the soul, keeping it in a state of attachment to the material world and far from spiritual truth.

Purification and Transformation: In the Bahá'í context, fire is also used symbolically in relation to purification. Just as fire purifies physical substances, it symbolises the spiritual purification of the soul. It can be seen as a transformative force, burning away impurities and revealing the essential purity of the spirit.

The Fire of God's Wrath: There is also the idea of a "fire of God's wrath," but this is not in the vengeful sense often depicted in older religious texts. In the Bahá'í Faith, God's wrath is more about the consequences of turning away from the Divine, leading to the burning anguish of spiritual separation.

SUN, MOON AND STARS:

Sun: Divine illumination, God’s guidance, truth, Manifestation of God.

The terms “sun,” “moon,” and “stars” primarily signify the Prophets of God, the saints, and their companions, those Luminaries, the light of Whose knowledge hath shed illumination upon the worlds of the visible and the invisible. These beings have a lofty position. In another sense, by the terms “sun,” “moon,” and “stars” are meant such laws and teachings as have been established and proclaimed in every Dispensation, such as the laws of prayer and fasting. Inasmuch as fasting cause the heat of the body to increase, it hath therefore been likened unto the light of the sun; and as the prayer of the night-season refresh man, it hath been compared unto the radiance of the moon. By the words “the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light, and the stars shall fall from heaven” is intended the waywardness of the divines, and the annulment of laws firmly established by divine Revelation.                

"When the heaven shall be cloven asunder.”:By “heaven” is meant the heaven of divine Revelation, which is elevated with every Manifestation, and rent asunder with every subsequent one. By “cloven asunder” is meant that the former Dispensation is superseded and annulled. 

His Sun giveth Light continually, and the Clouds of His Mercy are full of the Waters of Compassion with which He waters the hearts of all who trust in Him. His refreshing Breeze ever carries healing in its wings to the parched souls of men!

And then shall appear the sign of the Son of man in heaven. By these words it is meant that when the sun of the heavenly teachings hath been eclipsed, the stars of the divinely established laws have fallen, and the moon of true knowledge—the educator of mankind—hath been obscured; when the standards of guidance and felicity have been reversed, and the morn of truth and righteousness hath sunk in night, then shall the sign of the Son of man appear in heaven. By “heaven” is meant the visible heaven, inasmuch as when the hour draweth nigh on which the Daystar of the heaven of justice shall be made manifest, and the Ark of divine guidance shall sail upon the sea of glory, a star will appear in the heaven, heralding unto its people the advent of that most great light. In like manner, in the invisible heaven a star shall be made manifest who, unto the peoples of the earth, shall act as a harbinger of the break of that true and exalted Morn. These twofold signs, in the visible and the invisible heaven, have announced the Revelation of each of the Prophets of God, as is commonly believed.

“God announceth Yaḥyá to thee, who shall bear witness unto the Word from God, and a great one and chaste.” By the term “Word” is meant Jesus, Whose coming Yaḥyá foretold. Moreover, in the heavenly Scriptures it is written: “John the Baptist was preaching in the wilderness of Judea, and saying, Repent ye: for the Kingdom of heaven is at hand.” By John is meant Yaḥyá.

“And then shall all the tribes of the earth mourn, and they shall see the Son of man coming in the clouds of heaven with power and great glory.” These words signify that in those days men will lament the loss of the Sun of the divine beauty, of the Moon of knowledge, and of the Stars of divine wisdom. Thereupon, they will behold the countenance of the promised One, the adored Beauty, descending from heaven and riding upon the clouds. By this is meant that the divine Beauty will be made manifest from the heaven of the will of God, and will appear in the form of the human temple. The term “heaven” denoteth loftiness and exaltation, inasmuch as it is the seat of the revelation of those Manifestations of Holiness, the Daysprings of ancient glory. These ancient Beings, though delivered from the womb of their mother, have in reality descended from the heaven of the will of God. Though they be dwelling on this earth, yet their true habitations are the retreats of glory in the realms above. Whilst walking amongst mortals, they soar in the heaven of the divine presence. Without feet they tread the path of the spirit, and without wings they rise unto the exalted heights of divine unity. With every fleeting breath they cover the immensity of space, and at every moment traverse the kingdoms of the visible and the invisible. Upon their thrones is written: “Nothing whatsoever keepeth Him from being occupied with any other thing”; and on their seats is inscribed: “Verily, His ways differ every day.” They are sent forth through the transcendent power of the Ancient of Days, and are raised up by the exalted will of God, the most mighty King. This is what is meant by the words: “coming in the clouds of heaven.”

RAYS OF THE SUN:

Mind is the perfection of the spirit and is its essential quality, as the sun’s rays are the essential necessity of the sun.

Just as the rays of the sun bring light and warmth to the world, divine revelation from God’s Messengers brings spiritual illumination to humanity. The rays symbolize how God's guidance reaches and nourishes souls.

While the sun has many rays, they all come from the same source. This illustrates the unity of divine truth and the oneness of all religions.

Just as sunlight gives life to plants and allows them to grow, God’s attributes (love, mercy, wisdom) reach humanity and help the soul develop.

The rays can symbolise how humans reflect God’s light according to their capacity. Just as some objects absorb or reflect more light, souls that turn toward God receive and radiate more spiritual insight.

TREE AND FRUITS

Spirit is the tree, and the mind is the fruit. 
Also deeds, divine revelation and deep understanding are fruits of the spirit.

Adam is the spirit of Adam, and Eve is His soul; the tree is the human world, and the serpent is that attachment to this world which constitutes sin.

The Manifestations of God (prophets) as the "Tree of Life," whose fruits are divine teachings. All people are like branches and leaves of one tree, emphasising the oneness of humanity. The heart is compared to a tree that must be cultivated with spiritual virtues to bear good fruit. Deeds are like seeds, growing into trees that bear either sweet or bitter fruit, depending on their nature. Consequences of actions. 

In Christianity the tree is often symbolic of life, knowledge, and spiritual growth. The "Tree of Life" is a key biblical symbol representing eternal life. In Hinduism the tree represents the cycle of life and rebirth. The tree is mentioned in the Qur'an as a symbol of life, wisdom, and purity. In Buddhism the tree is a symbol of awakening, wisdom, and the potential for spiritual growth.

WINE: Spiritual joy, divine knowledge, revelation.

In the Bahá'í Faith, wine is often used metaphorically to symbolize divine knowledge, spiritual intoxication, and the joy of experiencing God's presence. This is similar to some Christian interpretations where wine represents the Holy Spirit or divine love, such as in the Eucharist. 

Baha'u'lláh's revelation is not a simple collection of laws or rules, but a powerful spiritual drink that can provide an intense and high-quality spiritual experience capable of transforming people, giving them strength and wisdom, and leading them toward a deeper understanding of God and their own spiritual potential. This wine can also represent the spiritual "strength" and "power" that Baha'u'lláh brings with His teachings, and how this power can shake the old and open the way for something new, just like breaking a seal and opening a bottle of wine.

Baha'u'lláh's revelation is a life-giving force that is not just about legislation or rules but about offering people a deeper, more essential spiritual experience that can lead to transformation and growth. In many religious traditions, including the Bahá'í tradition, wine is a symbol of spiritual recognition and revelation. Just as wine can be something that has fermented and matured over time to reach its full flavor, "wine" in this context can refer to the deep spiritual insights and truths that Baha'u'lláh has revealed to humanity.

VEIL: 

“Knowledge is the most grievous veil between man and his Creator.” Knowledge is of two kinds: Divine and Satanic. One welleth out from the fountain of divine inspiration; the other is but a reflection of vain and obscure thoughts. The source of the former is God Himself; the motive-force of the latter the whisperings of selfish desire.

CLOUDS:

Hidden wisdom, veiling of divine truth, Manifestations appearing unexpectedly.

"The Son of man shall come in the clouds of heaven. Clouds: Those things that are contrary to the ways and desires of men. They signify, in one sense, the annulment of laws, the abrogation of former Dispensations, the repeal of rituals and customs current amongst men, the exalting of the illiterate faithful above the learned opposers of the Faith. In another sense, they mean the appearance of that immortal Beauty in the image of mortal man, with such human limitations as eating and drinking, poverty and riches, glory and abasement, sleeping and waking, and such other things as cast doubt in the minds of men, and cause them to turn away. All such veils are symbolically referred to as “clouds.”

"On that day shall the heaven be cloven by the clouds.” Even as the clouds prevent the eyes of men from beholding the sun, so do these things hinder the souls of men from recognising the light of the divine Luminary. 

ANGELS:

“And He shall send His angels.…” By “angels” is meant those who, reinforced by the power of the spirit, have consumed, with the fire of the love of God, all human traits and limitations, and have clothed themselves with the attributes of the most exalted Beings and of the Cherubim. 

Indeed the angels of Gods grace descend upon those who are firm in His Covenant, and the heavenly hosts come to their aid.

The angels of the concourse of high magnify thee, praising thee and saying: O Lord our God! We extol Thee and bless Thee, for that which Thou hast bestowed upon Thy loved ones.

In Islam: Angels are created beings who carry out God’s commands. They do not have free will and are messengers of Allah’s will. Jibril (Gabriel) is the most prominent angel in Islam.

MANNA:

Bahá’u’lláh and ‘Abdu’l-Bahá refer to manna as divine wisdom and spiritual knowledge given by God through His Manifestations. Just as physical manna nourished the Israelites, spiritual "manna" is the guidance and revelation that nourishes the soul.

For example, in The Book of Certitude, Bahá’u’lláh compares the teachings of each new Messenger of God to fresh manna—heavenly food that sustains those who accept it. 

John 6:48 I am the bread of life. Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died. This is the bread which cometh down out of heaven, that a man may eat thereof, and not die. I am the living bread which came down out of heaven: If any man eat of this bread, he shall live for ever and the bread which I will give is my flesh, for the life of the world.​

OCEAN:

The ocean is frequently used as a metaphor for divine knowledge and wisdom. "Immerse yourselves in the ocean of My words, that ye may unravel its secrets, and discover all the pearls of wisdom that lie hid in its depths." 

"Trust in the favor of God. Look not at your own capacities, for the divine bestowal can transform a drop into an ocean; it can make a tiny seed a lofty tree. Verily, divine bestowals are like the sea, and we are the fishes of that sea." 

Water symbolizes life, purification, the holy spirit and divine grace. 

"Water symbolizes the water of life, which is knowledge, and fire is the fire of the love of God; therefore, man must be baptised with the water of life, the Holy Spirit and the fire of the love of the Kingdom."

The sea is often mentioned in Bahá'í writings as a symbol of unity and the vastness of divine wisdom. ​

"Wherefore, O ye beloved of the Lord, bestir yourselves, do all in your power to be as one, to live in peace, each with the others: for ye are all the drops from but one ocean."

Water is a symbol of Allah’s mercy and grace in Islam and it is essential for purification before prayers. It also symbolises life, as Allah is the ultimate source of all sustenance.

RAIN: Revelation, mercy, spiritual renewal.

THRESHOLD:

Represent the point of transition, change, or the boundary between the material and spiritual realms. It signifies the moment or place where an individual enters into a new stage of understanding, spiritual awakening, or transformation. The threshold can also represent the crossing into a new dispensation, a new era of divine revelation, or a deeper understanding of God's will.

For instance, entering a house or a sacred space may symbolise a person’s passage into spiritual enlightenment or a closer connection to God. The threshold represents the moment when one moves beyond worldly concerns and is prepared to step into a deeper, more meaningful relationship with the divine. To move from the state of ignorance or separation to the realm of spiritual awareness and unity with God and others. It can signify the moment of commitment to a higher purpose or spiritual journey.The transition from materialism to spirituality, from darkness to light, and from the ego-driven self to a more selfless, service-oriented life.

STAR:

NINE POINTED STAR: A simple nine-pointed star is generally used by Bahá'ís as a symbol of their Faith. Nine years after the announcement of the Báb in Shiraz, Bahá'u'lláh received the intimation of His mission in the dungeon in Teheran. Nine, as the highest single-digit number, symbolizes completeness. Since the Bahá'í Faith claims to be the fulfillment of the expectations of all prior religions, this symbol, as used for example in nine-sided Bahá'í temples, reflects that sense of fulfillment and completeness."

The twin five-pointed stars represent the Báb and Bahá'u'lláh, the twin Messengers of God for this age.

THE GREATEST NAME: "Ya Bahá'u'l-Abhá" : O Glory of the all Glorious. Glory means Baha.

ALLA'H-U-ABHA'  : God the All-Glorious.

SERPANT: Deception, material attachment, evil (in some contexts). 

In Hinduism: Snakes (Nagas) are revered and have divine significance in many myths, such as the serpent king Vasuki, who helped churn the ocean for nectar. Snakes also symbolise the kundalini, or spiritual energy.

SEED: Faith, spiritual potential, the Word of God.

VINEYARD: The community of believers, the world of religion.

ROCK: Strength, firmness in faith, Christ (in Christianity).

MOUNTAIN: Divine revelation, closeness to God, spiritual elevation.

WIND: Holy Spirit, change, divine intervention.

HONEY: Divine sweetness, wisdom, reward.

CLOTHING: Spiritual qualities and aura.

THE HIGHEST PEAK: The highest spiritual levels.

SATAN: The lower self in us all.

LAMB: Innocence, Christ (in Christianity), sacrifice.

LION: Power, divine authority, courage.

SHEPARD: Guide, prophet, Christ, divine leadership.

SWORD: Divine judgment and justice, truth dividing falsehood, power of the Word.

TEMPLE: The body, the heart, the dwelling place of God’s presence.

GRAVE: Spiritual death, heedlessness, ignorance.

RESURRECTION: Spiritual awakening, renewal of faith.

BRIDE: Covenant with God, union between humanity and divinity.