VANSMEKTE
DEL 1 :
MAMMA, PAPPA OG SPISEVEGRING
Kledning
Forsømt gnagde jeg over knutene
og løsnet trådene
som forbandt meg med deg.
Du kaller meg usømmelig og vrang,
men jeg er ikke kledningen
du formet for trang.
Jeg må få ut alt
du utstoppet meg med!
Blod og tårer
Det jeg har på hjertet
sier deg ikke no'.
Det uttrykker ikke ord,
men smertens blod.
Du kan umulig
være glad i meg
når jeg er fylt av tårer
du forakter.
Sult
Jeg ventet daglig på at du ville lytte til meg,
men du bare lot meg være forlatt av pappa
og kastet giftige spyd i magen min.
Jeg klarte ikke å spy giften ut igjen
samtidig som jeg sultet etter deg.
Utilstrekkelig
Jeg følte meg langt fra
utilstrekkelig som barn.
Jeg strakk meg så langt
jeg forstrakk meg
for å komme nær mamma
så hun rakk meg,
men hun stakk aldri innom
min tilværelse
før jeg hadde strukket
meg videre.
Hun lå med hodet
under bittert vann
når jeg strakk mine hender
ut etter henne.
Hun trakk seg opp med de
og trakk meg ned samtidig.
Styggen
Jeg levde i din skygge
og trodde jeg var styggen selv,
så mye forakt du viste.
Minnet jeg deg om pappa
som sviktet barna dine?
Du trodde jeg var lettet
han var borte.
Jeg mistet fotfeste
og gråt i krokene.
Hyrdestaven
Underklassedamen ble overlegen
ved å stikke barnet med hyrdestaven
straks det viste seg, så luften gikk ut
og bare skinnet lå igjen på bakken.
Monster
Du rakker ned på meg
så jeg rakner.
Jeg ser vel ut som et monster
i ditt forstørrelsesglassøye?
Ditt syn på meg
kan ikke være rett
når du ser på meg
med skjevt blikk.
Grøfta
Jeg er ikke i vegen for deg.
Jeg har min egen veg
så du behøver ikke å skubbe meg
i grøfta.
Uforutsigbar
Du sier jeg er uforutsigbar.
Trodde du livsveien var en rett linje
uten svinger og avstikkere
det var lett å ha oversikt over?
Livets tre har buktende grener
og kvister som vokser deg over hodet
og det slutter det aldri med.
Utenfor
Du fant deg aldri i meg
fordi du satte deg aldri inn.
Du holdt ikke rundt meg
så jeg klamret meg fast.
Du kunne ikke stå opp for meg
når du så ned på meg.
Jeg var for mye for deg
så du gjorde meg liten.
Du forsto ikke meg
fordi du sammenlignet deg med meg.
Oppmerksomheten jeg søkte
tok jeg, mente du.
Du ble glad for å se meg
fordi jeg så deg.
Porøs
Om jeg skal sulte meg så meget
det viser hvor mye du ser av meg
er resultatet et skjelett så porøst
du kan se gjennom det.
Jeg vil at du skal se bak overflaten,
men du klarer det ikke selv,
så jeg må fjerne kroppen.
Hakke
Når jeg skinte
vendte du deg bort
og hakket på deg selv i stedet.
Jerngryta
Det var ikke noe hyggelig
å rengjøre mamma;
Skrubbe fast-brente rester fra et liv
i en gryte med stålskrubb og kniv.
Det lyste hat fra hennes øyne
da jeg skrapte og skrapte.
Hun trodde jeg var djevelen
da jeg skar ondskapen.
Humor
Jeg hadde ingen støttende mor.
Hun var en stråkvinne.
Stråene stakk på nervene
til de ble frynsete.
Sin humor vendte hun mot meg
så min ble borte.
For å finne den igjen
plukket jeg ut av meg
de harde stråene etter henne.
Isolasjon
Du sier jeg har blitt for tynn.
Kan jeg bli liten nok for deg?
Jeg krymper kroppen
for å få litt å utfolde meg i,
men du tar også det rommet.
Jeg vil endre spisemønsteret,
men du fortrenger det naturlige,
å være død eller levende.
Derfor lever jeg i en mellomtilstand
inneklemt mellom to vegger
og er bare fyllmassen som isolerer.
Nedkjørt
Du drev meg til vanvidd
ut på hovedveien
der jeg ble overkjørt
og nedtrykt i asfalten
hvor jeg ble sittende fast.
Destruktivitet
Hvordan kan du se ned
på selvdestruktivitet?
Vet du ikke nedlatenhet
er årsaken til det?
Sko
Jeg skulle ønske du ville
stille deg i mine sko,
men i ditt mørke så du ikke
mine mørkeblå.
Hun feier ikke for egen dør,
men kaster meg som suppe
ut der en dørmatte skal ligge.
Trell
Hun bærer min skygge
til jeg blir fri,
den trellbundne.
Forlatelse
Da jeg oppgav håpet
om å bli anerkjent av deg
døde du for meg.
forlot jeg også deg,
for det var det siste båndet.
Å holde meg fast
Jeg holder meg selv i et fast grep
som kan minne om det pappa hadde
da han stampet føttene mine i tregulvet
som en sigarettstump han ikke fikk gløden ut av-
og som jeg har følt andre har hatt på meg siden da
fordi grepet hans ble prentet inn i ribbena.
Omringet av sten
Pappa, da du dro
fulgte hjertet mitt med,
men du visste ikke
det var i luften et sted,
som om du fortsatt ristet det
løs fra kroppen slik du pleide.
Som et flatt blad felt fra et tre
sank hjertet ned
i en tom brønn av sten.
Da et bulder bak stenveggen
hev min bevissthet opp i angst
så jeg fra oven min nedrige tilværelse.
Var det Jesus som banket på
fra den andre siden
for å vekke meg opp fra de døde?
Noen tok meg uten å spørre,
så jeg ble for liten på bunnen
til å rekke et menneske.
Jeg oppsøkte Gud i stedet
og ble overrasket over å finne
et betonglokk over hodet,
men fikk veltet det til side.
Etter innstendig påkallelse
oppsto et gyldent lys ved min side.
Jesu skikkelse viste seg i det
og sa hva jeg burde gjøre.
I tiden som fulgte
fikk jeg sjelen min tilbake
i biter med himmelsk innflytelse
fra Faren vår over tanketaket.
Ut i verden
Denne jenta taper seg selv
mens hun holder fast ved sin vilje
hun ikke tør å uttrykke.
Hun har et sinn fylt med edelstener, perler
og himmelfrø hun unnfanger,
men taper hjernefett for å bli lettere til sinns
fordi hun behøver hjertets endeløshet i verden
for å fylle verden med skattene
fra sin ønskebrønn.
Hvordan kan hun bli større
når det ikke gis rom til å føle?
Hun vegrer seg ikke mot å spise.
Det er vonde ord hun vil avverge
ved å vise sitt skjelett
så det er tydelig hvor hennes grenser går,
men det er hardt for andre å akseptere disse
når de treffer hofter så spisse.
Hvorfor spør ingen hva som gnager på henne
i stedet for å klage til hun blir dunhåret
at hun er tynn og trenger en kur?
Hungerstreikens mål er tapt
når det bleke liket faller før noen bryr seg
om å løfte opp haken hennes,
fremfor å dytte henne til synd.
Det er lett å støtte henne
fordi det er hun som bærer
korset og forsettet.
Hvis noen hadde vist åpenhet
hadde hun ikke trengt å rope
om den indre sulten og stormen
med vidåpne øyne.
Jeg er skjeen du spiser av
Mamma knuste mine ribben
mellom tennene.
Pappa dro av meg armene
da han dro og jeg ikke slapp taket.
Jeg har ikke egne ben å stå på.
Skjelettet mitt er et håndtak med hofter på.
Menn vil slurpe i seg suppen under navlen
og jeg forventer at noen bare skal ta meg,
men jeg er ikke lett å bøye
så om jeg brekker er det fordi jeg blir sprø
av å bare være en gjenstand for andre.
Kontroll
Pappa, hvordan tør jeg spise
når du gjør narr av alle?
Mamma, hvordan kan jeg spise
med ditt hode over matfatet?
Det er ikke mat jeg er redd for,
men forakten jeg fortæres av
når du gomler bittert på mitt hjerte,
mamma.
Dere er uten kontroll over deres tunge,
så jeg må veie hver bit
som kommer på min tunge nøye.
Fange
Idet jeg holdt kroppen i mitt grep
holdt jeg meg selv fangeti verdenen jeg ville overkomme.
Regnestykket
Jeg forventet de skulle være glade i meg
og på mine vegne,
men tok ikke med i regnestykket
de var uten glede
før jeg anklaget dem for forsømmelse.
Bortenfor
Jeg trodde ikke mine foreldre elsket meg.
Jeg så ikke bortenfor personligheten.
Frisk
Anoreksi er døden,
ikke pustende ned i nakken,
men rett i fjeset med svart gift
som omslutter, fyller og klamrer seg
så alt ser mørkt ut.
Å bli frisk er som å flytte
til den andre siden,
puste inn masse frisk luft
etter å ha holdt pusten lenge
i giftig atmosfære
og innse jeg hadde levd på jorden
som halvveis spøkelse.
Stivnet
Om jeg hadde gjort motstand
da de krenket meg seksuelt
og de nektet å stoppe,
betydde det de visste
de tok meg mot min vilje.
Det hadde jeg ikke tålt å vite.
Den skamløse er ikke uten skam.
Han har bare ikke festet seg ved den
så når han går over streken
fester skammen seg til en annen.
Inntrykket
Når du ikke avfeide meg,
men fortsatte å lytte
til tross for mitt sinne,
trykket en stråle
seg gjennom mitt mørke
inn til min indre lysflate.
Etter å ha beskrevet
hvor umulig jeg er
sa du jeg er en engel!
Svelge
Jeg vil svelge meg
og fordøyes i ryggraden.
Hengi meg til kroppens dans
av kjærlighet
til buktende armer og ben
og smelte inn i din tunge.
Det er stjernehimmelnatt.
Husene ligger nede,
trærne broer seg og jeg vil dra hjem
til minuttviseren som kaller på meg
Det er her jeg hører hjemmet
hviske på strupen:
jeg lengter etter en mann
som kan gjerde meg inn.
Fotfeste
Uten plass til foten
faller jeg for deg og svever
til jeg treffer bakken.
Jeg bør tåle den - bli myk nok
så jeg ikke brekker ben
jeg vil gå med
en mann opp bakkene,
men før det skjer
ligger jeg brutt sammen,
ventende.
Du kaller meg egoist som gråter
uten å forklare grunnen,
men det er jo det jeg gjør
når jeg hulker bort
det som hindrer meg i å se,
skakes opp og faller ned.
Tvil
Mellom deg og meg
er et mørke med sår i,
tanker i tåke uten blår i,
energi uten befestelse,
kropp uten bekreftelse
og et tvilsomt ledd
jeg henger meg opp i
og gjemmer meg.
Separasjon
Trærne var sammenvokst ved roten
og et stykke opp stammen.
Piggtråden rundt det ene
hindret dem å gjenforenes.
Tredelt hjerte
Du har et tredelt hjerte.
Arrene mellom dem
viser et fredsmerke.
Sett utenfra står det opp-ned,
men ikke ovenfra slik du ser det.
Blind side
Jeg skjærer dypt i papiret med blyanten
istedenfor å skjære i armen med kniven.
Likevel renner det blod fra halsen
og ned til brystet hvor det drypper
ned på papiret i hjerteformer.
De treffer dine blinde punkt
som dekker hele arket.
Så legger du en skygge på det.
Vil ha det bort,
men da blir det røde sort.
Fisk
Jeg ser ditt begjærlige blikk.
Du eser av gjæren,
jeg krymper i fortærelsen.
Jeg er en levende fisk
i mitt rette element,
men kun mat i dine hender.
Akt deg
Jeg er en dyp rød rose, foraktet for mine torner,
men jeg står ikke her for at du skal plukke på meg,
så hvorfor bli sint når tornene stikker?
Tornene er mitt mørke som stikker ut.
Når du kommer for nær blir du hektet på en
som kan speile det ukjente som skremmer deg
og manglene du legger på en annen.
Jeg trenger tornene for min skjøre stilk,
mot begjæret som vil plukke meg
og raseriet som vil opprive meg
av jorden og trampe på meg.
Jeg er redd for å adskilles
fra røttene mine så min tro visner.
Ditt lys kan ikke erstatte solen.
Ditt syn betyr mye for meg
så jeg blir ingenting.
Det gnager på meg.
Kroppen svinner.
Hvordan kan jeg ha substans
når jeg ikke betyr noe for deg?
Jeg krymper
siden du ikke vil se meg.
Kanskje mine knokler
er spisse nok til å lage hull
i veggen du lar meg gå gjennom?
Skyggen
Når du betrakter skyggebildet
med ryggen mot lyset,
ser du ikke engang omrisset
av kroppen min.
Kun formen på en tykk, lang jakke,
og tror mitt forsvar mot din kulde
er mitt sanne jeg.
Slange
Kald kaller du meg.
Mitt eneste selskap er deg
som rev i stykker hjertet mitt
bak ribbena,
med istappene fra hjertet ditt.
Du kaller meg også
konsentrasjonsleir-fange.
Min fangevokter er deg, slange,
som fortærer meg med etsende spytt
fra din store, sydende bitre pytt.
Svak
Du kaller meg svak
fordi jeg bryr meg og gråter,
men styrke er ikke hardhet.
Ditt hjerte av sten
banker mitt i filler,
men det leger.
Ditt knuses om det presses
så du kan finne
det myke under.
Humor
Under herr Hybris brakk mine vinger
så da jeg skalv av vrede og redsel
skled humoren av dem
og jeg så bare den tragiske siden
av tingene.
Det tok en vending
da han på alvorlig vis sa:
Du bør ikke ta det jeg sier så seriøst!
Glatt
Jeg frykter du er en gris
som blir glatt av søla du ruller deg i.
Når du skvetter litt på meg
og tror jeg er med på det
tar jeg avstand til deg fordi jeg er en katt
som vil være tørr bak ørene.
Frigjøring
Mannens romslige, varme blikk
smelter jenta fra mammaens grep
og kaller frem den innesperrede kvinnen bak de to
så hun med ro i sitt sinn kan utføre livskallet sitt.
Når kvinnen får elske, kan jenta leke fritt.
Tomhet
Å spise, røyke eller ruse seg hjelper ikke.
Suget er altoppslukende.
Tomheten fyller hele meg.
Jeg vil inn i ditt hjerte
slik at tomheten som følger med
gir hver celle berørt av ditt innerste
rom til å vibrere.
Slått
Jeg gjorde meg til syne.
Med deg kan jeg bare være.
Du ser meg uansett.
Jeg er ikke vant til
å være sårbar med noen,
men til lukkede ører.
Jeg trenger ikke kjempe med deg,
som allerede har latt seg
beseire av kjærlighet.
Jeg blir slått av dine hjerteslag,
masken glipper.
For stiv til å følge bevegelsen.
Ansikt
Vil du pakke deg rundt meg
så jeg kan pakke ut meg selv,
miste ansikt
når verden er en knyttneve i mitt?
Når du vil være hodet over vannet
mens jeg ligger under,
ser jeg det guddommelige i deg.
Ord
Ord er en skjør bro.
Frykt kan ryste, spenning sprenge den
og når meningen ikke når frem
er det en avgrunn mellom oss,
men kan jeg se deg i øynene,
er ingen bro nødvendig.
Det eneste som da er skjørt
er kroppene,
men vi kan holde om hverandres
så vi i den selvsamme avgrunnen
kan forenes.
Hud
Vi er som skapt for hverandre
foran Gud og her står vi
og skraper av hverandres hud.
Du kommer inn i livet mitt,
begeistret for å sveve fritt,
mens jeg skriker
og river ned veggene.
Jeg har så kalde føtter
de blir våte i solen.
Opprevet
Jeg river ned forholdet.
Du ser ikke det stadig
trenger forbedringer,
så jeg må gjøre alt alene.
Hva enn jeg gjør, er greit for deg.
Det er støvete,
til og med tjære her og der.
Uansett hvor mange tårer jeg feller
og hvor mange ganger jeg vasker gulvet
er det alltid skittent her.
Kulde
Jeg forteller deg alle mine sorger.
Så spør du hvorfor jeg ikke er glad.
Det er mulig å være melankolsk
og i godt humør samtidig, sier du da.
Pappa sa man kan la kattunger
være ute i kulden, men da så jeg de ikke mer.
Hånd
To har armer med sirklende nåde
fra en ånd så from som bånd.
I hverandres neve de folder sin hånd.
Min far lot meg aldri holde sin.
Jeg fikk holde hånden til mannen min
gjennom hele natten.
Selv om han sov
jeg gråt og gråt.
Press
Seksuell berøring presser døren opp.
Kjærtegn åpner alle dører
uten å røre håndtaket.
Oppløftende
Når jeg er nedfor
løfter du meg opp,
men det er ikke din oppgave
å holde meg oppe.
Om du holder rundt meg bare
og lar meg føle på det tunge
vil jeg lette.
Tilkortkommenheter
Min mann er perfekt for meg.
Han gir meg alltid det jeg trenger.
Også når jeg føler meg avvist
og ikke får det som jeg vil.
Alt han gjør får meg til å vokse
og hans mangler er et hinder
der jeg går for langt.
Det viktigste
Når jeg blir møtt med anerkjennelse
er det en lettelse å slippe
å være ovenpå
og lande i hjertet.
Det betyr ikke noe
om jeg føler lyst eller smerte.
Kun kjærlighet du deler
løfter mitt hjerte.
Om det skjer en tragedie,
krig til og med,
hvordan du behandler meg
er det viktigste.
Elementene
Du henter vannet
som vasker bort sanden og grenene
jeg trodde jeg trengte
og er et lys det skjulte i meg
kommer frem for å bli sett i.
Jeg kaller på vinden
som løsner det som sitter fast
og tenner flammen
som brenner av harme
det som ikke tjener oss.
Skjønnhet
Ikke si jeg er vakker.
Si: Alt er vakkert! Alt er godt!
Ikke vis kjærlighet
fordi vi liker hverandre
men fordi du elsker alle.
Da blir jeg fri! Da skinner jeg!
Kvinner ønsker å være
manifestasjonen av skjønnhet.
Det oppnår de ved å være utilgjorte.
Fordommer
Ta dem ikke til hjertet. Sannhetens tempel
er for dyp og fritt for disse fordommene,
som kun er forslag fra et opprørt sinn,
hvis eneste verdi er å vise jeg trenger forståelse.
Når noen spiller mitt blod ut
som om det var råtne sporer i vann
og løper gjennom våte enger
og spiller søle selv, vil jeg tilgi da?
Ja, fordi noen har det våtere
så det glipper for dem lettere.
Forberedelse
En glødende voksklump vokser i henne
til et sort, konisk fjell som spidder isen
omkring hennes hjerte
og senere sparker han
løs det som sitter fast.
Babyen er kjærligheten
etter elskov.
Han sa til meg, da han var tre:
Jeg helbredet deg inni magen din.
Pollen
Kvinnens sår gir blod til barnet.
Barnet møter moren med pollen
som faller tungt gjennom sollyset
ned på den fuktige bakken.
Lyd
Det gikk en kråke og skrek utenfor huset,
igjen og igjen, som for å proklamere
at du og jeg hadde stor sorg i hjertet
og noen hadde vært dypt urettferdige.
Uten din stemme her inne
er dette som et kontemplativt kloster
å regne.
Hver uventede lyd
dytter frem fraværet av deg.
Det er så tomt du fyller hele
verden omkring meg.
Ribbet
Den lille, døde fuglen på fortauet
er like tappet for blod
og ribbet for kjøtt
som jeg er for ditt.
Å ta selvmord hjelper ikke.
Min hals er skåret over allerede.
Sammenbrutt
Jeg er død for ham nå
så jeg stiger og synker
som en sammenbrutt bølge
mellom himmel og helvete.
Jeg ser kjærligheten jeg føler
for ham i undervannstunneler.
Deretter som endeløse
undervannsstrømmer.
Ullhatt
Som en ullhatt slapp du meg.
Jeg sørget dag og natt
siden du aldri tok den opp igjen,
men solen skinte daglig på deg.
Overgivelse
Ved den andre fødselen av min sønn,
atten år etter den første,
steg hvitt lys fra åpningen til livmoren.
Maria viste seg med sin søte kjærlighet
og takket for blodofferet
før hun svevde som en sommerfugl
opp i himmelen.
No comments:
Post a Comment