og spant himmelen sammen med
min indre nerve.
<>
Fader vår!
Hvor har Du lært å fare?
Moder Vår lot Meg inn.
Med henne Jeg ånder
himmel på jord.
<>
Jeg vil rydde vannet
av landet mellom oss,
vise grunnen til det
som omgir oss alle
så vi bestandig
kan nå hverandre.
<>
Da jeg mottok den hellige ånd
Far gikk langt foran meg opp fjellet.
Jeg fant mange store edelstener.
De var mine, mistede!
Hvem hadde samlet disse
en etter en fra jeg var liten?
Far kunne jeg ikke lenger se.
Jeg oppdaget jeg var naken under kåpen
og lurte på om det var riktig
å la den være på, av eller åpen
i den sterke vinden som lekte med den.
Da kom den hellige ånd bak min kropp
og kneppet igjen knappene ned til mitt skritt.
Så løftet han baksiden av kåpen opp
for å innlemme seg i meg.
Hver inngivelse fylte meg med energi,
men da han nærmet seg klimakset
avbrøt jeg mitt drømmeri
fordi å romme mer turte jeg ikke.
Neste morgen, da jeg våknet
var jeg glad det ikke virkelig skjedde,
men da jeg satte føttene på gulvetkom energien tilbake opp bena mine!
<>
Kålhode
Gud forkastes som roten
og bladene til blomkålen.
Alene tilbake står et kålhode.
Kjærlighets-sæd
Min mage er full
av kjærlighetssæd.
Det er oss to, sier Gud,
og jeg er klar for barn.
Ditt lille frø
som vil fødes på ny
i Ditt ly til et jordbærtre.
Jeg er stille som en lund
i Ditt lyse nærvær
idet Du befrukter meg.
Sot
Jeg sørger for å rense meg med tårer
så soten fra skjærsilden vaskes bort
og solen igjen kan skinne i speilet.
på skogens våte muld
med gyldent lys på bunn.
Gud sitte der nede
gi meg gullbarrene.
til gull og edelstener.
Bære smykker om halsen
til vi finner fred i omrisset av det
alle fargene til hvitt.
Strålesti
treffer det minste
og kaller det opp etter Seg
som sender en strålesti
for de små å gå på.
og prikken over den
er Kjærligheten.
til vi blir ett;
og forstørret til en stor I blir vi.
Gud taler med store bokstaver nemlig.
Ring
Jeg ble innringt av Gud
og fikk giftering.
I mørket stikker ringen
stadig hull.
Ringens glitter
gjør mørket til gull.
Knele
Jeg kneler langs vegen,
graver meg ned i huler
i leire og mudder,
brer greiner over leggene,
bøyer hodet med lyskrone
bakover i mørk jord
og ser inn i det sorte
for å finne diamanten
fra barndommen.
<>
Krysantemum
En krysantemum lyser lilla
bak fordums mørke.
Den ser ikke deg
forvillet i Guds hage.
Gjemt, kun sett av de uskyldige.
Mørket har tatt makten.
Forglemt er blomsten i ditt hjerte.
Likevel brenner den i ditt sinn.
Du må gå i mørkets forgård
og belyse hva der er
så du kan vende hjem.
Lucifer
Lucifer har ført meg fra himmelen ned
og gitt meg et tørkle å beskytte hodet
fra farer jeg ikke kunne se.
Jeg trodde på han, at jeg trengte det
fordi jeg kunne ikke se realiteten
Dermed kom jeg i virkelig fare.
Lucifer fortsatte å spinne på det.
Tørkleet ble bare større og større,
men da jeg ba Gud om å se det virkelige
kunne jeg se ned på tørkletrådene.
Hvert spørsmål jeg til Ham stiller
river tørkleet litt i filler.
<>
Floke
Når jeg dukker ned med en floke
og ber om hjelp fra oven til å løse den
kjemmer straks noen kloke
den ut med ett strøk.
De som svarer meg for Gud
blir ikke tilfredse når jeg takker
for svaret de gir.
De blir like ivrige av budskapet som jeg.
<>
Slave
Jeg er en slave av skinnet jeg vil redde
som plutselig Gud kan rive av meg.
Skinnet går i ett med kulissene.
Forstenet
Da jeg gikk til Gud
møtte jeg min klagemur.
Om jeg slipper min bakside
kan jeg smelte inn i Ham
som står bak meg.
<>
Skinn
Tårene kommer
når jeg føler Deg.
De felles som mitt skinn
renner av meg.
Hver dråpe belyses
på kinnet mitt.
I hver og en
ser jeg ansiktet Ditt.
<>
Gull
Vær en datter av gull
og spinn ditt hjerte omkring Meg!
Spis ditt tre opp
som en fjær tørker støv!
<>
Luften
Jeg slapp alle hemninger
og falt ut i luften
som tok meg imot
så jeg kunne gråte fritt.
<>
Null
Hvor stor du gjør deg
når Gud er så liten i deg.
Tør du være bitte liten
kan Gud romme den største biten.
Når du ikke er noe
er det inget å forsvare
for det er umulig å stikke hull
på et null.
<>
Ute av meg
så jeg svever mellom hoder
uten ansiktet jeg forsøkte å redde.
<>
Papirstrimmelen
Det hadde tettet seg til
mellom Gud og meg
så jeg spurte Han om råd.
Da jeg var i dyp søvn den natten
våknet jeg av et lys inne i meg
og plutselig så jeg en stor papirstrimmel
heises ned fra himmelen,
uten hjelp av hender eller tråd.
På den sto det med store bokstaver:
RYDD I DEG VEI FOR MEG
Syndsforklarelse
Da jeg bekjente min synd til Gud
forklarte Han grunnen
over det endeløse lyshavet under meg
Fars ansikt
Gud kom inn i kroppen min.
Jeg kjente livet strømme
og så det gyldne lyset flomme
i hjertespeilet mot oven
der far tittet lekent ned,
Vanndråpene
Når et tre er mørklagt
glitrer vanndråpene på det
som stjerner
idet lykten belyser dem
utenfor vinduet.
Tankestrimmel
Var lysstrimen som kom gjennom veggen
en god tanke fra den andre siden, mon tro?
Den splittet min mørke tankestrimmel i to.
<>
Jesu ben
Mitt håp til Gud i mørket
tenner Jesu kropp av lys.
Han river med glede av et helt ben
som daler ned til meg.
<>
Talglys
Jeg er et talglys Gud tenner
som smelter bort av varmen.
Når jeg vil være i vinden,
blande meg inn
eller blir vek og bøyer nakken
slukker flammen.
<>
Underholdning
Det lyse kjærlighetshavet
holder deg med lekne fingre.
Du er så skjønn når det spruter
gjennom deg glitrende.
Eksorsisme
Noen legger sine hender på meg.
Vann risler ned i mine.
En har lagt sine kjølige hender
på tinningene.
Innenfor de sprenges blodårer til luft
og sydende blod
viser seg i hans hender
å være kjødets besvær bare.
<>
Hjerteslag
etter Dine hjerteslag.
De slo meg ned
og fra hverandre
for å slå i ett.
<>
Stien
Jeg sklir ned stien med blod.
En elv etter Jesus og de som led med.
Jo flere jo lettere og raskere
å følge sporet til himmelriket.
<>
Hulrommet
Jeg trykkes ned i jorden
eller blir rørt opp av kreftene i den
idet trykket blir stort
fordi det er så trangt der nede
hud og kjøtt blir borte.
Fra et sort hulrom ser jeg
det gamle livsvannet renne
og jeg tapper meg ned i leddene
og utvider de
fremfor å styrke leddbåndene.
<>
Skorpen
Hjertet kan ikke knuse.
Så hardt er det ikke,
men skorpen på det kan det.
Jeg vred hjerte løs fra den.
Blodet vil renne!
Nå kan jeg kjenne
det myke kjøttet.
Jeg har et hjerte
å tilfredsstille
som stilles til fred
ved å elske.
<>
Sevjen
Mine kjønnslepper, røde
bader i havet.
De er røttene til knoppen
i brystet.
Om blod opphopes
møter jeg det som er
i veien
så sevjen kan stige
til mitt hjerte
og jeg kan blomstre.
Sirkelen
I sirkelen
satt jeg ved siden av
en jeg mislikte.
Da kjærlighet
fylte rommet
var det hun jeg elsket.
Spenning
Rensende vann fra Gud
renner under hud
langs ledninger spente
som gir støt, underkjente
å hive meg over med.
Slik åpnes kanalene;
Setningene uten ord,
hendelsers satte spor
knuses i såret som salt.
Vannet tar så med seg alt
kornet i strømmer til øyet
som svir bare innenfor det.
Tornekransen
Jesus bukket under i havet
med tornekransen
og sveipet over bunnen
av den dypeste avgrunnen med den.
Da han steg opp fra det opplyste hav
glitret kransen av perler som tornene bar.
<>
Kors
Den korsfestede sank ned
til havets bunn
formet som et kors
og etset seg inn
i en myk, rød stjerne.
<>
Blottlagt
Gud dro meg så langt ned
jeg ikke lenger kunne tenke
og ble nødt til å be,
rev meg løs fra alt,
jeg klynget meg til Ham,
bar meg ut så jeg fikk se
utover det jordiske
og blottla meg
så jeg fant budskapet
bak visjonene Han sendte.
<>
Sorte hull
Armene er revet av meg.
hvordan kan jeg gi meg selv til kjenne?
Store sorte hull er der armene skulle vært
festet med ledd.
<>
Kupeen
Jeg hadde gått fra sans og samling
og syntes de andre på toget var heldige,
som fulgte tanketråder i fred,
for mitt sinn rommet en hel kupé
mens jeg tøylet hestekreftene.
Topplokket
Topplokket har et begrensende syn på kjelen
så kjelen ser firkantet ut fra siden
og trykket inni blir stort.
Når lokket sentrerer seg
opphører skillet
og de blir en trekant.
<>
Ånden over vannet
Jeg er ånden over vannet.
Vannet reagerer på det
jeg belyser for det.
Jeg våker når kropp og sinn sover
og vekker de ved å innlemme
sjelsevnene
som kryper
med gjennomsiktige armer
innunder ribbenene
så en sjel i form av et hjerte
får feste inntil brystet.
En forestilling av en kvinne
som spør med blikket,
kommer til syne,
før magen fornemmes
og livskraft strømmer
til føttene.
<>
Film
Sinnet er lys i grunnen.
Når tanker oppfattes
oppløses de
som sorte ord smuldrer bort
på hvitt papir.
Tanker er en film,
som søvnen i øynene,
mellom den ytre verden
og den indre.
<>
Kristtorn
Hun vandret som aske i vannet,
en kristtorn i krattet
kun sett i glimt i menns øyne.
Hun spiste ikke busker og gran,
men fortærte som løv de som ikke husket
hvilken veg det bar da det ble natt.
Det var ingen, så hun var bare i skogen.
Oppe i fra heien kom grantrær
med spisse nåler som pekte
mot skyene for henne.
Skyene som før fortærte henne
møtte hun og fortærte i ryggmargen.
Hun lot seg føre av en vind
som hadde overtatt kroppen.
Naken som et vibrerende blad
var hennes maske en lys-tråd under håret
som var forbundet med Gud.
I forvandlingstimen
skurte hun de andre rene
med himmelvannet.
<>
Dåpen
Plutselig sank jeg
gjennom stolen
ned i himmelsk vann
og himmelen
gjennom taket
belyste vannet.
Jeg så engler
følge henført med
og jeg gråt
mens vannet
oppløste alt
unntatt min sjel.
<>
Urgrunnen
Jeg hadde ikke trengt å holde
meg selv i stroppene.
Da jeg mistet grepet
falt jeg ikke ned i helvete.
Jeg skled ned en bane
ved mitt venstre øye
til en fredfull, dunkel ørken,
noen meter under jorden
mens jeg ventet på trikken
på Nationalteatret.
Der var ingen å se eller høre
unntatt Gud som hvisket
mens Han viste meg
Kroppene er skapt av det samme stoffet,
følelser stiger fra det samme havet,
ideene kommer fra den samme himmel,
vi er ånden med samme vilje
og urgrunnen er denne ørkenen
opphavet stiger fra og oppfyller alle på jorden.
Noe trakk i min oppmerksomhet
så jeg tok i bruk de fysiske øynene
og fikk se en mann ettersøke meg i de.
og gav ham blikkontakt. Så kom trikken.
Spiren
Spiren får loven for å leve i fred
og fuglen får et rede
av forordningene.
<>
Livslys
Hold ut livet
og se hva buken innebærer.
Det strømmer inn
en evig kilde.
Livet smiler som lys
gjennom en kvinnes åpne munn
som har tygd på så mye
tennene er borte.
<>
Smerterør
Jeg går gjennom smerterør og får se
Gud skyller gjennom det ut i havet
mens Jesus løper gjennom det.
Når smertene jeg rir uutholdelige blir
slipper jeg tøylene, hopper av
og svever fritt i lufta.
<>
Tårer
Tunge er tårene å bære på.
Lettere er jeg når de er utenpå.
De renner i rynker som forsvinner.
<>
Knust ansikt
Natten jeg gikk opp den svarte bakken
og presset meg gjennom mitt hvite ansikt
slo det sprekker og lignet fullmånen
bak fine grener.
Inni meg, dypt i mørket
lå et hvitt foster og lyste.
<>
Lyssjakten
Et lys var tent ved den nye graven.
Jeg fant sjelen ved den og dermed
lyssjakten til himmelen.
I den så jeg kvinner i oven si:
Du kan gi lys der det er mørke.
Her er det lys over det hele.
<>
Fallet
Jeg døde, men fløy ikke til lyset
slik jeg trodde jeg kom til å gjøre.
Jeg forstummet nede i mørket alene,
redd fordømmelse fra de i oven.
En engel løftet meg gjennom gulvet i en kirke
til kvinner og nonner i sakristiet.
Mine laster fantes ikke her.
Inget spor av fordømmelse heller.
De arbeidet i enhet av glede
over Guds vilje de delte.
<>
Havet
Jeg ligger rett over havet
som bølger inn under huden
og pipler ut av øynene.
<>
Egoets fengsel er et kremmerhus
Gud trykker meg ut av med trengsel.
Når lydene utenfra blir inntrengende
trenger de indre lydene seg ut
fordi det er ikke noe skille
mellom indre og ytre.
<>
Den smale sti
Den smale sti heter ydmykhet.
Vi kontemplerer for å mottas visdom
og gi vesener empati.
Vi er enten på stien
som er opplyst av Gud
eller på en av de mørke sidene.
Gud har strømførende
veiledninger langs stien.
Kommer vi på avveie
får vi støt.
<>
Utsatt
Da jeg belyste mitt indre
ble det skjøvet ut
av fellesskapet
som en skuff til alles skue.
<>
Rosa lilje
Bak mitt knuste hjerte
- en terrakottakrukke -
vokser fram en rosa lilje.
Bare kronblader
kan kjenne snøkrystaller smelte
og renne ned i blomstens midte.
<>
Jeg krøller meg som vissent gress
gjennom et hull i jorda
og drikker av grunnvannet.
Rose
En rose gror sakte i mitt sinn.
Den utfolder seg med lyden
av blåbærene mellom tennene mine
og saften renner ut i Hans munn
som evig lepjer sitt farvel.
Som blåbær i min munn
er jeg i Hans et forhekset tre
i en månenattslund.
Romslig
De eldre er mer romslige.
Du ser det på all plassen
de har under huden.
<>
Englevinger
Da jeg lurte på om englevinger
er symbolske eller reelle
kom en engel flyvende
og bredte sine rosa omkring meg.
Da jeg følte gjennom de
fant jeg kun kjærlighet inni.
<>
Ut av kroppen
Jeg var fly forbanna
uten å vite det
før jeg våknet i taket
og ikke kom meg ned.
Jeg forsto jeg måtte finne
mitt sinne for å lande,
så det gjorde jeg, bannet
og knuste nattbordet i gulvet.
Deretter sank jeg ned
og har aldri glidd ut
av kroppen siden.
<>
Forbildet
Jeg klagde til Gud:
Jeg mangler respekt
for menneskene!
Da gav Jesus meg det
i et bruddstykke av lys
og bøyde seg for min lidelse.
<>
Gal
Klart jeg er gal.
Hvordan kan jeg være rett
uten noen ved min side?
Det er mange typer krykker.
Jeg er ikke stødig med eller uten.
La meg falle, la meg ligge, la meg synke
så Gud kan gi meg et fundament.
<>
Sår
Grunnen til min oppførsel
er lys med en såret hinne.
Ørnen har en klør med i spillet
som risper opp gamle sår
og jeg sliter meg ut
som en klut jeg vasker de med.
<>
Sammentreff
Et sammentreff er når to møtes
slik små stener klinker mot hverandre
når en blir sparket mot den andre
av noen høyere.
<>
Krystaller
Nakne trær
strekker opp sine grener.
Stjernene rekker dem
sine stråler.
Den sorte jorden
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
Krystaller sover ikke.
Engler slipper dem ned
mykt som snø,
tindrende av glede.
Når grenene
omfavnes av snøen
bøyer de seg
andektig ned.
<>
Engleføtter
Angertårer
speiler uskyldens lys
som brer seg over føttene mine.
Bare engleføtter kan gå
over asfalt uten sko.
<>
Nattergalen
Jeg slapp kjærligheten fri da du ba,
der den traff din guddommelige
og spratt opp der du ba.
Jeg fulgte den til Enhetens tre,
der en nattergal sang:
Uselviske tjenere er ikke mer verdt
enn trengende bedende.
Alle er engler i lyset.
<>
Døren
Døren er mørket
som åpenbarer lyset.
Husk å be, den åpnes lettere
smurt med velsignet olje.
Brenner du døren bort
blir du ett med lyset.
Kroppen er bare rammen
som stabiliserer kreftene.
Åpner du ikke døren
vil de feie deg over ende
for de vil til lyset og speile seg,
men trenger din deltakelse.
<>
Vansmekte
Jeg brukte tid på å krype inn
Det tar tid å dra seg ut igjen
med armene.
Bena henger etter i gjørmen.
Jeg ser ikke lys i enden.
Mørket er beige.
Jeg oppdras ikke
med håret lenger.
Det er revet av.
Det som lyser er knoklene
der gjørmen er gnidd av
på min ferd her nede.
Når skal solen vise seg
og tørke meg
så jeg kan børste av meg
denne leire?
<>
Livbøyen
Jeg drukner i tårene mine
og tørker ut uten Deg
å bade med i havet.
Den harde tykktarmen
er en gammel redningsbøye av tre;
min verden i havet
av min lengsel etter Deg, Gud.
Når jeg innser det
strømmer Du inn i midten av den,
inn i midten av meg.
<>
Dørslag
og ble støtt
av skyllebøtter?
og tømte sitt sinne
forble ufiltrert,
med bunnen mot verden
og vannet slått motsatt veg
som ble silt til himmelsk
gjennom sprekkene.
<>
I armer
Du fester meg til veggen
og jeg kryper under terskelen
inn i rommene bak
fordi Du ser meg
og jeg vil jeg se med Dine øyne
det jeg satte veggen opp mot
så jeg kan hvile i fred
mens en kraft strømmer uhindret inn
og forener oss i et glitrende mørke
i eviglange armer omkring meg.
<>
Isdronningen og dråpen
Når isdronningen vendte seg til Gud
smeltet hennes frosne hjerte.
Vannet rant gjennom årene
og ut øynene.
Nå er jeg en dråpe som vil til havet.
Så lenge fryktens frost ikke stivner meg
med vindens kraft renner jeg.
<>
Kronbladene
Når jeg betrakter
kronbladenes baksider
hvor de er matte
og med grove spor,
lukker jeg dem.
Fra midten av blomsten
viser den andre siden
hvor praktfulle de er.
Da utfolder jeg dem
og mottar lyset.
<>
Bølgen
Jeg gav fra meg dråper
som lengtet til havet.
De vendte tilbake
med en hel bølge.
I solens glitter
vinket de glade.
<>
Perler
Som sorte perler på en snor
er dødssyndene.
Som hvite perler på en snor
er dydene.
Bruker du en perle
har du på hele kjedet.
<>
To bjeller
Unnskyld og takk
er to magiske ord
som bjeller to
på en snor
fra himmelen
der englekor synger
når bjellene ringer.
<>
Skilleveggene
som båssetter frøene i ditt tulipanhode
oppløses skillet mellom deg og alle andre.
<>
Omvendelse
Omvendelse er å vise rompa
til verden og bli født
inn i himmelen
med hodet først.
Om jeg på min livsveg
alltid sier: Først meg!
Viser jeg ryggen til deg.
Ikke før jeg omvender meg
ser jeg deg.
Når min sti er bred nok
for deg ved min side
kan jeg danse.
<>
Gullkniven
Da Gud dvelte
skar Han gjennom bibelen
med en kniv av gull
gjennom alle sidene og videre
ned i kjøttet i halsen min.
jeg kom til live.
<>
Skjelettet
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spikerne i kista mi.
Kan det ikke vente, spør jeg,
for nå vil jeg leve,
men skjelettet hører ikke.
Kista skal stå klar
og fange meg opp når jeg faller
og sende meg inn
i skjærsildens flammer
hvor alt jeg har imot mennesker
skal renne av meg som tjære.
Senere skal kisten sveve
opp til himmelriket.
<>
Jomfruhinne
Jeg er en mørk måne
for når jeg er en sol
skinner jeg kun for egen del.
Jeg uler mot månen.
Den gaper til meg
som er fortapt av sorg
over tapt jomfruhinne,
men blir forløst
i ydmykt skinn av vann
som speiler seg med vinden.
<>
Kronhjortens vinger
Kronhjortens vinger
har aldri forlatt deg.
Som sneen skinner
kald på åsene
er du en engel
i drømmeland
hvilende i vann.
<>
Pakten med djevelen
Seglet på pakten med djevelen ble brutt
og et bånd i spenn over livmoren løsnet.
Djevelen ville holde begjæret på avstand,
og med små bokstaver:
Ved å fremskape frykt fordekt som avsky
og innbilde meg jeg levde trygt
om jeg bare var puritansk.
Jeg søkte etter den i magen.
Da lyset fanget den
flakset den ut på sekundet.
Jeg tok plassen tilbake
og der var Moder Jord;
trygg jord, ild og glede.
Jeg vil ligge i deg, Mor!
Med bær som omkring meg gror.
Du forstår mine behov fra innsiden av.
Det renner en elv gjennom deg!
Den er bløt og klar som krystall.
Alle er velkommen til å bade.
Jeg vil rense meg i den
for Himmelriket!
Jeg fikk vondt i magen.
Den lovede kom da og la meg
i fosterstilling på kongetronen,
på en barnestol av tre
hvor jeg ble hyllet av lys.
Det vonde forsvant
da jeg ble opptatt av det.
<>
I sanden
Selv om sommerfuglene
er skadet
forsøker de å fly i sanden.
<>
Guds vilje
Lik et stille lyshav er viljen Din.
Uimotståelig bløt, ulik min viljes krav
om nytteløst kav.
Du er myk og følsom som en tunge.
Jeg er hard og skarp som tenner.
Så lenge jeg knuger meg fast til verden
plager jeg meg selv
fordi Du på Din side vil løsne meg.
Suge dette støv til Deg.
<>
Helgen
Therese fra Lisieux
fant en rask veg til Gud
da heisen ble oppfunnet.
Jeg blir raskt ren
i vaskemaskinen.
Hvis du vil bli helgen,
vær ydmyk!
Da vil du bli åpen
for det høye og det lave,
det ytre og det indre
i perfekt balanse,
som et kors.
<>
Død katt
Jeg har så vondt jeg vil dø.
Så ser jeg en død katt
og begynner å gråte.
Det må bety
jeg lever på jorden
for å bry meg om andre.
<>
Katter
Katter renner
fra skuldrene mine
svarte i strømmer av vann
når min blå jakke er åpen.
Når meitemarkene
har lagt seg for å hvile
på den våte marken
kan jeg kneppe igjen jakken.
<>
Vann
Som vann jeg fløt
på en asfaltvei
da en lastebil kjørte
raskt mot meg.
Til siden jeg skvatt,
men merker på vann
har hjul aldri satt.
<>
Baby
Da jeg mistet ansikt
ble jeg en baby
alt vannet fløt unna.
Idet det ble borte
strømmet nytt til
og omsvøpte meg.
<>
Diamanter
Gud har sagt:
Søk og du skal finne.
Noen ser etter skitt
og blir lett oppslukt av det.
Andre søker diamanter
fordi skitt kan ikke reflektere
sannhetens lys.
<>
Film
Sinnet er lys i grunnen.
Når tanker oppfattes
oppløses de
som sorte ord
smuldrer bort
på hvitt papir.
Tanker er en film,
som søvnen i øynene,
mellom den ytre verden
og den indre.
<>
Gud grer seg
Gud anerkjenner alle,
som er like
på forskjellig måte,
men kjenner kun
det guddommelige
når han finkjemmer
oss for støv,
og stopper
når vi blir hårsåre
ved floker Han kan løse.
<>
Istapp
Jesus du er som en stor istapp
som ikke kunne smelte
uten at de små istappene
ved din side smeltet med
fordi dere var ett isstykke.
<>
Visne
Jesus sa:
Du visner når du lukker av
for andres kjærlighet
i troen på at du må gi
og vansmekter når du lukker av
for behovet for det
få kan dekke.
Du kjenner hensikten
med å tjene og gi.
Ikke glem å tilgi
hvert sekund av din tid.
Det er den største gave.
Det gjør andre fri.
Slik tar du imot andre
for det de har inni seg.
Vi er prester, gudinner og konger,
men også hvite, bløte kropper
som smelter sammen
ved et ord i et rop
vi alle gjenkjenner
og gjenkaller.
<>
Hus
Spenninger stiger som hus
og forløser sannheten.
<>
Sinne
Mitt sinne er skarpt som sverd.
Det gjør vondt å holde inne.
Kjøttet er dets slire.
Da jeg ba Gud om hjelp
til å ikke bli opprørt så lett
kom en vind med en ånd som sa:
Du trenger ikke bry deg om smålighetene.
De tilhører ikke sjelene.
<>
Solen
Den grå skyen som omhyllet meg
oppløste seg da et smil strålte
gjennom den til meg.
Det kjærlige merket lagt på mitt hjerte
var en stråle-ende fra en sol
som satte spor av glede.
Om solen ikke skinner på deg
skinner den inne i
fordi solen skinner alltid.
<>
Guds tunge
Da jeg ba Gud være med meg
senket Han Sitt store hode
og snakket med Sin tunge
i min munn, så Hans ord ble mine.
<>
Et lite tre
Blir et lite tre hugget for meget ned
har det ikke grener å strekke seg
etter de eldre med.
Det kryper ned til roten
og får kontakt via soppveven
med det høyeste treet
å komme til himmelen med.
Treet vokser opp i lyset
der det hører hjemme.
Det står fordi røtter kryper
i den tunge mulden
og formes av vinden
idet det beveges av den.
For den rette ferden
får den kronen i himmelen.
<>
Glade elefanter
Gud er i meg
gjemt bak hvite
glade elefanter.
Han finner meg opp
igjen og igjen
når jeg er nedfor.
<>
Dommedag
Det er dommedag.
De som står meg nærmest
er mine dommere.
Ikke Gud, ikke Jesus,
men mine familiemedlemmer
ramser opp alt jeg har gjort
siden jeg ble født,
og konkluderer:
at jeg er ond.
<>
Sprett
Jo mer motgang vi utholder
jo høyere spretter vi til himmels
når sjelen slipper kroppen.
<>
Usynlig
De sier de ikke tror på en usynlig Gud.
Babyer er så opptatt av brystet og melken
de ser ikke hvem det tilhører.
<>
Frø
Noen frø har blitt presset dypere i jorda
eller en stor stor sten ble lagt oppå,
det tar tid å vokse rundt,
de rekker ikke opp til lyset
før tiden er ute.
<>
Helvete
Når det ikke er mer å brenne.
er de sjel-løse demonene
som hisset opp flammene
med hat ferdige
og helvete brent ut.Gud blåser da asken bort
så det ikke er spor igjen av det.
<>
Hoder
Hoder ruller på sneballer
ned bakken og treffer bunnen.
Smelter sne med blod som renner.
Hodene faller på plass
i møtet med det virkelige
under sneen.
<>
Fødsel
Vi må lide på jorden,
skjønt vi er skapt i Guds bilde
fordi vi er ennå ikke født.
En plante vokser
gjennom jordens trengsel
i lengsel etter luften og solen
for å heve seg over den,
stige i himmelen,
og motta solen
så den kan blomstre.
<>
Selvoppofrelse
Hvordan følger jeg deg, Gud,
ustanselig?
Er du villig til å ofre ditt liv
for menneskeheten?
Da så jeg plutselig Josef
komme inn til Maria
og si de måtte legge alt de eide bak seg
og bringe Jesus i sikkerhet.
<>
Likeverdige
Maria kom ved min side og sa:
Alle mødre er ett. Vi lider
når vårt barn blir urettferdig behandlet.
Så kom Jesus: Min smerte er din smerte
og din smerte er min. Vi er ett og likeverdige.
<>
Sølvkippa
Verden beveger seg så sakte
den vil snart forsvinne.
Den stiger som et spir,
men er uten verdi.
Gjennomborer min kropp
fra bunnen gjennom halsen opp
og etterlater en svevende
sølvkippa over mitt hode.
<>
Motstanden
Det guddommelige lyset er for alle.
Vår oppgave er å overkomme
vår motstand mot det
så vi kan bli mottakelige.
Når lysmengden fra himmelen øker
vil også motstanden mot lyset øke
fordi lyset skyver mørket til side
hvor det fortettes mer og mer.
<>
Glimt
Jeg kunne ikke se det klart med én gang,
men i glimt fra stjernestøv til stjernestøv
som smeltet bort i sinnet mitt
og etterlot hjernetåke.
<>
Gud er meg.
En gang jeg lurte på
om jeg ba for mye
kom Guds nærvær over meg
og jeg fikk se en større skikkelse
jeg sto inni
med et stort hode over mitt.
Hvordan kan du be for mye?
Du ber på Mine vegne.
<>
Renhet
Jeg gikk fra badet i egne tanker
da det hinsidige ble åpenbart.
Lyset var så edelt
det var skarpt som skare.
Jeg tror det var renhet jeg erfarte.
At jeg så nonner i lyset bekreftet det.
Så betagende jeg ville ofre alt
for å leve i en slik atmosfære.
<>
Hvit sommerfugl
Den lille pur hvite sommerfuglen
hadde syv sett med vinger.
Over dens rygg
lå en prydet sølvrustning.
<>
Hellige Marias kropp
I Hellige Marias kropp
var hver celle så fylt av styrke,
huden ble stram.
<>
Velsignelse
I hver smerte
ligger en velsignelse.
Idet hvert lille skår
bryter løs og spretter bort
fra diamanten
skapes en gnist.
<>
Musling
Hellige Maria
holdt perlemor i hånden
og gav meg det bløte, hellighvite.
Hver helbredet påkjennelse
er et lag av perlemor.
Jo mer du utsettes for
jo mer perlemor kan du danne.
<>
Barna vil ha solen.
De voksne gir dem visne blader.
No comments:
Post a Comment