Vi rangerer mennesker utfra våre verdier. Et menneske som verdsetter rikdom ser ned på de fattigere av oss og jeg har rangert mennesker basert på hvor vise de er. How fucked up er ikke det? Jeg rangerte nemlig mennesker etter hvor spirituelle de var. Dvs hvor spirituelle jeg mente de var, basert på min ide om hva spirituell er, som var å være en gudslengtende sannhetssøker med forbindelse til Gud i sitt indre. En ide som kan være en helt annen om du spør et annet menneske og som uansett hvem du spør vil være begrenset. Min venninne mente at å være spirituell var å være snill og ikke såre andre. Faktum er at alle har spirituelle kvaliteter, utviklet i ulik grad, basert på kall, personlighet, miljø og andre faktorer jeg ikke kjenner til og det er så mange av dem. Vi makter ikke å legge vekt på alle på en gang. Vi bryr oss om enkelte. Kanskje flere og flere etter hvert som tiden går og vi har fått litt dreisen på noen av de.
Det var faktisk sånn at jeg delte opp folk i spirituelle og verdslige. Det er så latterlig og tragisk. Kan man i det hele tatt være kun verdslig et eneste sekund med tanke på hvor mange spirituelle kvaliteter vi har?
Noen tror at noen kommer til himmelen, andre kommer til helvete. Eller som jeg trodde, vi kommer til en av mange himler. De materialistiske kommer til den laveste og de minst materialistiske kommer til den høyeste. Ha ha! Faktum er at disse nivåene ikke er synlige og fysiske av natur. Presis som i den verden vi nå lever i nå har vi mennesker på forskjellig bevissthetsnivå. Vi må alle samhandle med hverandre. Slik er det også på den andre siden. Jeg kommer ikke unna de med irriterende svakheter fordi disse svakhetene irriterer meg kun fordi jeg har de selv.
Jeg forestilte meg at i himmelen jobbet jeg sammen med mennesker på samme bevissthetsnivå som meg selv og at himlene liksom lå oppå hverandre med usynlig skille. At jeg noen ganger gikk ned til himler under meg og prøvde å hjelpe noen opp til et høyere nivå. Jeg tenkte aldri på at noen i himler over meg ville hjelpe meg videre opp også fordi mitt mål er å komme til den høyeste himmel og leve med helgenene. Ha ha! Snakk om dustete tankegang! Og jeg som har kritisert andre for å ta ting bokstavelig og tolket hellige skrifter overfladisk/fysisk! Jeg har her gjort presis det samme selv. Opp og ned er fysiske attributter, ikke spirituelle! Vi er alle i samme båt. Vi har alle svakheter vi må overkomme og kvaliteter å utvikle, styrke og øve oss i å bruke. Og sist, men ikke minst; Vi er alle likeverdige!
Jesus sa det rett i trynet på meg en gang på en ayahuasca seremoni: "Vi er like mye verdt du og jeg." Jeg spurte: Hvordan er det mulig? Du er jo Jesus! Han svarte da at vi er alle Guds tjenere. Derfor. Det er ikke riktig å skille mellom mennesker. Når du betrakter den jenta som sliter og trenger å kaste opp så tenker du at det er hennes problem og noe hun selv må takle. Det stemmer ikke. Du kan avlaste henne og kaste opp for henne, fordi vi er alle ett.
På en tidligere seremoni fikk jeg en lignende innsikt. Jeg innså at når en person har suksess har vi alle suksess og om en person har sorg eller et problem har alle sorg eller et problem, fordi vi henger sammen. Vi er et hele og alle påvirker hverandre. Det er bare hud som skiller oss, men kun om vi betrakter kroppene fra utsiden. Kjenner du inni kroppen er det ingen skille. Alt er energi.
Når vi har gått gjennom individualiseringsprosessen må vi gå videre, glemme oss selv og identifisere oss med alle, med menneskeheten. Vi rommer alle. Vi rommer alt som er. Og vi må lære å tolerere alt.
Når vi ser en svakhet hos andre er det lett å avvise og dømme. Dette skjer bare når vår bevissthet er i det lavere selvet og vi er egoistiske. Om vi i stedet befinner oss i Gudstjenermodus vil vi se på andres svakhet som en mulighet til å tjene vedkommende ved å gi noe av det de mangler. På denne måten utfyller vi hverandre.
Jeg vet ikke hva det vil si å være perfekt og om det er mulig å bli det. Jeg tror det betyr å kunne tilfredsstille de man treffer på en 100 prosent tilfredsstillende måte. Dette krever en uselvisk holdning og tilgang til de guddommelige kvalitetene. Vi alle elsker og strever etter perfeksjon. Pga. en eller annen svakhet, som f. eks. utålmodighet som jeg har, blir vi dømmende når vi ser svakheter. Vi kan ikke bli perfekte fort nok og vil se paradis på jord nå! Faktum er at vår spirituelle reise ingen ende har, så det å forte seg hjelper ikke. Livet er som en bok man skal lese nøye.
