¤
Når jeg går mot Gud
står jeg snart foran en klagemur, grå.
Jeg får ikke slippe inn ennå,
men når mine bakdeler er borte
kan jeg smelte inn i Ham
jeg har i ryggen.
¤
Jeg setter meg på kne og lukker øynene.
Ser etter Hans ansikt. Det smelter inn i mitt.
Som gjennom et speil; Hans øyne
ser jeg meg selv; Det usanne.
¤
kan jeg smelte inn i Ham
jeg har i ryggen.
¤
Jeg setter meg på kne og lukker øynene.
Ser etter Hans ansikt. Det smelter inn i mitt.
Som gjennom et speil; Hans øyne
ser jeg meg selv; Det usanne.
¤
Svanen skinner like hvit
som månen rinner.
Som fuglen flyr
jeg også renner til solskinnet.
Jeg kan ikke finne mine like,
men Gud skinner som om alle er det.
¤
Min mage er full av kjærlighets-sæd.
Det er oss to, sier Gud.
¤
Jeg kom ikke til verden
for å utrette mest mulig,
men for å innrette meg
men for å innrette meg
mest mulig til det guddommelige.
Om jeg utretter det indre,
Om jeg utretter det indre,
blir det balanse.
¤
Tårene kommer
når jeg kjenner Deg.
Felles som mitt skinn
renner av meg.
Tårene belyses
på kinnet mitt.
I hver av de ser jeg
ansiktet Ditt.
¤
Therese fra Lisieux
¤
Tårene kommer
når jeg kjenner Deg.
Felles som mitt skinn
renner av meg.
Tårene belyses
på kinnet mitt.
I hver av de ser jeg
ansiktet Ditt.
¤
Therese fra Lisieux
fant en rask veg til Gud
da heisen ble oppfunnet.
Jeg blir raskt ren
da heisen ble oppfunnet.
Jeg blir raskt ren
i vaskemaskinen.
¤
¤
Mitt eneste lyspunkt var graven.
Jeg fant sjelen ved den
og dermed lysheisen til himmelen.
Fra oven ble det fortalt:
Du kan gi lys der det er mørke.
Det kan vi ikke her det er lys overalt.
¤
Når jeg tar meg ned til en floke
og desperat ber om hjelp fra oven
til å løse den
kjemmer straks noen kloke
den ut med kun ett strøk.
¤
Jeg er en slave av skinnet jeg vil redde
som plutselig Gud kan rive av meg bare.
Hvordan kan jeg være i himmelrik da
når skinnet går i ett med kulissene?
¤
Jeg er et talglys Gud tenner
som smelter bort av varmen.
Når jeg vil være i vinden,
blande meg inn eller blir vek
og bøyer nakken, slukker flammen.
¤
Det hellige henger ved alle.
Det er opptil den enkeltes hode
å knytte seg til og dra nytte av det.
Å leve opptil det høyeste
er å kjenne ånden fra hånden
Gud velsigner hodet med
og dele av dets visdoms lys
til de som ønsker å se med det.
¤
Sjelens behov er å bli hørt.
Sjelens behov er å bli rørt
av ånd, den kjærligste hånd.
¤
Han gjorde meg så blank
Sjelens behov er å bli rørt
av ånd, den kjærligste hånd.
¤
Gud finner meg opp igjen og igjen
når jeg er nedfor lyset.
¤
Gud ville ikke la meg tenke
helt alene, kritisk og analyserende.
Han dro meg ned
så jeg ikke lenger kunne det.
Som fallen visste Han jeg måtte be.
Han gjorde meg så blank
jeg lett kunne se
visjonene han sendte
og rev meg løs fra alt
så det var lett å finne
det bakenforliggende innholdet.¤
Noen opplever en sorg-dråpe.
Andre kjenner en bekk eller elv.
Jeg ligger rett over havet
Andre kjenner en bekk eller elv.
Jeg ligger rett over havet
som bølger inn under huden
og pipler ut av øynene.
og pipler ut av øynene.
Alle kjenner det samme vannet.
¤
¤
Livbøyen
Den harde tykktarmen
er en gammel redningsbøye av tre;
Verden i havet av min lengsel etter Deg, Gud.
Når jeg skjønner det strømmer Du
inn i midten av den,
inn i midten av meg.
¤
Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til evigheten.
¤
til evigheten.
¤
Hun vandrer som aske i vannet.
Bryr seg lite om andre.
Rekker ikke ut sin hånd
etter hjelp, hun skriker
inne i seg etter frelseren.
Mange har lurt på hva det vil si
å være en kristen.
Hun er en kristtorn i krattet.
En vakker engel som ikke ble sett
annet enn i glimt i menns øyne.
Hun spiste ikke grantrær og busker
men fortærte som løv
de som ikke husker hvilken veg det bar
når det ble natt.
Hvilken veg det bar visste ingen.
Hun var bare i skogen. Og oppe
ifra heien kom det grantrær
med spisse nåler som pekte
ut mot skyene for henne.
Skyene som fortærte henne
møtte hun og fortærte i ryggmargen.
Hun visste ikke annet. Tenkte ikke.
Bare lot seg føre av en vind
som var sterkere enn henne.
Som kropp var hun snart ingen ting.
Vinden hadde snart overtatt den fullstendig
og hun var naken som et vibrerende blad.
Ingen ante at hun var vakker.
Det syntes ikke. Hun så på skyene
og det var det de andre så; Grimasene
som gjorde de med renskurte masker redde.
Hennes maske var en lys-tråd under håret
som var forbundet med Gud.
I forandrings-timen skurte hun de andre rene
med vannet fra himmelen.
¤
Bryr seg lite om andre.
Rekker ikke ut sin hånd
etter hjelp, hun skriker
inne i seg etter frelseren.
Mange har lurt på hva det vil si
å være en kristen.
Hun er en kristtorn i krattet.
En vakker engel som ikke ble sett
annet enn i glimt i menns øyne.
Hun spiste ikke grantrær og busker
men fortærte som løv
de som ikke husker hvilken veg det bar
når det ble natt.
Hvilken veg det bar visste ingen.
Hun var bare i skogen. Og oppe
ifra heien kom det grantrær
med spisse nåler som pekte
ut mot skyene for henne.
Skyene som fortærte henne
møtte hun og fortærte i ryggmargen.
Hun visste ikke annet. Tenkte ikke.
Bare lot seg føre av en vind
som var sterkere enn henne.
Som kropp var hun snart ingen ting.
Vinden hadde snart overtatt den fullstendig
og hun var naken som et vibrerende blad.
Ingen ante at hun var vakker.
Det syntes ikke. Hun så på skyene
og det var det de andre så; Grimasene
som gjorde de med renskurte masker redde.
Hennes maske var en lys-tråd under håret
som var forbundet med Gud.
I forandrings-timen skurte hun de andre rene
med vannet fra himmelen.
¤
Livslys
Livet smiler
som lys gjennom en kvinnes åpne munn
som har tygd på så mye tennene er borte.
¤
Jeg sklir ned stien med blod.
En elv etter Jesus og de som led med.
En elv etter Jesus og de som led med.
Jo flere jo lettere og raskere går det
å følge sporet til himmelriket.
¤
Den ild som brenner i mitt bryst
er lys på den andre siden
der jeg kan tre inn når jeg er fullstendig
renset fra verden.
¤
Det er bra å ligge langflat for Herren
og man kan godt gjøre det flytende på ryggen.
¤
Klart jeg er gal.
Hvordan kan jeg være rett
når jeg ikke fikk støtte før jeg var stor nok
til å stå på mine egne ben?
Det er mange type krykker.
Jeg er ikke stødig med eller uten det.
La meg falle, la meg ligge
så Gud kan gi meg det grunnleggende.
Den ild som brenner i mitt bryst
er lys på den andre siden
der jeg kan tre inn når jeg er fullstendig
renset fra verden.
¤
Det er bra å ligge langflat for Herren
og man kan godt gjøre det flytende på ryggen.
¤
Klart jeg er gal.
Hvordan kan jeg være rett
når jeg ikke fikk støtte før jeg var stor nok
til å stå på mine egne ben?
Det er mange type krykker.
Jeg er ikke stødig med eller uten det.
La meg falle, la meg ligge
så Gud kan gi meg det grunnleggende.
¤
Gud fyller våre tomrom
om vi ikke legger lokk på dem.
¤
Da Gud dvelte
skar Han gjennom bibelen
med en kniv av gull
gjennom alle sidene og videre
ned i kjøttet i halsen min.
Det blødde mye,
men gjorde meg levende.
¤
Døden venter.
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spiker i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men, nei.
Den skal stå klar til å fange meg opp når jeg faller
og sende meg inn i helvetets flammer
hvor alt jeg har imot mennesker skal renne av meg
som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Urgrunnen er en ørken
opphavet stiger fra
og omslutter alle på jorda
og omslutter alle på jorda
¤
Jeg klagde til Gud:
Jeg mangler respekt for menneskene!
Da viste Jesus meg det;
Respekt og ære for mitt livs lidelse
Jeg mangler respekt for menneskene!
Da viste Jesus meg det;
Respekt og ære for mitt livs lidelse
i et bruddstykke av lys
jeg nå kan kjenne og vise andre.
jeg nå kan kjenne og vise andre.
¤
Bak mitt knuste hjerte
en terrakottakrukke
vokser fram en rosa lilje.
Bare kronblader kan kjenne
snøkrystaller smelte
og renne ned i blomstens midte.
¤
Det Største Vesen
treffer det minste
og kaller det opp etter Seg
som en overveldende sol
som sender en strålesti
for de små å gå på.
En liten i er jeg,
og prikken over den er Kjærligheten.
Til den jeg strekker meg
til vi blir ett;
Et tall man kan regne med,
og forstørret til en stor I blir vi.
Gud taler med store bokstaver nemlig.
¤
Jeg slapp kjærligheten ut fra fengselet da du ba.
Den traff din guddommelige,
men spratt så derfra opp til dit du ba.
Jeg fulgte med den til enhetens tre
der en nattergal sang om det sanne,
som ikke var det samme som jeg tenkte:
En uselvisk tjener er ikke bedre
enn trengende bedende.
Alle er engler i lyset.
¤
Om menneskenes kjærlighet ikke sviktet
ville jeg aldri følt noe savn, søkt, funnet
og opplevd den guddommelige.
Så jeg vil slutte å klage over det ufullkomne.
Det fullkomne har meg.
¤
Jeg fant Deg.
Jeg lyttet etter Dine hjerteslag.
Du banket meg ned med hammerslag;
Ditt store hjerte knuste mitt ytre
og vant meg.
¤
Gud finnes.
Det er den største selvfølge
selv om man i hver handling må bevise det
fordi mennesker flest ikke tror på det,
men likevel forventer å se det
ypperste fra andre.
Gud finnes
selv om man ikke bør forvente det minste tegn på det
når mennesker lever i ego-helvetet.
Mennesker vil klage så lenge du ikke er perfekt,
og om du ble det ville de klaget av misunnelse.
¤
Vansmekte
Jeg brukte tid på å krype inn
Det tar tid å dra seg ut igjen
med armene.
Bena henger etter i gjørmen.
Jeg ser ikke lys i enden.
Mørket er beige.
Jeg oppdras ikke
med håret lenger.
Det er revet av.
Det som lyser er knoklene
der gjørmen er gnidd av
på min ferd her nede.
Når skal solen vise seg
og tørke meg
så jeg kan børste av meg denne leire?
¤
Pakten med djevelen
Ikke visste jeg at jeg hadde inngått en pakt med djevelen,
men i natt ble kontrakten brutt
og et bånd i spenn over livmoren løsnet med det samme.
Djevelen for ut og jeg fikk ta over plassen i min mage.
Der fant jeg trygg jord, ild og glede
Og det var som om Moder Jord selv var tilstede.
Jeg vil ligge i deg, Mor!
Ha tyttebær og blåbær som omkring meg gror.
Du ser ikke ned på meg som min fysiske mamma.
Du forstår mine behov fra innsiden av.
Det renner en elv gjennom deg!
Den er bløt, og klar som krystall.
Du sier alle er velkommen til å bade.
Jeg vil rense meg i den for Himmelriket!
Djevelen hadde holdt det jeg fryktet på avstand
men holdt meg dermed fanget i frykt for begjæret
jeg projiserte fremfor å inkorporere.
Jeg hadde vært redd menns begjær skulle ta livet av meg,
men uten å kjenne mitt eget; Ingen lyst til å leve!
Om jeg føler begjæret mitt i kjærlig atmosfære
er jeg for oppfylt til å bry meg om det i andre.
Og ikke trenger jeg bekymre meg
for at andre skal invadere meg
når jeg selv holder i tømmene mine.
Jeg fikk så vondt i magen når båndet løsnet.
Jeg måtte be om hjelp fra Himmelens rike.
Den Lovede kom, bar meg opp og la meg ned
i fosterstilling på kongetronen, en barnestol av tre.
Der ble jeg hyllet av det flommende gylne lyset
og når jeg ble opptatt av det forsvant det vonde.
¤
Den korsfestede sank
ned til havets bunn
formet som et kors
Det tar tid å dra seg ut igjen
med armene.
Bena henger etter i gjørmen.
Jeg ser ikke lys i enden.
Mørket er beige.
Jeg oppdras ikke
med håret lenger.
Det er revet av.
Det som lyser er knoklene
der gjørmen er gnidd av
på min ferd her nede.
Når skal solen vise seg
og tørke meg
så jeg kan børste av meg denne leire?
¤
Pakten med djevelen
Ikke visste jeg at jeg hadde inngått en pakt med djevelen,
men i natt ble kontrakten brutt
og et bånd i spenn over livmoren løsnet med det samme.
Djevelen for ut og jeg fikk ta over plassen i min mage.
Der fant jeg trygg jord, ild og glede
Og det var som om Moder Jord selv var tilstede.
Jeg vil ligge i deg, Mor!
Ha tyttebær og blåbær som omkring meg gror.
Du ser ikke ned på meg som min fysiske mamma.
Du forstår mine behov fra innsiden av.
Det renner en elv gjennom deg!
Den er bløt, og klar som krystall.
Du sier alle er velkommen til å bade.
Jeg vil rense meg i den for Himmelriket!
Djevelen hadde holdt det jeg fryktet på avstand
men holdt meg dermed fanget i frykt for begjæret
jeg projiserte fremfor å inkorporere.
Jeg hadde vært redd menns begjær skulle ta livet av meg,
men uten å kjenne mitt eget; Ingen lyst til å leve!
Om jeg føler begjæret mitt i kjærlig atmosfære
er jeg for oppfylt til å bry meg om det i andre.
Og ikke trenger jeg bekymre meg
for at andre skal invadere meg
når jeg selv holder i tømmene mine.
Jeg fikk så vondt i magen når båndet løsnet.
Jeg måtte be om hjelp fra Himmelens rike.
Den Lovede kom, bar meg opp og la meg ned
i fosterstilling på kongetronen, en barnestol av tre.
Der ble jeg hyllet av det flommende gylne lyset
og når jeg ble opptatt av det forsvant det vonde.
¤
Den korsfestede sank
ned til havets bunn
formet som et kors
og etset seg inn
i en myk, rød stjerne.
¤
Sommernattsdrøm er virkeliggjort.
Den gamle stammen er hogget bort.
Jeg vil bare være i Hans ly.
Hans lille frø og fødes påny.
¤
i en myk, rød stjerne.
¤
Sommernattsdrøm er virkeliggjort.
Den gamle stammen er hogget bort.
Jeg vil bare være i Hans ly.
Hans lille frø og fødes påny.
¤
Du trenger ikke løpe etter sjelen.
Du er den, sommerfuglen.
Innse hvor vakker du er
før du slipper deg fri
i den dirrende vinden.
¤
Noen tror de kan forstå hellige skrifter
med et hverdagslig sinn og tror de er smarte
når de forkaster alle bøkene som ulogiske.
¤
Vår guddommelige lengsel er sterkest,
men begjær etter det fysiske overskygger den
og det forfengelige egoet hindrer dens utfoldelse.
¤
men spørsmål Gud kan svare på.
¤
¤
Alt er fra Gud,
men vanligvis er jeg for lavpanna til å se det.
¤
Jeg tror ikke på en usynlig Gud, sier du.
Kun spedbarn er så opptatt av melken og brystet
at de ikke ser hvem det tilhører.
¤
Hvorfor gjemmer du deg fra Meg der ute?
Om du glemmer deg selv er du gjemt i Meg.
¤
Du forundrer meg,
men kun undrende
kommer inderlige svar til meg.
¤
Det er ikke så at vi lever nå og blir evige etterpå.
Kun spedbarn er så opptatt av melken og brystet
at de ikke ser hvem det tilhører.
¤
Hvorfor gjemmer du deg fra Meg der ute?
Om du glemmer deg selv er du gjemt i Meg.
¤
Du forundrer meg,
men kun undrende
kommer inderlige svar til meg.
¤
Skulle nesten tro noen kristne satser på
at det er trangsyntheten som skal få
dem gjennom nåløyet.
¤
Nuet og evigheten er ikke adskilte.
Guds verdener er mange og forenede.
Denne er også med i paradiset.
Vi trenger ikke vise oss verdige for det.
Vi kan være i det her.
Guds verdener er mange og forenede.
Denne er også med i paradiset.
Vi trenger ikke vise oss verdige for det.
Vi kan være i det her.
Verdige er vi allerede.
¤
Tåren forstørrer bokstavene i Ordet.
¤
Kjærligheten er så tålmodig,
den kan bare være i det tidløse
og den er så stor,
den finnes bare i det endeløse.
¤
Spiren får Loven for å leve i fred
og fuglen får et rede av Forordningene.
¤
Er du ikke rede til å tjene Herren
passer du ikke inn i himmelen.
¤
Fra begynnelsen av har mitt ønske vært å leve i fred,
så jeg kan glemme meg selv og skue det virkelige.
¤
Jeg bryr meg ikke om dine feil.
Jeg bryr meg om deg.
Du kommer til Meg,
kvitter deg med det ene og det andre
på din vei.
Du kommer ikke til å fare ned til helvete
eller verden igjen et sted.
Du kommer til varmen jeg brer over deg.
I lys jeg ser deg fullkommen.
¤
Jeg står bak alle i kirka,
gråter og får se
vår felles hvite kjerne.
¤
Jeg går gjennom smerterør og får se
Gud skyller gjennom det ut i havet
mens Jesus løper gjennom det.
¤
Jeg er ånden over vannet.
Vannet reagerer på det jeg belyser for det.
Jeg våker når kropp og sinn sover
og vekker de ved å innlemme
sjelsevnene
som kryper med gjennomsiktige armer
innunder ribbenene
så sjelen får feste inntil brystet.
¤
Eksorsisme
Kristne legger sine hender på meg
og vann risler ned i mine.
En har lagt sine kjølige hender
på tinningene mine.
Innenfor de sprenges blodårer til luft
og sydende blod viser seg i hans hender
å være kjødets besvær bare.
¤
Den sorte jorden
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
¤
Når jeg ikke ønsker noe for egen del
forlater synden meg.
¤
En syndig handling
er et uttrykk for
en guddommelig mangel.
¤
Du trenger ikke skjule det som er i veien
eller la det hindre deg.
Det finnes bare e'n vei; Den mellom Gud og deg.
Klart Gud da vil hjelpe deg og rydde opp mellom dere.
¤
Grønne trær faller omkull
på skogens våte muld
omkring et gresskledd hull
med gyldent lys på bunn.
Jeg vil krype ned og se
Gud sitte der nede
med lurt smil og en flamme
gi gullbarrene.
¤
Hold ut livet
og se hva buken bærer inne.
Det strømmer inn
en evig kilde.
¤
Mitt håp til Gud i mørket
tenner Jesu kropp av lys.
Han river med glede av et helt ben
som daler til meg ned.
¤
Fader vår.
Hvor har du lært å være Fader?
Det har jeg lært av Moder jord,
som viste Meg inn.
Hun innånder Meg
og Jeg rettleder mennesker
i Hennes favn.
¤
Gud kom inn i kroppen min.
Jeg kjente Hans liv strømme
og så det gylne lyset
flomme i hjertespeilet.
Fars ansikt så ned i det.
Lekende som meg var det.
¤
Om jeg speiler åndeverdenen i den fysiske
og den fysiske i den åndelige
blir det balanse.
¤
Lik et stille lyshav er viljen Din.
Uimotståelig bløt, ulik min viljes krav
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
¤
Når jeg ikke ønsker noe for egen del
forlater synden meg.
¤
En syndig handling
er et uttrykk for
en guddommelig mangel.
¤
Du trenger ikke skjule det som er i veien
eller la det hindre deg.
Det finnes bare e'n vei; Den mellom Gud og deg.
Klart Gud da vil hjelpe deg og rydde opp mellom dere.
¤
Grønne trær faller omkull
på skogens våte muld
omkring et gresskledd hull
med gyldent lys på bunn.
Jeg vil krype ned og se
Gud sitte der nede
med lurt smil og en flamme
gi gullbarrene.
¤
Hold ut livet
og se hva buken bærer inne.
Det strømmer inn
en evig kilde.
¤
Mitt håp til Gud i mørket
tenner Jesu kropp av lys.
Han river med glede av et helt ben
som daler til meg ned.
¤
Fader vår.
Hvor har du lært å være Fader?
Det har jeg lært av Moder jord,
som viste Meg inn.
Hun innånder Meg
og Jeg rettleder mennesker
i Hennes favn.
¤
Gud kom inn i kroppen min.
Jeg kjente Hans liv strømme
og så det gylne lyset
flomme i hjertespeilet.
Fars ansikt så ned i det.
Lekende som meg var det.
¤
Om jeg speiler åndeverdenen i den fysiske
og den fysiske i den åndelige
blir det balanse.
¤
Lik et stille lyshav er viljen Din.
Uimotståelig bløt, ulik min viljes krav
som fører til nytteløst kav.
Så lenge jeg knuger meg fast til verden
plager jeg meg selv
fordi Du på Din side vil løsne meg,
suge dette støv til Deg.
¤
Jeg sørger for å rense meg med tårer
så soten fra skjærsilden vaskes bort
og solen igjen kan skinne på speilet.
¤
Jeg er så kåt på prøvelser, Gud
ødelegg meg ved å gi meg inn,
fordi jeg vil bli Din!
¤
Elsker jeg e'n elsker jeg alle;
Gud bak menneskesløret.
Det jeg forelsker meg i er guddommelig,
så ikke ta kjærligheten personlig.
¤
Jeg kom til Deg naken, kritthvit i mørket.
Du foldet meg inn i Din sorte kappe
og bar meg inntil brystet opp til lyset;
Ditt mektige kongerike.
¤
Det er først når jeg ikke holder fast på viljen min
Så lenge jeg knuger meg fast til verden
plager jeg meg selv
fordi Du på Din side vil løsne meg,
suge dette støv til Deg.
¤
Jeg sørger for å rense meg med tårer
så soten fra skjærsilden vaskes bort
og solen igjen kan skinne på speilet.
¤
Jeg er så kåt på prøvelser, Gud
ødelegg meg ved å gi meg inn,
fordi jeg vil bli Din!
¤
Elsker jeg e'n elsker jeg alle;
Gud bak menneskesløret.
Det jeg forelsker meg i er guddommelig,
så ikke ta kjærligheten personlig.
¤
Jeg kom til Deg naken, kritthvit i mørket.
Du foldet meg inn i Din sorte kappe
og bar meg inntil brystet opp til lyset;
Ditt mektige kongerike.
¤
Det er først når jeg ikke holder fast på viljen min
den er fri til å følge den ypperste viljen.
Når man er fri kan man velge.
Da velger man det gode.
Den ufrie kan ikke annet
enn å klage over det onde.
¤
Jeg omvendes ved å henvende meg til Deg
fra vrangforestillinger som hemmer meg
fra å glemme meg og huske Deg
når de vrenger seg.
¤
Gud forkastes som roten
og de beskyttende bladene
til blomkålen.
Alene tilbake
står et kålhode.
¤
Mine kjønnslepper
inderlig røde
bader i havet.
De er røttene
på blomsten
i mitt hjerte.
¤
Det svulmer mellom bena mine.
Blodet vil ikke bort,
men la meg gro.
Det samme med mitt hjerte
som også vil vokse.
Om jeg bare lar det være
kan sevjen nå mitt hjerte
og lage en blomst av meg.
¤
Selv om vi er skapt i Guds bilde
må vi lide, fordi vi er ikke født ennå
som et frø i jorden nesten ble kvalt
før det knakk og en plante ble født
som kunne strekke seg over jorden,
føle luften og se solen.¤
Jeg døde, men løp ikke til lyset
slik jeg trodde jeg ville gjøre.
Jeg forstummet nede i mørket alene,
redd fordømmelse fra de i lyset
slik jeg trodde jeg ville gjøre.
Jeg forstummet nede i mørket alene,
redd fordømmelse fra de i lyset
så en engel måtte komme.
Den førte meg opp
Den førte meg opp
gjennom et kirkegulvs midte
til tjenende kvinner, hvorav noen var nonner.
til tjenende kvinner, hvorav noen var nonner.
Manglene mine syntes ikke,
men forble i mørket!
De arbeidet enhetlig.
Ikke av plikt, men med glede over Guds vilje.
¤
Ikke av plikt, men med glede over Guds vilje.
¤
Gud anerkjenner alle,
men kjenner kun det guddommelige.
¤
men kjenner kun det guddommelige.
¤
Jesus bukket under i havet
med tornekransen
og sveipet over bunnen
av den dypeste avgrunn med den.
Da han dukket opp fra det opplyste hav
glitret kransen av perler som tornene bar.
¤
og sveipet over bunnen
av den dypeste avgrunn med den.
Da han dukket opp fra det opplyste hav
glitret kransen av perler som tornene bar.
¤
Det man er redd for tiltrekker man seg.
Slik gjør Gud det mulig å overkomme frykten
man ellers ville unngått. ¤
For at jeg skal komme Deg nær
må jeg takle alt som er i veien
med meg til Deg.
¤
Om solen ikke skinner på deg
skinner den inne i
fordi solen skinner alltid.
¤
Vær en datter av gull
og spinn ditt hjerte omkring Meg!
må jeg takle alt som er i veien
med meg til Deg.
¤
Om solen ikke skinner på deg
skinner den inne i
fordi solen skinner alltid.
¤
Vær en datter av gull
og spinn ditt hjerte omkring Meg!
¤
Min mage er full
av kjærlighets-sæd.
Det er oss to, sier Gud.
¤
Rødmende rose
En rose gror sakte i mitt sinn.
Den utfolder seg med lyden av blåbærene
mellom tennene mine
og saften renner ut i Hans munn
som evig lepjer sitt far vel.
¤
Bønn ihjelslår dom.
¤
Gud rykker kraftig når Han vil løsrive meg.
Det virker svært opprivende på meg
før saligheten innhenter meg i seg.
Jeg trenger ingen støtte utenfor meg.
Jeg kan danse fritt på min tildelte vei,
på veien i Deg, Gud, som oppholder meg.
¤
Du skal elske din Herre av hele ditt hjerte,
hele din sjel, av all din forstand
Gud rykker kraftig når Han vil løsrive meg.
Det virker svært opprivende på meg
før saligheten innhenter meg i seg.
Jeg trenger ingen støtte utenfor meg.
Jeg kan danse fritt på min tildelte vei,
på veien i Deg, Gud, som oppholder meg.
¤
Du skal elske din Herre av hele ditt hjerte,
hele din sjel, av all din forstand
og med all din styrke,
men Gud vil ha mitt kjød også.
¤
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spikerne i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men nei,
skjelett hører ei.
Kista skal stå klar og fange meg opp når jeg faller
og sende meg inn i helvetets flammer
hvor alt jeg har imot mennesker
skal renne av meg som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Det er ikke noe galt fatt,
det er Gud som har taket på meg.
Han har halt meg ut vidtrekkende
så jeg kunne få se utover det håndfaste.
¤
Sinnets natur er lys i grunnen.
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spikerne i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men nei,
skjelett hører ei.
Kista skal stå klar og fange meg opp når jeg faller
og sende meg inn i helvetets flammer
hvor alt jeg har imot mennesker
skal renne av meg som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Det er ikke noe galt fatt,
det er Gud som har taket på meg.
Han har halt meg ut vidtrekkende
så jeg kunne få se utover det håndfaste.
¤
Sinnets natur er lys i grunnen.
Når tanker blir oppfattet
oppløser lyset de
som sorte ord smuldrer bort
på hvitt papir.
¤
Tårer er tegn på svakhet
som glitrer med den guddommelige styrkes glans.
¤
Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til friheten.
¤
Sommerfuglene vil si god natt.
Gud vil ha meg tilbake i sitt korsett
og lulle meg inn i sin søvn
som er min død.
Jeg vil ha deg tilbake, sønn av Gud,
som punkterte meg, parterte meg
og brøt meg løs fra fengselet
som sorte ord smuldrer bort
på hvitt papir.
¤
Tårer er tegn på svakhet
som glitrer med den guddommelige styrkes glans.
¤
Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til friheten.
¤
Sommerfuglene vil si god natt.
Gud vil ha meg tilbake i sitt korsett
og lulle meg inn i sin søvn
som er min død.
Jeg vil ha deg tilbake, sønn av Gud,
som punkterte meg, parterte meg
og brøt meg løs fra fengselet
med de løse skruene.
¤
Jeg kan bringe deg opp fra Mitt hjem her nede.
Se ned i graven et sted. Der ligger Jeg gjemt
¤
Jeg kan bringe deg opp fra Mitt hjem her nede.
Se ned i graven et sted. Der ligger Jeg gjemt
og vender på stener til du kommer.
Så vil vi fare sammen til gull og edelstener.
Bære smykker om halsen til vi finner fred
i omrisset av det
og bleker ned alle fargene til hvitt.
¤
Ektefølte bønner ligger som bestillinger
på gule post-it lapper i himmellyset.
Bønner som er relevante for himmelen
blir godkjent og utført.
¤
Så vil vi fare sammen til gull og edelstener.
Bære smykker om halsen til vi finner fred
i omrisset av det
og bleker ned alle fargene til hvitt.
¤
Ektefølte bønner ligger som bestillinger
på gule post-it lapper i himmellyset.
Bønner som er relevante for himmelen
blir godkjent og utført.
¤
Mange sier de forkaster Gud
som tillater ondskap,
men det er nettop fordi Han ikke
godkjenner ondskapen
Han setter lys på det så vi kan stanse det.
Det er med Guds lys vi øyner det onde.
¤
I et åndelig perspektiv er alt avslørt
som guddommelig.
¤
Følelsen av å ikke høre hjemme
på jorden er sann
fordi jorden er kun bolig for kroppen.
¤
¤
Fødselskanalen er den samme lystunnelen
de som forlater kroppen sin kan se.
¤
Det guddommelige lyset er her for alle.
Vår oppgave er å overkomme vår motstand mot det
så vi kan bli mottakelige.
Når lysmengden fra himmelen øker
vil også motstanden til lyset øke
fordi lyset skyver mørket til side
så det fortettes mer og mer.
¤
¤
Gresset er grønt og har blomster på.
Himmelen er lav.
Jeg vil til enden av verden
der bare himmel er.
Menneskene der har lystige ben, dype sinn
og omkranser hjertet med akvamarin.
¤
Jeg er en dråpe som vil til havet.
Så lenge fryktens frost ikke stivner meg
med vindens kraft renner jeg.
¤
Nakne trær strekker opp sine grener.
Stjerner rekker dem sine stråler.
¤
Yoghurt
Menneske naturell er surt,
men med himmelsk frukt
blir det søtt og godt.
Menneske naturell er surt,
men med himmelsk frukt
blir det søtt og godt.
¤
Fluen som fløy til meg
bar en beskjed fra himmelen
på vingene.
Det var svaret på spørsmålet
jeg hadde.
¤
Han betrakter ikke mine tilkortkommenheter
som en del av meg,
men som noe jeg må hanskes med og overkomme.
¤
Et spisskummen-blad durte ned mot meg
og spant himmelen sammen med
min indre nerve.
¤
Ble du støtt og knuste?
Den som slo vant ikke noe
og beholdt sin arroganse.
Mens du som et dørslag
med vannet slått motsatt veg
ble ydmyk av himmelvannet
som rant inn i sprekkene.
¤
Gud opplever meg.
Døden finnes ei
når Gud er mer for meg
enn jeg er imot Han.
¤
Blir du oppslukt av ting
dør du av åndenød.
dør du av åndenød.
¤
Den smale sti heter ydmykhet.
Ved sammenstøt må vi bruke empati
for ikke å komme ut på sidene
og med sannhetens sverd må vi kløyve
gjennom sinnsinnholdet
så vi kan motta visdom i kontemplasjon
fordi vi er enten på stien som er opplyst av Gud
eller på de store mørke sidene.
¤
Jeg ble øde lagt i mørket i en grav
på samme sted som min far.
Vi fant ikke støtte eller medfølelse,
så han ble kåt på ros og jeg gråt jorden våt.
Men lyset er ryggrads-rakt.
Vi må stå med tro, håp og mot
for å vise det lys vi da kan motta
og så hevde Guds sak.
¤
De som svarer for Gud til meg
blir ikke tilfredse når jeg takker de
for svaret de gir meg.
De blir like ivrige av det som jeg.
¤
Unnskyld og takk er to magiske ord
som bjeller to på samme snor.
Ordene forener snoren til himmelen
der englekor synger når bjellene ringer.
¤
Hvordan kan Gud oppta deg
når du er fylt opp av deg selv?
Hvordan kan Gud være nær deg
når du er opphengt i tanker?
Hvordan kan Gud finne et smutthull
for Sine visdomspiller gjennom din maske
eller når du knasker smertestillende?
Hvordan kan Gud fylle deg med kjærlighetseliksir
når du er full av bitter galle?
Hvordan kan du erkjenne Gud i deg
når du bare kretser omkring deg selv?
¤
Hun er et barn av natten.
Hører fuglen synge da
i den klare freden.
Selv synger hun om dagen
med klar stemme
freden inn i sjelen.
¤
Jeg var fly forbanna uten å vite det
før jeg fløy ut av kroppen opp til taket.
før jeg fløy ut av kroppen opp til taket.
For å lande måtte jeg finne mitt sinne.
Jeg bannet og knuste nattbordet i gulvet.
Jeg sank så ned
og gled aldri ut av kroppen etter det.
¤
Hvordan kan kjærligheten komme fram
når livskraften som baner veg for den
stanses av skam?
når livskraften som baner veg for den
stanses av skam?
¤
Når jeg er helt bar,
sårbar, bare et barn
alt vann har rent bort fra,
kommer det nytt straks det gamle er borte
som kan holde meg oppe.
¤
Jesus: Mitt håp for deg er det samme som for de døde;
Stå opp fra gravene! Spre min visdom og i enerom
snakk med Meg!
¤
Det er bare smertefullt å gå kjærligheten i møte nå
fordi når jeg gjør det må jeg gjennom det
som står i vegen mellom meg og den
og det sitter så hardt og dypt i kroppen.
Jeg beveger meg dypere for hver gang
jeg skal forløse noe og det blir bare vondere.
Før gikk jeg Gud i møte med letthet
og forløste det som var i vegen med iver,
men når jeg kontakter Gud nå
begynner han å hakke på den andre siden av fjellet
og det er ikke edelstener han hakker frem.
Det er kråkesølv jeg ser blinke.
Så nå unngår jeg det fordi det er så tungt.
Det hadde jeg ikke trodd mitt fremtidige jeg
skulle gjøre for noen år siden.
Ikke jeg som var så ivrig etter å kjenne Gud
og gjorde hva som helst for en stråle fra Ham.
¤
Hvordan kan du være dødelig
når du kan oppfatte noe evig
som kjærlighet?
¤
Vår guddommelige lengsel er sterkest,
men det fysiske begjær overskygger den
og det forfengelige egoet hindrer dens utfoldelse.
¤
Lyst som overvinner viljen
fører til fortapelsen.
¤
Omvendelse er å vise rompa til verden
og bli født inn i himmelen med hodet først.
¤
Du sære, vakre blomkålstre
som sniker deg langs skyene
på vei til Gud fremfor å gå rett frem.
Kan du ikke bli her blant de du har kjær
fremfor å måtte dra de med deg?
Du er her bare e'n gang før du skal tilbake
til ditt hjem med vinduer uten gardiner.
Du har ennå ikke glemt
hvordan det var å være skremt katt i et tre
og til knes i gjørme, men løsriv deg fra det.
¤
Blir et lite tre hugget for meget ned
har det ikke grener å strekke seg etter de eldre med.
Det må da krype ned til roten
for å finne forbindelse via mycelium
og kan da velge det høyeste treet
og nå himmelen via det.
¤
Jeg er nedtrykt fordi Gud legger vekt på meg.
Egoets fengsel er et kremmerhus
Gud trykker meg ut av med trengsel.
Stien er smal når trengselen er stor.
Når lydene utenfra blir inntrengende
trenger de indre lydene seg ut.
¤
Vi er bare det lille lysende vesenet
inni det store kjødet.
¤
Gud sa:
All lidelse som ble påført deg
skjedde ved et uhell.
¤
Det som skiller en helgen
fra et normalt menneske
er hvor meget de elsker Gud.
¤
Du stiller meg til veggs og jeg kryper inn
under terskelen til rommene bak veggen
for du ser meg, og jeg vil bruke blikket
til å skue det jeg satte opp veggen mot;
Undertrykkelsen jeg vred meg ut av og
skrek bort fra meg
så jeg kan hvile med en kraft i mitt indre
som kommer uhindret
og forener oss i et gnistrende mørke,
i armene som strekker seg lange omkring meg.
¤
Døren er mørket
som åpenbarer lyset.
Husk å be; Du åpnes lettere
smurt med velsignet olje.
Brenner du døra bort
blir du ett med lyset.
Kroppen er bare rammen
som stabiliserer kreftene
som vil til det.
Åpner du ikke døra selv
vil de feie deg over ende.
De vil nemlig til lyset
og speile seg for erkjennelse.
Men trenger din deltakelse.
Husk å be; Du åpnes lettere
smurt med velsignet olje.
Brenner du døra bort
blir du ett med lyset.
Kroppen er bare rammen
som stabiliserer kreftene
som vil til det.
Åpner du ikke døra selv
vil de feie deg over ende.
De vil nemlig til lyset
og speile seg for erkjennelse.
Men trenger din deltakelse.
¤
En romantisk aften for to.
Med vin vi lo
som sprudlende benektet
vår høyere tro.
En gudsfattig trøst
som hevet vår røst
og salig bevinget
vår sannhets-tørst.
Med vin vi lo
som sprudlende benektet
vår høyere tro.
En gudsfattig trøst
som hevet vår røst
og salig bevinget
vår sannhets-tørst.
¤
Lucifer har ført meg fra himmelen ned
og gitt meg et tørkle for å beskytte hodet
mot farer jeg ikke kunne se.
Jeg trodde på han, at jeg trengte det
fordi jeg kunne ikke se realiteten
i skyggen av det.
Dermed kom jeg i virkelig fare.
Lucifer fortsatte å spinne på det.
og gitt meg et tørkle for å beskytte hodet
mot farer jeg ikke kunne se.
Jeg trodde på han, at jeg trengte det
fordi jeg kunne ikke se realiteten
i skyggen av det.
Dermed kom jeg i virkelig fare.
Lucifer fortsatte å spinne på det.
Tørkledet ble bare større og større.
Da jeg ba Gud om lys
kunne jeg se ned på tørkletrådene.
Hvert spørsmål jeg stilte
rev tørkledet litt i filler.
Da Gud fikk meg befridd
Da jeg ba Gud om lys
kunne jeg se ned på tørkletrådene.
Hvert spørsmål jeg stilte
rev tørkledet litt i filler.
Da Gud fikk meg befridd
gikk Lucifer til vanvidd.
¤
Som sorte perler på en snor
er dødssyndene.
Som hvite perler på en snor
er dydene.
Har du e'n perle har du alle.
Du har på hele kjedet,
enten det hvite eller det sorte.
¤
Jeg er utenfor
og kommer ingen nær.
Jeg svever mellom hoder
uten ståsted, uten utsiktspunkt.
Bare Gud kjenner meg da.
Han rører opp noe innvendig
jeg ikke tør å uttrykke.
¤
Gud har trukket seg tilbake
for å gi oss plass for utfoldelse.
¤
Jesus sto opp
for å forsvare
den fornedrede
og oppdra
den undertrykkende.
¤
Flammeskjæret
fra Guds ild
er i håret.
Gnisten gjennom
hudporene
fra bålet.
Lyset
i øynene
skinner i speilet.
¤
Rensende vann fra Gud
renner under hud
langs ledninger spente
som gir støt, underkjente
å hive meg over med.
Slik åpnes kanalene;
Setningene uten ord,
hendelsers satte spor
knuses i såret som salt.
Vannet tar så med seg alt
kornet i strømmer til øyet
som svir bare innenfor det.
¤
Maria kom til meg og sa:
Alle mødre er ett.
Vi lider når vårt barn
blir urettferdig behandlet.
¤
Jeg hadde ikke trengt å holde meg selv i stroppene.
Da jeg mistet grepet falt jeg ikke ned til helvetet.
Jeg sank jeg ned gjennom en kanal ved mitt venstre øye
til en fredfull, dunkel ørken bare
et par meter under jorden mens jeg ventet på trikken
på nasjonalteateret.
Der var ingen å se eller høre
unntatt Gud som hvisket meg bak venstre øre
mens Han viste meg hvordan alt henger sammen.¤
Det hadde tettet seg til mellom Gud og meg
så jeg spurte Han om råd.
Da jeg var i dyp søvn den natten
våknet jeg av et lys inne i meg
og plutselig så jeg en papirstrimmel
komme ned fra himmelen,
uten hjelp av hender eller tråd.
På den sto det:
RYDD I DEG VEI FOR MEG
¤
Barna vil ha solen.
De voksne gir dem visne blader.
¤
Da jeg mottok helligåndskraften
Pappa og jeg gikk oppover fjellet.
Plutselig var han langt foran meg
og forsvant over toppen av det.
Jeg så jeg var naken under kåpen
og lurte på om det var riktig å la den være åpen
i vinden.
Da kom den hellige ånd bak min kropp
og kneppet igjen knappene ned til mitt skritt.
Så løftet han baksiden av kåpen opp
og førte umerkelig inn lemmet sitt.
For hvert støt ble jeg fylt med energi,
men da han nærmet seg høydepunktet
jeg avbrøt mitt drømmeri.
Å romme stort mer tørte jeg ikke.
Da jeg våknet var jeg lettet
jeg forhindret orgasmen
og det ikke skjedde i virkeligheten
fordi det må være en prøvelse å leve så opphisset.
Så satte jeg føttene på gulvet
og all energien kom inn i kroppen igjen!
Jeg ble så fortvilet
og visste ikke hva jeg skulle gjøre med det
så jeg lot kroppen få styre.
Den presset skrittet mitt til jorden
og ned i den forsvant energien,
men jeg sier ikke den aldri kom igjen.
¤
Dåpen
Plutselig sank jeg gjennom stolen
ned i himmelsk vann
som steg høyere og høyere.
Jeg ble litt redd for å drukne
selv om vannet ikke var vått,
men da det nådde halsen stoppet det brått.
Solen skinte fra oven
og engler fulgte ivrige med.
Jeg ble som en baby hjelpeløs og ren.
¤
Veien til Gud er så kort
det er ingen distanse,
kun å åpne hjertet.
¤
Når det ikke er mer å brenne
er demonene som hisset opp flammene
med hat ferdige og helvete brent ut.
Da vil Gud blåse asken ut i det evige.
og det vil ikke være spor igjen av det.
¤
No comments:
Post a Comment