Bahai symboler

SJEL OG ÅND:

Det finnes fem typer ånd: For det første, den vegetabilske ånd, som er kraften som forårsaker vekst; for det andre, den animalske ånd, som er kraften som gir sanselighet; for det tredje, den menneskelige ånd, som er den rasjonelle sjelen; for det fjerde, troens ånd, som er kraften av Guds nåde; og for det femte, Den Hellige Ånd, som er kraften som gjør Guds manifestasjoner distinkte fra andre vesener.”  

Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, s. 143

"Sjelen og ånden er det samme. Sjelen er menneskets essens, ånden er det som beveger sjelen. Sjelen har sin begynnelse i denne verden, og i den neste fortsetter den sin reise." 

Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, s. 213

Menneskets ånd, som er den rasjonelle sjelen, er lyset som opplyser kroppen og gjør den i stand til å forstå og tilegne seg kunnskap. Det er gjennom ånden at mennesket kan forstå universets mysterier og realiteten av sin egen sjel. 

Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, s. 207

For ånden er det naturlig å orienterer seg mot det guddommelig kunnskaps lys. Sjelen er imidlertid mottakeren av åndens lys, og det er gjennom sjelens forbindelse til ånden at man blir bevisst på sannheten."  Bahá’u’lláh, De syv daler

Vi er alle avhengige av livets ånd, for åndens pust opprettholder sjelen. Det er ånden som gir liv til kroppen og bringer lys til menneskets hjerte.  

Bahá’u’lláh, De skjulte ord, arabisk nr. 22

Sjelen er som solen, og ånden er som strålene som utgår fra den. Akkurat som strålene er uatskillelige fra solen, er ånden uatskillelig fra sjelen.

Abdu’l-Bahá, Some Answered Questions, s. 208

Gjennom åndens kraft er mennesket i stand til å oppdage tingenes realitet. Ånden gir liv til kroppen, og til gjengjeld får ånden sin næring fra Den Hellige Ånds pust.

Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá, s. 126

Menneskets ånd og sjel fortsetter å eksistere etter at de forlater kroppen. De utvikler seg i fullkommenhet og oppnår større krefter, større forståelse og større glede.

Some Answered Questions, s. 233

LAMPE OG LYS:

Ånden er lampen; sinnet er lyset som skinner fra lampen. Sinnet er den menneskelige ånds kraft. Sinnet er åndens fullkommenhet og dens essensielle kvalitet, slik solens stråler er solens essensielle nødvendighet.

LYS: Kunnskap, visdom, guddommelig nærvær, sannhet.

ILD OG LYS:

Lyset av ild: På noen måter kan symbolikken av ild være knyttet til lys, hvor lyset representerer Guds kunnskap og veiledning. Akkurat som ild gir lys i mørket, hjelper det guddommelige lyset til å opplyse menneskehetens vei.

Lys som et åndelig symbol: Lys brukes ofte som et symbol på guddommelig veiledning, kunnskap og sjelens opplysning. Åndelig lys representerer sannheten i Guds lære, "hjertets lys", og den åndelige oppvåkningen som skjer når en person vender seg mot Gud og søker opplysning.

Denne forskjellen mellom ild og lys samsvarer med den bredere dualiteten i mange religiøse tradisjoner, hvor materielle og åndelige krefter ofte representeres som motsetninger. Ild (det jordiske, materielle) er noe som kan fortære og ødelegge, mens lys (det åndelige) er noe som nærer og opplyser.

Dette er en påminnelse om at i den åndelige reisen må man overskride de jordiske "ildene" av materiell tilknytning og begjær for å omfavne "lyset" av guddommelig kunnskap og veiledning. Det er en kraftfull metafor for den transformative prosessen som Bahá'íer tror fører til sann indre fred og opplysning. Faste er opplysning, bønn er lys.

ILD:

Renselse, guddommelig kjærlighet, dom, prøvelser.

Ild av kjærlighet og hengivenhet: "Kjærlighetens ild" er et sterkt symbol i Bahá'í-skriftene og representerer en dyp, brennende kjærlighet til Gud, som fører til åndelig transformasjon. Den sees ofte som en kraft som renser og foredler sjelen, akkurat som ild foredler gull. Denne ilden kan brenne bort egoet og selviske ønsker, slik at en person kan komme nærmere Gud.

Ild av uvitenhet: På den motsatte siden brukes "uvitenhetens ild" for å symbolisere uvitenhetens destruktive og fortærende natur, spesielt uvitenhet om åndelige sannheter. Denne ilden fører mennesker til lidelse og kan forvrenge deres forståelse, på samme måte som ild kan brenne og ødelegge hvis den ikke kontrolleres.

Begjær: I noen av Bahá'u'lláhs skrifter brukes ild som et symbol på de intense materielle ønskene og lidenskapene som binder mennesker til den jordiske tilværelsen. Disse fysiske begjær, drevet av egoet og selvet, kan sees på som en "ild" som brenner sjelen, og holder den tilknyttet den materielle verden og langt fra den åndelige sannheten.

Renselse: Ild brukes også symbolsk i forhold til renselse. Akkurat som ild renser fysiske stoffer, symboliserer det den åndelige renselsen av sjelen. Det kan sees på som en transformasjonskraft, som brenner bort urenheter og avslører åndens essensielle renhet.

Guds vrede: Det finnes også ideen om en "ild av Guds vrede," men dette er ikke i den hevngjerrige betydningen som ofte blir fremstilt i eldre religiøse tekster. I Bahá'í-troen handler Guds vrede mer om konsekvensene av å vende seg bort fra det Guddommelige, noe som fører til den brennende angsten av åndelig adskillelse.

SOL; MÅNE OG STJERNER:

Sol: Guddommelig opplysning, Guds veiledning, sannhet, Guds Manifestasjon.

Begrepene "sol", "måne" og "stjerner" symboliserer primært Guds Profeter, de hellige og deres følgesvenner, de lysvesener hvis kunnskaps lys har opplyst de synlige og usynlige verdenene. Disse vesenene har en opphøyd posisjon.

I en annen betydning representerer disse begrepene de lover og lærdommer som er etablert og proklamert i hver dispensasjon, som for eksempel lovene om bønn og faste. Ettersom faste øker kroppens varme, har den derfor blitt sammenlignet med solens lys, og ettersom nattens bønn forfrisker mennesket, har den blitt sammenlignet med månens stråleglans.

Med ordene «solen skal formørkes, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle fra himmelen» menes de lærdes avvik fra den rette vei og opphevelsen av lover som er fast etablert gjennom guddommelig åpenbaring.

Når himmelen skal kløves i to.»: Med «himmel» menes himmelen for guddommelig åpenbaring, som blir opphøyd med hver Manifestasjon og revet i stykker med hver påfølgende. Med «kløves i to» menes at den tidligere tidsalderen blir erstattet og annullert.

Hans Sol gir stadig lys, og hans nådes skyer er fylt med medlidenhetens vann, som han vanner hjertene til alle som setter sin lit til ham med. Hans forfriskende bris bærer alltid helbredelse i sine vinger til menneskenes tørste sjeler!

«Og da skal tegnet på Menneskesønnen vise seg på himmelen.» Med disse ordene menes at når solen av de himmelske lærdommene er blitt formørket, stjernene av de guddommelig fastsatte lover har falt, og månen av sann kunnskap – menneskehetens oppdrager – er blitt tilslørt; når rettledningens og lykksalighetens faner er blitt snudd på hodet, og sannhetens og rettferdighetens morgen har sunket i nattens mørke, da skal tegnet på Menneskesønnen vise seg på himmelen.

Med «himmel» menes den synlige himmelen, ettersom når timen nærmer seg hvor rettferdighetens himmelske dagstjerne skal åpenbares, og den guddommelige ledelsens Ark skal seile på herlighetens hav, vil en stjerne vise seg på himmelen og forkynne for folket ankomsten av dette mest strålende lys.

På samme måte skal en stjerne vise seg i den usynlige himmel, som for jordens folk vil opptre som en forløper for frembruddet av den sanne og opphøyde Morgen. Disse to tegnene, i den synlige og den usynlige himmel, har kunngjort åpenbaringen av hver av Guds Profeter, slik det vanligvis er blitt trodd.

«Gud kunngjør for deg Yaḥyá, som skal bære vitnesbyrd om Guds Ord, og være en stor og ren en.» Med begrepet «Ord» menes Jesus, hvis komme Yaḥyá forutsa. Videre står det skrevet i de himmelske skrifter: «Johannes Døperen forkynte i Judeas ørken og sa: Omvend dere, for himmelriket er nær!» Med Johannes menes Yaḥyá.

«Og da skal alle jordens stammer sørge, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.» Disse ordene betyr at i de dager vil menneskene sørge over tapet av den guddommelige skjønnhetens Sol, kunnskapens Måne og den guddommelige visdommens Stjerner. Deretter vil de skue ansiktet til den lovede, den elskede Skjønnhet, som stiger ned fra himmelen og rir på skyene.

Med dette menes at den guddommelige Skjønnhet vil åpenbares fra himmelen av Guds vilje og tre frem i den menneskelige skikkelses form. Begrepet «himmel» betegner høyhet og opphøyelse, ettersom det er setet for åpenbaringen av disse Hellige Manifestasjoner, de gamle herlighetens Morgengry. Disse urgamle Vesener, selv om de blir født fra sine mødres liv, har i virkeligheten steget ned fra himmelen av Guds vilje. Selv om de bor på denne jorden, er deres sanne tilholdssted herlighetens tilfluktssteder i de høyere riker. Mens de vandrer blant mennesker, svever de i himmelen av den guddommelige nærhet. Uten føtter går de åndens vei, og uten vinger stiger de til de opphøyde høyder av guddommelig enhet. Med hvert flyktige åndedrag krysser de rommets uendelighet, og i hvert øyeblikk gjennomvandrer de de synlige og usynlige riker.

På deres troner er det skrevet: «Intet hindrer Ham fra å være opptatt med noe annet»; og på deres seter er det inngravert: «Sannelig, Hans veier er forskjellige hver dag.» De blir sendt ut gjennom den overstrålende kraften til Den Eviggamle, og blir oppreist ved den opphøyde viljen til Gud, den mektigste Konge.
Dette er hva som menes med ordene: «komme på himmelens skyer.»

SOLENS STRÅLER:

Sinnet er åndens fullkommenhet og dens essensielle egenskap, slik solens stråler er solens nødvendige essens.

Akkurat som solstrålene bringer lys og varme til verden, bringer den guddommelige åpenbaringen fra Guds Sendebud åndelig opplysning til menneskeheten. Strålene symboliserer hvordan Guds veiledning når og nærer sjelene.

Selv om solen har mange stråler, kommer de alle fra samme kilde. Dette illustrerer den guddommelige sannhets enhet og alle religioners enhet.

Akkurat som sollyset gir liv til planter og lar dem vokse, når Guds egenskaper (kjærlighet, barmhjertighet, visdom) menneskeheten og hjelper sjelen med å utvikle seg.

Strålene kan symbolisere hvordan mennesker reflekterer Guds lys i henhold til sin kapasitet. Akkurat som noen objekter absorberer eller reflekterer mer lys, mottar og utstråler sjeler som vender seg mot Gud mer åndelig innsikt.

TRE OG FRUKT:

Ånden er treet, og sinnet er frukten. Også gjerninger, guddommelig åpenbaring og dyp forståelse er frukter av ånden.

Adam er Adams ånd, og Eva er Hans sjel; treet er den menneskelige verden, og slangen er den tilknytningen til denne verden som utgjør synd.

Guds Manifestasjoner (profetene) er som "Livets tre", hvis frukter er guddommelige lære.

Alle mennesker er som grener og blader på ett tre, noe som understreker menneskehetens enhet.

Hjertet sammenlignes med et tre som må dyrkes med åndelige dyder for å bære gode frukter.

Gjerninger er som frø, som vokser til trær som bærer enten søte eller bitre frukter, avhengig av deres natur – konsekvensene av handlinger.

I kristendommen er treet ofte symbolsk for liv, kunnskap og åndelig vekst. "Livets tre" er et sentralt bibelsk symbol som representerer evig liv. I hinduismen representerer treet livets syklus og gjenfødelse. Treet er nevnt i Koranen som et symbol på liv, visdom og renhet. I buddhismen er treet et symbol på oppvåkning, visdom og potensialet for åndelig vekst.

VIN:

Åndelig glede, guddommelig kunnskap, åpenbaring.

I Bahá'í-troen brukes vin ofte metaforisk for å symbolisere guddommelig kunnskap, åndelig beruselse og gleden av å oppleve Guds nærvær. Dette ligner noen kristne tolkninger hvor vin representerer Den Hellige Ånd eller guddommelig kjærlighet, slik som i nattverden.

Baha'u'lláh åpenbaring er ikke er en enkel samling av lover eller regler, men en kraftfull åndelig drikk som kan gi en intens og høyverdig åndelig opplevelse som kan transformere mennesker, gi styrke og visdom, og lede dem mot en dypere forståelse av Gud og av deres eget åndelige potensial. Denne vinen kan også representere den åndelige "styrken" og "makten" som Baha'u'lláh bringer med sin lære, og hvordan denne kraften kan ryste det gamle og åpne for noe nytt, akkurat som å bryte et segl og åpne en flaske vin. 

Baha'u'lláhs åpenbaring er en livgivende kraft som ikke bare handler om lovgivning eller regler, men om å gi menneskene en dypere, mer essensiell åndelig opplevelse som kan føre til transformasjon og vekst. I mange religiøse tradisjoner, inkludert i Bahá'í-tradisjonen, er vin et symbol på åndelig erkjennelse og åpenbaring. På samme måte som vin kan være noe som er gjæret og modnet over tid for å få sin fulle smak, kan "vin" i denne sammenhengen referere til de dype åndelige innsiktene og sannhetene som Baha'u'lláh har åpenbart for menneskeheten.

SKYER:

"Menneskesønnen skal komme i himmelens skyer." "På den dag skal himmelen kløyves av skyene."

Skyer symboliserer, i én betydning, de tingene som er i strid med menneskers vante veier og ønsker. De betegner opphevelsen av lover, avskaffelsen av tidligere dispensasjoner, opphevelsen av ritualer og skikker, samt opphøyelsen av de trofaste og ulærde over de lærde motstanderne av troen.

Skyer kan også bety tvil og usanne forestillinger som hindrer sjelene i å gjenkjenne lyset fra den guddommelige Lysbærer. Skjult visdom, tilsløring av guddommelig sannhet, Manifestasjoner som kommer uventet.

ENGLER:

"Og Han skal sende sine engler…" Med "engler" menes de som, styrket av åndens kraft, har brent bort med kjærlighetens ild alt som hindrer dem fra Gud.

Sannelig, Guds nådes engler stiger ned over dem som står faste i Hans Pakt, og de himmelske hærskarer kommer dem til hjelp.

Englene i den opphøyde forsamling lovpriser deg, de priser deg og sier:

"O Herre, vår Gud! Vi opphøyer Deg og velsigner Deg for det Du har skjenket Dine elskede."

I islam er englene skapninger som utfører Guds befalinger. De har ikke fri vilje og er budbringere av Allahs vilje. Jibril (Gabriel) er den mest fremtredende engelen i islam.

MANNA:

Bahá’u’lláh og ‘Abdu’l-Bahá omtaler manna som guddommelig visdom og åndelig kunnskap gitt av Gud gjennom Hans Manifestasjoner. Akkurat som fysisk manna næret israelittene, er den åndelige "mannaen" den veiledning og åpenbaring som nærer sjelen.

For eksempel sammenligner Bahá’u’lláh i Visshetens Bok læren til hvert nytt Sendebud fra Gud med fersk manna – en himmelsk føde som opprettholder dem som tar imot den.

Johannes 6:48-51:
"Jeg er livets brød. Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde. Dette er det brød som kommer ned fra himmelen, for at et menneske skal spise av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve i all evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv."

HAV: 

Havet blir ofte brukt som en metafor for guddommelig kunnskap og visdom. Bahá'u'lláh, grunnleggeren av Bahá'í-troen, inviterer troende til å dykke ned i Hans ord for å avdekke skjult visdom:

"Dykk ned i havet av Mine ord, så dere kan avsløre dets hemmeligheter, og oppdage alle visdommens perler som ligger skjult i dets dyp."

"Stol på Guds nåde. Se ikke på deres egne evner, for den guddommelige gaven kan forvandle en dråpe til et hav; den kan gjøre et lite frø til et høyt tre. Sannelig, de guddommelige gavene er som havet, og vi er fiskene i det havet."

VANN: Vann symboliserer liv, renselse og guddommelig nåde. Abdu'l-Bahá forklarer at vann representerer årsaken til evig liv, og han likestiller det med kunnskap og Den Hellige Ånd:

"Vann symboliserer livets vann, som er kunnskap, og ild er Guds kjærlighets ild; derfor må mennesket døpes med livets vann, Den Hellige Ånd og ild fra Riket."

Troende blir oppfordret til å se seg selv som dråper fra samme hav, som understreker menneskehetens enhet.

Vann er et symbol på Allahs barmhjertighet og nåde i islam, og det er essensielt for renselse før bønn. Det symboliserer også livet, da Allah er den ultimate kilden til alt næring.

TERSKEL:

Representerer overgangen, endringen eller grensen mellom de materielle og åndelige rikene. Det betyr øyeblikket eller stedet hvor et individ går inn i et nytt stadium av forståelse, åndelig oppvåkning eller transformasjon. Terskelen kan også representere overgangen til en ny åpenbaring, en ny tidsepoke for guddommelig åpenbaring, eller en dypere forståelse av Guds vilje.

For eksempel, når man går inn i et hus eller et hellig rom, kan det symbolisere en persons overgang til åndelig opplysning eller en nærmere forbindelse med Gud. Terskelen representerer øyeblikket når man beveger seg bort fra verdslige bekymringer og er forberedt på å tre inn i et dypere, mer meningsfullt forhold til det guddommelige. Det er overgangen fra uvitenhet eller separasjon til åndelig bevissthet og enhet med Gud og andre. Det kan bety øyeblikket for forpliktelse til et høyere formål eller en åndelig reise. Overgangen fra materialisme til spiritualitet, fra mørke til lys, og fra ego-drevet selv til et mer uselvisk, tjenende liv.

STJERNE:

NI-PUNKTS STJERNE: Et symbol på vår tro. Ni år etter kunngjøringen av Báb i Shiraz, mottok Bahá'u'lláh sin kall til misjon i fengselet i Teheran. Ni, som det høyeste enkelt-sifrede tallet, symboliserer fullstendighet. Siden Bahá'í-troen hevder å være oppfyllelsen av forventningene til alle tidligere religioner, gjenspeiler dette symbolet, som for eksempel i ni-sidede Bahá'í-templer, den følelsen av oppfyllelse og fullstendighet.

De to fem-punkts stjernene representerer Báb og Bahá'u'lláh, de to Guds Sendebud for denne tiden.

SLANGE: Bedrag, materiell tilknytning, ondskap (i visse sammenhenger).

I hinduismen: Slanger blir æret og har guddommelig betydning i mange myter. Slanger symboliserer også kundalini, eller åndelig energi.

SÅKORN: Tro, åndelig potensial, Guds Ord.

VINGÅRD: De troendes fellesskap, religionens verden.

KLIPPE: Styrke, fasthet i troen, Kristus (i kristendommen).

FJELL: Guddommelig åpenbaring, nærhet til Gud, åndelig opphøyelse.

REGN: Åpenbaring, barmhjertighet, åndelig fornyelse.

VIND: Den Hellige Ånd, forandring, guddommelig inngripen.

HONNING: Guddommelig sødme, visdom, belønning.

LAM: Uskyld, Kristus (i kristendommen), offer.

LØVE: Makt, guddommelig autoritet, mot.

GJETER: Veileder, profet, Kristus, guddommelig lederskap.

SVERD: Guds rettferdighet og sannhetens makt til å skille falskhet fra virkelighet.

TEMPEL: Kroppen, hjertet, Guds bolig.

GRAV: Åndelig død, likegyldighet, uvitenhet.

OPPSTANDELSE: Åndelig oppvåkning, fornyelse av troen.

BRUD: Pakt med Gud, forening mellom menneskeheten og det guddommelige.

KLEDNING: Åndelige egenskaper og aura.

DE HØYESTE TINDER: De høyeste åndelige nivåer.

SATAN: Det lavere selv.