¤
Hvor stor du gjør deg
når Gud er så liten i deg.
Tør du være bitte liten
kan Gud romme den største biten.
Når du ikke er noe
er det inget å forsvare.
Det er umulig å stikke hull
på et null.
¤
Når jeg går mot Gud
står jeg snart foran en klagemur, grå.
Jeg får ikke slippe inn ennå,
men når mine bakdeler er borte
kan jeg smelte inn i Ham
jeg har i ryggen.
¤
Jeg setter meg på kne og lukker øynene.
Ser etter Hans ansikt. Det smelter inn i mitt.
Som gjennom et speil; Hans øyne
ser jeg meg selv; Det usanne.
¤
kan jeg smelte inn i Ham
jeg har i ryggen.
¤
Jeg setter meg på kne og lukker øynene.
Ser etter Hans ansikt. Det smelter inn i mitt.
Som gjennom et speil; Hans øyne
ser jeg meg selv; Det usanne.
¤
Svanen skinner like hvit
som månen rinner.
Som fuglen flyr
jeg også renner til solskinnet.
Jeg kan ikke finne mine like,
men Gud skinner som om alle er det.
¤
Min mage er full av kjærlighets-sæd.
Det er oss to, sier Gud.
¤
Jeg kom ikke til verden
for å utrette mest mulig,
men for å innrette meg
mest mulig til det guddommelige.
Om jeg utretter det blir det balanse.
Om jeg utretter det blir det balanse.
¤
Tårene kommer
når jeg føler Deg.
Felles som mitt skinn
renner av meg.
Tårene belyses
på kinnet mitt.
I hver av de ser jeg
ansiktet Ditt.
¤
Therese fra Lisieux
fant en rask veg til Gud
da heisen ble oppfunnet.
Jeg blir raskt ren
da heisen ble oppfunnet.
Jeg blir raskt ren
i vaskemaskinen.
¤
¤
På kirkegården
var det bare lys ved den nye graven.
Jeg fant sjelen ved den
og dermed lyssjakten til himmelen.
I den så jeg noen i oven si:
Du kan gi lys der det er mørke.
Det kan ikke vi
her det er lys over det hele.
¤
Når jeg tar meg ned til en floke
og desperat ber om hjelp fra oven
til å løse den
kjemmer straks noen kloke
den ut med kun ett strøk.
De som svarer for Gud til meg
blir ikke tilfredse når jeg takker de
for svaret de gir meg.
De blir like ivrige av det som jeg.
¤
Jeg er en slave av skinnet jeg vil redde
som plutselig Gud kan rive av meg bare.
Jeg kan ikke være i himmelriket
fordi skinnet går i ett med kulissene.
Jeg er en slave av skinnet jeg vil redde
som plutselig Gud kan rive av meg bare.
Jeg kan ikke være i himmelriket
fordi skinnet går i ett med kulissene.
¤
Jeg er et talglys Gud tenner
som smelter bort av varmen.
Når jeg vil være i vinden,
blande meg inn
Jeg er et talglys Gud tenner
som smelter bort av varmen.
Når jeg vil være i vinden,
blande meg inn
eller blir vek og bøyer nakken
slukker flammen.
¤
Det hellige henger ved alle.
Det er opptil den enkeltes hode
å knytte seg til og dra nytte av det.
Å leve opptil det høyeste
er å kjenne ånden fra hånden
Gud velsigner hodet med
og dele av dets visdoms lys
til de som ønsker å se med det.
¤
Det hellige henger ved alle.
Det er opptil den enkeltes hode
å knytte seg til og dra nytte av det.
Å leve opptil det høyeste
er å kjenne ånden fra hånden
Gud velsigner hodet med
og dele av dets visdoms lys
til de som ønsker å se med det.
¤
Sjelens behov er å bli hørt.
Sjelens behov er å bli rørt
av ånd, den kjærligste hånd.
¤
Han rev meg løs fra verden
Sjelens behov er å bli rørt
av ånd, den kjærligste hånd.
¤
Gud finner meg opp
igjen og igjen
når jeg er nedfor lyset.
¤
Gud ville ikke la meg stole på tankene.
Han dro meg så langt ned
jeg ikke lenger kunne tenke.
Som fallen visste Han jeg måtte be.
Han rev meg løs fra verden
så Han ble min eneste veileder og støtte
Det var opprivende,
men sånn ble det lett å hente budskapet
bak visjonene Han sendte.Det er ikke noe galt fatt,
det er Gud som har taket på meg.
Han har halt meg ut vidtrekkende
så jeg kunne få se utover det håndfaste.
det er Gud som har taket på meg.
Han har halt meg ut vidtrekkende
så jeg kunne få se utover det håndfaste.
¤
Jeg ligger rett over havet
som bølger inn under huden
og pipler ut av øynene.
og pipler ut av øynene.
Noen opplever en sorg-dråpe.
Andre kjenner en bekk eller elv.
Alle kjenner det samme vannet.
¤
¤
Livbøyen
Den harde tykktarmen
er en gammel redningsbøye av tre;
Verden i havet av min lengsel etter Deg, Gud.
Når jeg innser det
strømmer Du inn i midten av den,
inn i midten av meg..
¤
Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til evigheten.
¤
til evigheten.
¤
Hun vandret som aske i vannet.
Brydde seg lite om andre
og rakk ikke ut sin hånd
etter hjelp. Hun skrek
inne i seg etter frelseren.
Hvordan er man kristen?
Hun var en kristtorn i krattet.
En engel som ikke ble sett
annet enn i glimt i menns øyne.
Hun spiste ikke grantrær og busker
men fortærte som løv
de som ikke husker hvilken veg det bar
når det ble natt.
Hvilken veg det bar visste ingen.
Hun var bare i skogen. Og oppe
ifra heien kom det grantrær
med spisse nåler som pekte
ut mot skyene for henne.
Skyene som fortærte henne
møtte hun og fortærte i ryggmargen.
Hun visste ikke annet. Tenkte ikke.
Bare lot seg føre av en vind
Brydde seg lite om andre
og rakk ikke ut sin hånd
etter hjelp. Hun skrek
inne i seg etter frelseren.
Hvordan er man kristen?
Hun var en kristtorn i krattet.
En engel som ikke ble sett
annet enn i glimt i menns øyne.
Hun spiste ikke grantrær og busker
men fortærte som løv
de som ikke husker hvilken veg det bar
når det ble natt.
Hvilken veg det bar visste ingen.
Hun var bare i skogen. Og oppe
ifra heien kom det grantrær
med spisse nåler som pekte
ut mot skyene for henne.
Skyene som fortærte henne
møtte hun og fortærte i ryggmargen.
Hun visste ikke annet. Tenkte ikke.
Bare lot seg føre av en vind
sterkere enn henne.
Som kropp var hun snart ingen ting.
Vinden hadde snart overtatt den fullstendig
og hun var naken som et vibrerende blad.
Ingen ante at hun var vakker.
Det syntes ikke. Hun så på skyene
og andre så grimasene.
De med renskurte masker ble skremt av de.
Hennes maske var en lys-tråd under håret
som var forbundet med Gud.
I forandrings-timen skurte hun de andre rene
med himmelvannet.
¤
Som kropp var hun snart ingen ting.
Vinden hadde snart overtatt den fullstendig
og hun var naken som et vibrerende blad.
Ingen ante at hun var vakker.
Det syntes ikke. Hun så på skyene
og andre så grimasene.
De med renskurte masker ble skremt av de.
Hennes maske var en lys-tråd under håret
som var forbundet med Gud.
I forandrings-timen skurte hun de andre rene
med himmelvannet.
¤
Livslys
Livet smiler
som lys gjennom en kvinnes åpne munn
som har tygd på så mye tennene er borte.
¤
Da Gud dvelte
skar Han gjennom bibelen
med en kniv av gull
gjennom alle sidene og videre
ned i kjøttet i halsen min.
Det blødde mye,
men gjorde meg levende.
Jeg sklir ned stien med blod.
En elv etter Jesus og hans etterfølgere.
En elv etter Jesus og hans etterfølgere.
Jo flere jo lettere og raskere går det
å følge sporet til himmelriket.
¤
Den ild som brenner i mitt bryst
er lys på den andre siden
der jeg kan tre inn når jeg er fullstendig
renset fra verden.
¤
Det er bra å ligge langflat for Herren
og man kan godt gjøre det flytende på ryggen.
Den ild som brenner i mitt bryst
er lys på den andre siden
der jeg kan tre inn når jeg er fullstendig
renset fra verden.
¤
Det er bra å ligge langflat for Herren
og man kan godt gjøre det flytende på ryggen.
Han fyller våre tomrom
om vi ikke legger lokk på dem.
¤
Klart jeg er gal.
Hvordan kan jeg være rett
når jeg ikke fikk støtte før jeg var stor nok
til å stå på mine egne ben?
Det er mange type krykker.
Jeg er ikke stødig med eller uten.
La meg falle, la meg ligge
så Gud kan gi meg det grunnleggende.
om vi ikke legger lokk på dem.
¤
Klart jeg er gal.
Hvordan kan jeg være rett
når jeg ikke fikk støtte før jeg var stor nok
til å stå på mine egne ben?
Det er mange type krykker.
Jeg er ikke stødig med eller uten.
La meg falle, la meg ligge
så Gud kan gi meg det grunnleggende.
¤
Døden venter.
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spiker i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men, nei.
Den skal stå klar til å fange meg opp når jeg faller
og sende meg inn i helvetets flammer
hvor alt jeg har imot mennesker skal renne av meg
som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Urgrunnen er en ørken
opphavet stiger fra
og omslutter alle på jorda
og omslutter alle på jorda
¤
Jeg klagde til Gud:
Jeg mangler respekt for menneskene!
Da viste Jesus meg det;
Respekt og ære for mitt livs lidelse
Jeg mangler respekt for menneskene!
Da viste Jesus meg det;
Respekt og ære for mitt livs lidelse
i et bruddstykke av lys
jeg nå kan kjenne og vise andre.
jeg nå kan kjenne og vise andre.
¤
Bak mitt knuste hjerte
en terrakottakrukke
vokser fram en rosa lilje.
Bare kronblader kan kjenne
snøkrystaller smelte
og renne ned i blomstens midte.
¤
Det Største Vesen
treffer det minste
og kaller det opp etter Seg
som en overveldende sol
som sender en strålesti
for de små å gå på.
En liten i er jeg,
og prikken over den er Kjærligheten.
Til den jeg strekker meg
til vi blir ett;
Et tall man kan regne med,
og forstørret til en stor I blir vi.
Gud taler med store bokstaver nemlig.
¤
Jeg slapp kjærligheten ut fra fengselet da du ba.
Den traff din guddommelige,
men spratt så derfra opp dit du ba.
Jeg fulgte med den til enhetens tre
der en nattergal sang om det sanne,
som var det motsatte av hva jeg trodde:
En uselvisk tjener er ikke bedre
enn trengende bedende.
Alle er engler i lyset.
¤
Om menneskenes kjærlighet ikke sviktet
ville jeg aldri følt noe savn, søkt, funnet
og opplevd den guddommelige.
Så jeg vil slutte å klage over det ufullkomne.
Det fullkomne har meg.
¤
Jeg fant Deg.
Jeg lyttet etter Dine hjerteslag.
De banket meg ned som hammerslag.
Ditt store hjerte knuste mitt ytre
og vant meg.
¤
Gud finnes.
Det er den største selvfølge
selv om man i hver handling må bevise det
fordi mennesker flest ikke tror på det,
men likevel forventer å se det
ypperste fra andre.
Gud finnes
selv om man ikke bør forvente det minste tegn på det
når mennesker lever i ego-helvetet.
Mennesker vil klage så lenge du ikke er perfekt,
og om du ble det ville de klaget av misunnelse.
¤
Vansmekte
Jeg brukte tid på å krype inn
Det tar tid å dra seg ut igjen
med armene.
Bena henger etter i gjørmen.
Jeg ser ikke lys i enden.
Mørket er beige.
Jeg oppdras ikke
med håret lenger.
Det er revet av.
Det som lyser er knoklene
der gjørmen er gnidd av
på min ferd her nede.
Når skal solen vise seg
og tørke meg
så jeg kan børste av meg denne leire?
¤
Pakten med djevelen
Ikke visste jeg at jeg hadde inngått en pakt med djevelen,
men i natt ble kontrakten brutt
og et bånd i spenn over livmoren løsnet med det samme.
Djevelen for ut og jeg fikk ta over plassen i min mage.
Der fant jeg trygg jord, ild og glede
Og det var som om Moder Jord selv var tilstede.
Jeg vil ligge i deg, Mor!
Ha tyttebær og blåbær som omkring meg gror.
Du ser ikke ned på meg som min fysiske mamma.
Du forstår mine behov fra innsiden av.
Det renner en elv gjennom deg!
Den er bløt, og klar som krystall.
Du sier alle er velkommen til å bade.
Jeg vil rense meg i den for Himmelriket!
Djevelen hadde holdt det jeg fryktet på avstand
men holdt meg dermed fanget i frykt for begjæret
jeg projiserte fremfor å inkorporere.
Jeg hadde vært redd menns begjær skulle ta livet av meg,
men uten å kjenne mitt eget; Ingen lyst til å leve!
Om jeg føler begjæret mitt i kjærlig atmosfære
er jeg for oppfylt til å bry meg om det i andre.
Og ikke trenger jeg bekymre meg
for at andre skal invadere meg
når jeg selv holder i tømmene mine.
Jeg fikk så vondt i magen når båndet løsnet.
Jeg måtte be om hjelp fra Himmelens rike.
Den Lovede kom, bar meg opp og la meg ned
i fosterstilling på kongetronen, en barnestol av tre.
Der ble jeg hyllet av det flommende gylne lyset
og når jeg ble opptatt av det forsvant det vonde.
¤
Den korsfestede sank
ned til havets bunn
formet som et kors
Det tar tid å dra seg ut igjen
med armene.
Bena henger etter i gjørmen.
Jeg ser ikke lys i enden.
Mørket er beige.
Jeg oppdras ikke
med håret lenger.
Det er revet av.
Det som lyser er knoklene
der gjørmen er gnidd av
på min ferd her nede.
Når skal solen vise seg
og tørke meg
så jeg kan børste av meg denne leire?
¤
Pakten med djevelen
Ikke visste jeg at jeg hadde inngått en pakt med djevelen,
men i natt ble kontrakten brutt
og et bånd i spenn over livmoren løsnet med det samme.
Djevelen for ut og jeg fikk ta over plassen i min mage.
Der fant jeg trygg jord, ild og glede
Og det var som om Moder Jord selv var tilstede.
Jeg vil ligge i deg, Mor!
Ha tyttebær og blåbær som omkring meg gror.
Du ser ikke ned på meg som min fysiske mamma.
Du forstår mine behov fra innsiden av.
Det renner en elv gjennom deg!
Den er bløt, og klar som krystall.
Du sier alle er velkommen til å bade.
Jeg vil rense meg i den for Himmelriket!
Djevelen hadde holdt det jeg fryktet på avstand
men holdt meg dermed fanget i frykt for begjæret
jeg projiserte fremfor å inkorporere.
Jeg hadde vært redd menns begjær skulle ta livet av meg,
men uten å kjenne mitt eget; Ingen lyst til å leve!
Om jeg føler begjæret mitt i kjærlig atmosfære
er jeg for oppfylt til å bry meg om det i andre.
Og ikke trenger jeg bekymre meg
for at andre skal invadere meg
når jeg selv holder i tømmene mine.
Jeg fikk så vondt i magen når båndet løsnet.
Jeg måtte be om hjelp fra Himmelens rike.
Den Lovede kom, bar meg opp og la meg ned
i fosterstilling på kongetronen, en barnestol av tre.
Der ble jeg hyllet av det flommende gylne lyset
og når jeg ble opptatt av det forsvant det vonde.
¤
Den korsfestede sank
ned til havets bunn
formet som et kors
og etset seg inn
i en myk, rød stjerne.
¤
Sommernattsdrøm er virkeliggjort.
Den gamle stammen er hogget bort.
Jeg vil bare være i Hans ly
Hans lille frø og fødes påny.
¤
i en myk, rød stjerne.
¤
Sommernattsdrøm er virkeliggjort.
Den gamle stammen er hogget bort.
Jeg vil bare være i Hans ly
Hans lille frø og fødes påny.
¤
Du trenger ikke løpe etter sjelen.
Du er den, sommerfuglen.
Innse hvor vakker du er
før du slipper deg fri
i den dirrende vinden.
¤
Vår guddommelige lengsel er sterkest,
men begjær etter det fysiske overskygger den
og det forfengelige egoet hindrer dens utfoldelse.
¤
er ikke å tenke ut svar,
men spørsmål Gud kan svare på
og å gi Gud vårt begrensende syn
så han kan erstatte det med sitt.
¤
Alt er fra Gud,
men vanligvis er jeg for lavpanna til å se det.
¤
Jeg tror ikke på en usynlig Gud, sier du.
Kun spedbarn er så opptatt av melken og brystet
at de ikke ser hvem det tilhører.
¤
Hvorfor gjemmer du deg
Kun spedbarn er så opptatt av melken og brystet
at de ikke ser hvem det tilhører.
¤
Hvorfor gjemmer du deg
fra Meg der ute?
Om du glemmer deg selv
Om du glemmer deg selv
er du gjemt i Meg.
¤
Du forundrer meg,
men kun undrende
kommer inderlige svar til meg.
¤
Det er ikke så at vi lever nå og blir evige etterpå.
¤
Du forundrer meg,
men kun undrende
kommer inderlige svar til meg.
¤
Skulle nesten tro noen kristne satser på
at det er trangsyntheten som skal få
dem gjennom nåløyet.
¤
Nuet og evigheten er ikke adskilte.
Guds verdener er mange og forenede.
Denne er også med i paradiset.
Vi trenger ikke vise oss verdige for det.
Vi kan være i det her.
Guds verdener er mange og forenede.
Denne er også med i paradiset.
Vi trenger ikke vise oss verdige for det.
Vi kan være i det her.
Verdige er vi allerede.
¤
Tåren forstørrer bokstavene i Ordet.
¤
Kjærligheten er så tålmodig,
den kan bare være i det tidløse
og den er så stor,
den finnes bare i det endeløse.
¤
Spiren får Loven for å leve i fred
og fuglen får et rede av Forordningene.
¤
Er du ikke rede til å tjene Herren
passer du ikke inn i himmelen.
¤
Fra begynnelsen av har mitt ønske vært å leve i fred,
så jeg kan glemme meg selv og skue det virkelige.
¤
Jesus:
Jeg bryr meg ikke om dine feil.
Jeg bryr meg om deg.
Du kommer til Meg,
kvitter deg med det ene og det andre
på din vei.
Du kommer ikke til å fare ned til helvete
eller verden igjen et sted.
Du kommer til varmen jeg brer over deg.
I lys jeg ser deg fullkommen.
¤
Jeg bryr meg om deg.
Du kommer til Meg,
kvitter deg med det ene og det andre
på din vei.
Du kommer ikke til å fare ned til helvete
eller verden igjen et sted.
Du kommer til varmen jeg brer over deg.
I lys jeg ser deg fullkommen.
¤
Jeg står bak alle i kirka,
gråter og får se
vår felles hvite kjerne.
¤
Jeg går gjennom smerterør og får se
Gud skyller gjennom det ut i havet
mens Jesus løper gjennom det.
¤
Jeg er ånden over vannet.
Vannet reagerer på det jeg belyser for det.
Jeg våker når kropp og sinn sover
og vekker de ved å innlemme
sjelsevnene
som kryper med gjennomsiktige armer
innunder ribbenene
så sjelen får feste inntil brystet.
¤
Eksorsisme
Kristne legger sine hender på meg
og vann risler ned i mine.
En har lagt sine kjølige hender
på tinningene mine.
Innenfor de sprenges blodårer til luft
og sydende blod viser seg i hans hender
å være kjødets besvær bare.
¤
Den sorte jorden
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
¤
Når jeg ikke ønsker noe for egen del
forlater synden meg.
En syndig handling
er et uttrykk for
en guddommelig mangel.
¤
Du trenger ikke skjule
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
¤
Når jeg ikke ønsker noe for egen del
forlater synden meg.
En syndig handling
er et uttrykk for
en guddommelig mangel.
¤
Du trenger ikke skjule
det som er i veien
eller la det hindre deg.
Det finnes bare e'n vei;
eller la det hindre deg.
Det finnes bare e'n vei;
Den mellom deg og Gud.
Klart Han da vil hjelpe deg
Klart Han da vil hjelpe deg
og rydde opp mellom dere.
¤
Grønne trær faller omkull
på skogens våte muld
omkring et gresskledd hull
med gyldent lys på bunn.
Jeg vil krype ned og se
Gud sitte der nede
med lurt smil og en flamme
gi gullbarrene.
¤
Hold ut livet
og se hva buken bærer inne.
Det strømmer inn
en evig kilde.
¤
Mitt håp til Gud i mørket
tenner Jesu kropp av lys.
Han river med glede av et helt ben
som daler til meg ned.
¤
Fader vår.
Hvor har du lært å være Fader?
Det har jeg lært av Moder jord,
som viste Meg inn.
Hun innånder Meg
og Jeg rettleder mennesker
i Hennes favn.
¤
Gud kom inn i kroppen min.
Jeg kjente Hans liv strømme
og så det gylne lyset
i hjertespeilet flomme.
Fars ansikt så ned i det.
Lekende som meg var det.
¤
Om jeg speiler åndeverdenen i den fysiske
og den fysiske i den åndelige
blir det balanse.
¤
Lik et stille lyshav er viljen Din.
Uimotståelig bløt, ulik min viljes krav
¤
Grønne trær faller omkull
på skogens våte muld
omkring et gresskledd hull
med gyldent lys på bunn.
Jeg vil krype ned og se
Gud sitte der nede
med lurt smil og en flamme
gi gullbarrene.
¤
Hold ut livet
og se hva buken bærer inne.
Det strømmer inn
en evig kilde.
¤
Mitt håp til Gud i mørket
tenner Jesu kropp av lys.
Han river med glede av et helt ben
som daler til meg ned.
¤
Fader vår.
Hvor har du lært å være Fader?
Det har jeg lært av Moder jord,
som viste Meg inn.
Hun innånder Meg
og Jeg rettleder mennesker
i Hennes favn.
¤
Gud kom inn i kroppen min.
Jeg kjente Hans liv strømme
og så det gylne lyset
i hjertespeilet flomme.
Fars ansikt så ned i det.
Lekende som meg var det.
¤
Om jeg speiler åndeverdenen i den fysiske
og den fysiske i den åndelige
blir det balanse.
¤
Lik et stille lyshav er viljen Din.
Uimotståelig bløt, ulik min viljes krav
om nytteløst kav.
Så lenge jeg knuger meg fast til verden
plager jeg meg selv
fordi Du på Din side vil løsne meg.
Suge dette støv til Deg.
¤
Jeg sørger for å rense meg med tårer
så soten fra skjærsilden vaskes bort
og solen igjen kan skinne på speilet.
¤
Jeg er så kåt på prøvelser, Gud
ødelegg meg ved å gi meg inn,
fordi jeg vil bli Din!
¤
Elsker jeg e'n elsker jeg alle;
Gud bak menneskesløret.
Det jeg forelsker meg i er guddommelig,
så ikke ta kjærligheten personlig.
¤
Jeg kom til Deg naken, kritthvit i mørket.
Du foldet meg inn i Din sorte kappe
og bar meg inntil brystet opp til lyset;
Ditt mektige kongerike.
¤
Det er først når jeg ikke holder fast på viljen min
Så lenge jeg knuger meg fast til verden
plager jeg meg selv
fordi Du på Din side vil løsne meg.
Suge dette støv til Deg.
¤
Jeg sørger for å rense meg med tårer
så soten fra skjærsilden vaskes bort
og solen igjen kan skinne på speilet.
¤
Jeg er så kåt på prøvelser, Gud
ødelegg meg ved å gi meg inn,
fordi jeg vil bli Din!
¤
Elsker jeg e'n elsker jeg alle;
Gud bak menneskesløret.
Det jeg forelsker meg i er guddommelig,
så ikke ta kjærligheten personlig.
¤
Jeg kom til Deg naken, kritthvit i mørket.
Du foldet meg inn i Din sorte kappe
og bar meg inntil brystet opp til lyset;
Ditt mektige kongerike.
¤
Det er først når jeg ikke holder fast på viljen min
den er fri til å følge den ypperste viljen.
Når man er fri kan man velge.
Da velger man det gode.
Den ufrie kan ikke annet
enn å klage over det onde.
¤
Jeg omvendes ved å henvende meg til Deg
fra vrangforestillinger som hemmer meg
når de vrenger seg.
¤
Gud forkastes som roten
og de beskyttende bladene
til blomkålen.
Alene tilbake
står et kålhode.
¤
Mine kjønnslepper inderlig røde
bader i havet.
De er røttene på kronbladene
i mitt hjerte.
Det svulmer mellom bena mine.
men blodet vil ikke bort.
Det vil la meg gro
og mitt hjerte vil vokse.
Om jeg bare lar blodet være
kan sevjen stige og jeg blomstre.
¤
Selv om vi er skapt i Guds bilde
må vi lide, fordi vi er ikke født ennå
som et frø i jorden nesten ble kvalt
før det knakk og en plante ble født
som kunne strekke seg over jorden,
Selv om vi er skapt i Guds bilde
må vi lide, fordi vi er ikke født ennå
som et frø i jorden nesten ble kvalt
før det knakk og en plante ble født
som kunne strekke seg over jorden,
føle luften og se solen.
¤
Jeg døde, men løp ikke til lyset
slik jeg trodde jeg ville gjøre.
Jeg forstummet nede i mørket alene,
redd fordømmelse fra de der oppe.
slik jeg trodde jeg ville gjøre.
Jeg forstummet nede i mørket alene,
redd fordømmelse fra de der oppe.
En engel måtte komme og plukke meg opp.
Den førte meg gjennom et kirkegulvs midte
til tjenende kvinner. Noen var nonner.
Mine laster var som intet der!
De forble i mørket!
De arbeidet enhetlig. Ikke av plikt,
men med glede over Guds vilje
de alle delte.
¤
¤
Gud anerkjenner alle,
men kjenner kun til
men kjenner kun til
det guddommelige.
¤
¤
Jesus bukket under i havet
med tornekransen
og sveipet over bunnen
av den dypeste avgrunn med den.
Da han dukket opp fra det opplyste hav
glitret kransen av perler som tornene bar.
¤
og sveipet over bunnen
av den dypeste avgrunn med den.
Da han dukket opp fra det opplyste hav
glitret kransen av perler som tornene bar.
¤
Det man er redd for tiltrekker man seg.
Slik gjør Gud det mulig å overkomme frykten
for det man ellers ville unngått. ¤
For at jeg skal komme Deg nær
må jeg takle alt som er i veien
med meg til Deg.
¤
Om solen ikke skinner på deg
skinner den inne i
fordi solen skinner alltid.
må jeg takle alt som er i veien
med meg til Deg.
¤
Om solen ikke skinner på deg
skinner den inne i
fordi solen skinner alltid.
¤
Min mage er full
av kjærlighets-sæd.
Det er oss to, sier Gud.
Vær en datter av gull
og spinn ditt hjerte omkring Meg!
¤
Rødmende rose
En rose gror sakte i mitt sinn.
Den utfolder seg med lyden av blåbærene
mellom tennene mine
og saften renner ut i Hans munn
som evig lepjer sitt far vel.
¤
Rødmende rose
En rose gror sakte i mitt sinn.
Den utfolder seg med lyden av blåbærene
mellom tennene mine
og saften renner ut i Hans munn
som evig lepjer sitt far vel.
¤
Bønn ihjelslår dom.
¤
Det er ikke noe galt fatt,
det er Gud som har taket på meg.
Han har halt meg ut vidtrekkende
så jeg kunne få se utover det håndfaste.
¤
Du skal elske din Herre av hele ditt hjerte,
hele din sjel, av all din forstand
Det er ikke noe galt fatt,
det er Gud som har taket på meg.
Han har halt meg ut vidtrekkende
så jeg kunne få se utover det håndfaste.
¤
Du skal elske din Herre av hele ditt hjerte,
hele din sjel, av all din forstand
og med all din styrke,
men Gud vil ha mitt kjød også.
¤
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spikerne i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men nei,
skjelett hører ei.
Kista skal stå klar og fange meg opp når jeg faller
og sende meg inn i helvetets flammer
hvor alt jeg har imot mennesker
skal renne av meg som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Sinnets natur er lys i grunnen.
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spikerne i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men nei,
skjelett hører ei.
Kista skal stå klar og fange meg opp når jeg faller
og sende meg inn i helvetets flammer
hvor alt jeg har imot mennesker
skal renne av meg som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Sinnets natur er lys i grunnen.
Når tanker blir oppfattet
oppløser lyset de
som sorte ord smuldrer bort
på hvitt papir.
¤
Tårer er tegn på svakhet
som glitrer med den guddommelige styrkes glans.
¤
Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til friheten.
¤
Sommerfuglene vil si god natt.
Gud vil ha meg tilbake i sitt korsett
og lulle meg inn i sin søvn
som er min død.
Jeg vil ha deg tilbake, sønn av Gud,
som punkterte, parterte
som sorte ord smuldrer bort
på hvitt papir.
¤
Tårer er tegn på svakhet
som glitrer med den guddommelige styrkes glans.
¤
Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til friheten.
¤
Sommerfuglene vil si god natt.
Gud vil ha meg tilbake i sitt korsett
og lulle meg inn i sin søvn
som er min død.
Jeg vil ha deg tilbake, sønn av Gud,
som punkterte, parterte
og brøt meg løs fra fengselet
med de løse skruene.
¤
Jeg kan bringe deg opp
¤
Jeg kan bringe deg opp
fra Mitt hjem her nede.
Se ned i graven et sted.
Se ned i graven et sted.
Der ligger Jeg gjemt
og vender på stener
til du kommer.
Så vil vi fare sammen
Så vil vi fare sammen
til gull og edelstener.
Bære smykker om halsen
Bære smykker om halsen
til vi finner fred i omrisset av det
og bleker ned alle fargene til hvitt.
og bleker ned alle fargene til hvitt.
¤
Ektefølte bønner ligger som bestillinger
på gule post-it lapper i himmellyset.
Bønner som er relevante for himmelen
blir godkjent og utført.
¤
Mange sier de forkaster Gud
som tillater ondskap,
men det er nettopp fordi Han ikke
godkjenner ondskap
Han setter lys på det for oss
så vi kan forløse det.
¤
I et åndelig perspektiv er alt avslørt
som guddommelig.
¤
Fødselskanalen er den samme lystunnelen
de som forlater kroppen sin kan se.
¤
Den smale sti heter ydmykhet.
Ved sammenstøt brukes empati
og visdom mottatt i kontemplasjon.
Vi er enten på stien som er opplyst av Gud
eller på de store mørke sidene.
Det guddommelige lyset er for alle.
Vår oppgave er å overkomme
vår motstand mot det
så vi kan bli mottakelige.
Når lysmengden fra himmelen øker
vil også motstanden mot lyset øke
fordi lyset skyver mørket til side
hvor det fortettes mer og mer.
¤
¤
Gresset er grønt
og har blomster på.
Himmelen er lav.
Jeg vil til enden av verden
der bare himmel er.
Menneskene der
har lystige ben og dype sinn.
De omkranser hjertet
med akvamarin.
¤
Jeg er en dråpe som vil til havet.
Så lenge fryktens frost ikke stivner meg
med vindens kraft renner jeg.
¤
Nakne trær strekker opp sine grener.
Stjerner rekker dem sine stråler.
¤
Yoghurt
Menneske naturell er surt,
men med himmelsk frukt
blir det søtt og godt.
Menneske naturell er surt,
men med himmelsk frukt
blir det søtt og godt.
¤
Fluen som fløy til meg
bar en beskjed fra himmelen
på vingene.
Det var svaret på spørsmålet
jeg hadde.
¤
Han betrakter ikke
mine tilkortkommenheter
som en del av meg,
men som noe jeg må hanskes med
og overkomme
fordi Han ser meg.
¤
Et spisskummen-blad durte ned mot meg
og spant himmelen sammen med
min indre nerve.
¤
Ble du støtt og knuste?
Den som slo vant ikke noe
og beholdt sin arroganse.
Mens du som et dørslag
med vannet slått motsatt veg
ble ydmyk av himmelvannet
som rant inn i sprekkene.
¤
Gud opplever meg.
Døden finnes ei
når Gud er mer for meg
enn jeg er imot Han.
¤
Blir du oppslukt av ting
dør du av åndenød.
dør du av åndenød.
¤
Jeg ble øde lagt i mørket i en grav
på samme sted som min far.
Vi fant ikke støtte eller medfølelse.
Han ble kåt på ros og jeg gråt jorden våt.
Men lyset er ryggrads-rakt.
Vi må stå med tro, håp og mot
for å vise det lys vi da kan motta
og så hevde Guds sak.
¤
Unnskyld og takk er to magiske ord
som bjeller to på samme snor.
Ordene forener snoren til himmelen
der englekor synger når bjellene ringer.
¤
Hvordan kan Gud oppta deg
når du er fylt opp av deg selv?
Hvordan kan Gud komme med innspill
når du er opphengt i tanker?
Hvordan kan Gud finne et smutthull
for Sine visdomspiller gjennom din maske?
Hvordan kan Gud fylle deg med kjærlighetseliksir
når du er full av bitter galle?
Hvordan kan du erkjenne Gud i deg
når du kretser omkring deg selv?
¤
Hun er et barn av natten.
Hører fuglen synge da
i den klare freden.
Selv synger hun om dagen
med klar stemme
freden inn i sjelen.
¤
Jeg var fly forbanna uten å vite det
før jeg fløy ut av kroppen opp til taket.
For å lande måtte jeg finne mitt sinne.
Jeg bannet og knuste nattbordet i gulvet.
Jeg sank så ned
og gled aldri ut av kroppen etter det.
¤
Når jeg er helt bar,
sårbar, bare et lite barn
alt vann har rent bort fra,
kommer det nytt
straks det gamle er borte
som kan holde meg oppe.
som kan holde meg oppe.
¤
Jesus: Mitt håp for deg er det samme som for de døde;
Stå opp fra gravene! Spre min visdom
Jesus: Mitt håp for deg er det samme som for de døde;
Stå opp fra gravene! Spre min visdom
og i enerom snakk med Meg!
¤
Det er bare smertefullt å gå kjærligheten i møte nå
fordi når jeg gjør det må jeg gjennom det
som står i vegen mellom meg og den
og det sitter så hardt og dypt i kroppen.
Jeg beveger meg dypere for hver gang
jeg skal forløse noe og det blir bare vondere.
Før gikk jeg Gud i møte med letthet
og forløste det som var i vegen med iver,
men når jeg kontakter Gud nå
begynner han å hakke på den andre siden av fjellet
og det er ikke edelstener han hakker frem.
Det er kråkesølv jeg ser blinke bare.
Så nå unngår jeg det fordi det er så tungt.
Det hadde jeg ikke trodd mitt fremtidige jeg
skulle gjøre for noen år siden.
Ikke jeg som var så ivrig etter å kjenne Gud
og gjorde hva som helst for en stråle fra Ham.
¤
Hvordan kan du være dødelig
når du kan oppfatte noe evig
som kjærlighet?
¤
Vår guddommelige lengsel er sterkest,
men det fysiske begjæret overskygger den
og det forfengelige egoet hindrer dens utfoldelse.
¤
Lyst som overvinner viljen
fører til fortapelsen.
¤
Omvendelse er å vise rompa til verden
og bli født inn i himmelen med hodet først.
¤
¤
Det er bare smertefullt å gå kjærligheten i møte nå
fordi når jeg gjør det må jeg gjennom det
som står i vegen mellom meg og den
og det sitter så hardt og dypt i kroppen.
Jeg beveger meg dypere for hver gang
jeg skal forløse noe og det blir bare vondere.
Før gikk jeg Gud i møte med letthet
og forløste det som var i vegen med iver,
men når jeg kontakter Gud nå
begynner han å hakke på den andre siden av fjellet
og det er ikke edelstener han hakker frem.
Det er kråkesølv jeg ser blinke bare.
Så nå unngår jeg det fordi det er så tungt.
Det hadde jeg ikke trodd mitt fremtidige jeg
skulle gjøre for noen år siden.
Ikke jeg som var så ivrig etter å kjenne Gud
og gjorde hva som helst for en stråle fra Ham.
¤
Hvordan kan du være dødelig
når du kan oppfatte noe evig
som kjærlighet?
¤
Vår guddommelige lengsel er sterkest,
men det fysiske begjæret overskygger den
og det forfengelige egoet hindrer dens utfoldelse.
¤
Lyst som overvinner viljen
fører til fortapelsen.
¤
Omvendelse er å vise rompa til verden
og bli født inn i himmelen med hodet først.
¤
Du sære, vakre blomkålstre
som sniker deg langs skyene
på vei til Gud fremfor å gå rett frem.
Kan du ikke bli her blant de du har kjær
fremfor å måtte dra de med deg?
Du er her bare e'n gang før du skal tilbake
til ditt hjem med vinduer uten gardiner.
Du har ennå ikke glemt
hvordan det var å være skremt katt i et tre
og til knes i gjørme, men løsriv deg fra det.
¤
Blir et lite tre hugget for meget ned
har det ikke grener å strekke etter de eldre.
Det må da krype ned til roten
for å finne forbindelse via mycelium
og kan da velge det høyeste treet
og nå himmelen via det.
¤
Jeg er nedtrykt fordi Gud legger vekt på meg.
Egoets fengsel er et kremmerhus
Gud trykker meg ut av med trengsel.
som sniker deg langs skyene
på vei til Gud fremfor å gå rett frem.
Kan du ikke bli her blant de du har kjær
fremfor å måtte dra de med deg?
Du er her bare e'n gang før du skal tilbake
til ditt hjem med vinduer uten gardiner.
Du har ennå ikke glemt
hvordan det var å være skremt katt i et tre
og til knes i gjørme, men løsriv deg fra det.
¤
Blir et lite tre hugget for meget ned
har det ikke grener å strekke etter de eldre.
Det må da krype ned til roten
for å finne forbindelse via mycelium
og kan da velge det høyeste treet
og nå himmelen via det.
¤
Jeg er nedtrykt fordi Gud legger vekt på meg.
Egoets fengsel er et kremmerhus
Gud trykker meg ut av med trengsel.
¤
Stien er smal når trengselen er stor.
¤
Når lydene utenfra blir inntrengende
trenger de indre lydene seg ut.
trenger de indre lydene seg ut.
¤
Vi er bare det lille lysende vesenet
inni det store kjødet.
¤
Gud sa:
All lidelse som ble påført deg
skjedde ved et uhell.
¤
Det som skiller en helgen
fra et normalt menneske
er hvor meget de elsker Gud.
¤
Du stiller meg til veggs og jeg kryper inn
under terskelen til rommene bak veggen
for du ser meg, og jeg vil bruke blikket
til å skue det jeg satte opp veggen mot;
Undertrykkelsen jeg vred meg ut av og
skrek bort fra meg
så jeg kan hvile med en kraft i mitt indre
som kommer uhindret
og forener oss i det gnistrende mørket
i armene som strekker seg lange omkring meg.
¤
Døren er mørket
som åpenbarer lyset.
Husk å be; Du åpnes lettere
smurt med velsignet olje.
Brenner du døra bort
blir du ett med lyset.
Kroppen er bare rammen
som stabiliserer kreftene
som vil til det.
Åpner du ikke døra selv
vil de feie deg over ende.
De vil nemlig til lyset
og speile seg for erkjennelse,
men trenger din deltakelse.
¤
En romantisk aften for to.
Med vin vi lo
som sprudlende benektet
vår høyere tro.
En gudsfattig trøst
som hevet vår røst
og salig bevinget
vår sannhets-tørst.
¤
Lucifer har ført meg fra himmelen ned
og gitt meg et tørkle for å beskytte hodet
mot farer jeg ikke kunne se.
Jeg trodde på han, at jeg trengte det
fordi jeg kunne ikke se realiteten
i skyggen av det.
Dermed kom jeg i virkelig fare.
Lucifer fortsatte å spinne på det.
Tørkleet ble bare større og større.
Da jeg ba Gud om lys
kunne jeg se ned på tørkle-trådene.
Hvert spørsmål jeg til Ham stiller
river tørkleet litt i filler.
¤
Som sorte perler på en snor
er dødssyndene.
Vi er bare det lille lysende vesenet
inni det store kjødet.
¤
Gud sa:
All lidelse som ble påført deg
skjedde ved et uhell.
¤
Det som skiller en helgen
fra et normalt menneske
er hvor meget de elsker Gud.
¤
Du stiller meg til veggs og jeg kryper inn
under terskelen til rommene bak veggen
for du ser meg, og jeg vil bruke blikket
til å skue det jeg satte opp veggen mot;
Undertrykkelsen jeg vred meg ut av og
skrek bort fra meg
så jeg kan hvile med en kraft i mitt indre
som kommer uhindret
og forener oss i det gnistrende mørket
i armene som strekker seg lange omkring meg.
¤
Døren er mørket
som åpenbarer lyset.
Husk å be; Du åpnes lettere
smurt med velsignet olje.
Brenner du døra bort
blir du ett med lyset.
Kroppen er bare rammen
som stabiliserer kreftene
som vil til det.
Åpner du ikke døra selv
vil de feie deg over ende.
De vil nemlig til lyset
og speile seg for erkjennelse,
men trenger din deltakelse.
¤
En romantisk aften for to.
Med vin vi lo
som sprudlende benektet
vår høyere tro.
En gudsfattig trøst
som hevet vår røst
og salig bevinget
vår sannhets-tørst.
¤
Lucifer har ført meg fra himmelen ned
og gitt meg et tørkle for å beskytte hodet
mot farer jeg ikke kunne se.
Jeg trodde på han, at jeg trengte det
fordi jeg kunne ikke se realiteten
i skyggen av det.
Dermed kom jeg i virkelig fare.
Lucifer fortsatte å spinne på det.
Tørkleet ble bare større og større.
Da jeg ba Gud om lys
kunne jeg se ned på tørkle-trådene.
Hvert spørsmål jeg til Ham stiller
river tørkleet litt i filler.
¤
Som sorte perler på en snor
er dødssyndene.
Som hvite perler på en snor
er dydene.
Har du e'n perle har du alle.
Du har på hele kjedet,
enten det hvite eller det sorte.
¤
Utenfor
er dydene.
Har du e'n perle har du alle.
Du har på hele kjedet,
enten det hvite eller det sorte.
¤
Utenfor
Jeg svever mellom hoder
uten ståsted eller utsiktspunkt.
Bare Gud kjenner meg da.
Han rører opp noe innvendig
jeg ikke tør å uttrykke.
¤
Gud har trukket seg tilbake
for å gi oss plass for utfoldelse.
¤
Jesus sto opp
uten ståsted eller utsiktspunkt.
Bare Gud kjenner meg da.
Han rører opp noe innvendig
jeg ikke tør å uttrykke.
¤
Gud har trukket seg tilbake
for å gi oss plass for utfoldelse.
¤
Jesus sto opp
for å forsvare den fornedrede
og oppdra den undertrykkende.
¤
Flammeskjæret fra Guds ild er i håret.
Gnisten gjennom hudporene fra bålet.
Lyset i øynene skinner i speilet.
¤
Rensende vann fra Gud
renner under hud
langs ledninger spente
som gir støt, underkjente
å hive meg over med.
Slik åpnes kanalene;
Setningene uten ord,
hendelsers satte spor
knuses i såret som salt.
Vannet tar så med seg alt
kornet i strømmer til øyet
som svir bare innenfor det.
¤
Smerte
Flammeskjæret fra Guds ild er i håret.
Gnisten gjennom hudporene fra bålet.
Lyset i øynene skinner i speilet.
¤
Rensende vann fra Gud
renner under hud
langs ledninger spente
som gir støt, underkjente
å hive meg over med.
Slik åpnes kanalene;
Setningene uten ord,
hendelsers satte spor
knuses i såret som salt.
Vannet tar så med seg alt
kornet i strømmer til øyet
som svir bare innenfor det.
¤
Smerte
Maria kom ved min side
og sa støttende:
Alle mødre er ett.
Vi lider når vårt barn
blir urettferdig behandlet.
Alle mødre er ett.
Vi lider når vårt barn
blir urettferdig behandlet.
Jesus kom etterpå å sa:
Min smerte er din smerte
og din smerte er min. Vi er ett.
¤
Jeg hadde ikke trengt å holde meg selv i stroppene.
Da jeg mistet grepet falt jeg ikke ned til helvete.
Jeg skled ned en bane ved mitt venstre øye
til en fredfull, dunkel ørken bare
et par meter under jorden
mens jeg ventet på trikken på Nationalteatret.
Der var ingen å se eller høre
unntatt Gud som hvisket meg bak venstre øre
Der var ingen å se eller høre
unntatt Gud som hvisket meg bak venstre øre
mens Han viste meg hvordan alt henger sammen:
At kroppene er skapt av det samme stoffet,
følelser springer fra det samme havet,
ideene stiger fra den samme himmel,
vi er alle ånden med samme vilje
og urgrunnen er en ørken
opphavet stiger fra
og omslutter alle på jorda.
¤
Det hadde tettet seg til mellom Gud og meg
så jeg spurte Han om råd.
Da jeg var i dyp søvn den natten
våknet jeg av et lys inne i meg
og plutselig så jeg en papirstrimmel
heises ned fra himmelen,
uten hjelp av hender eller tråd.
På den sto det:
RYDD I DEG VEI FOR MEG
¤
Barna vil ha solen,
men de voksne gir dem visne blader.
¤
Da jeg mottok helligånden
Far gikk foran meg oppover fjellet.
Jeg fant mange edelstener
som var mine, mistede!
Hvem hadde samlet de en etter en
fra jeg var liten?
Jeg så far var over toppen allerede.
Jeg oppdaget jeg var naken under kåpen
og lurte på om det var riktig
å la den være på, av eller åpen
i den sterke vinden som lekte med den.
Da kom den hellige ånd bak min kropp
og kneppet igjen knappene ned til mitt skritt.
Så løftet han baksiden av kåpen opp
og førte umerkelig inn lemmet sitt.
Hvert støt fylte meg med energi,
men da han nærmet seg klimakset
avbrøt jeg mitt drømmeri.
Å romme stort mer tørte jeg ikke.
Da jeg våknet om morgenen
var jeg glad det kun hadde skjedd i drømme,
men da jeg satte føttene på gulvet
kom energien tilbake opp bena mine!
¤
Dåpen
Da kom den hellige ånd bak min kropp
og kneppet igjen knappene ned til mitt skritt.
Så løftet han baksiden av kåpen opp
og førte umerkelig inn lemmet sitt.
Hvert støt fylte meg med energi,
men da han nærmet seg klimakset
avbrøt jeg mitt drømmeri.
Å romme stort mer tørte jeg ikke.
Da jeg våknet om morgenen
var jeg glad det kun hadde skjedd i drømme,
men da jeg satte føttene på gulvet
kom energien tilbake opp bena mine!
¤
Dåpen
Jeg sank gjennom stolen i mammas stue
ned i himmelsk vann. Det var ikke vått,
ned i himmelsk vann. Det var ikke vått,
men jeg ville ikke under med hodet.
Da det nådde haken stoppet det brått.
Himmelen viste seg i taket,
solen skinte og engler fulgte med
når jeg som en nyfødt ren og gråtende ble.
når jeg som en nyfødt ren og gråtende ble.
¤
Veien til Gud er så kort
det er ingen distanse,
kun å åpne hjertet.
¤
Når det ikke er mer å brenne.
er de sjel-løse demonene
som hisset opp flammene
med hat ferdige
med hat ferdige
og helvete brent ut.
Da vil Gud blåse asken bort
og det vil ikke være spor igjen av det.
¤
Da vil Gud blåse asken bort
og det vil ikke være spor igjen av det.
¤
Ikke-troende
eller under en stor sten det tar tid å vokse rundt
så de aldri ser lyset.
¤
Vi utvikler oss som et frø når vi har en lengsel
etter å komme gjennom jorda til luft, varme og lys
fordi vi lider av mangel på frihet, kjærlighet og visdom
når vi føler oss fanget, som døde eller med behov for svar.
¤
Når isdronningen vendte seg til Gud
smeltet Han hennes frosne hjerte.
Vannet rant gjennom årene hennes
og ut gjennom øynene.
¤
Hvordan følger jeg deg, Gud, uavbrutt?
Er du villig til å ofre ditt liv for menneskeheten?
Plutselig så jeg Maria og Josef når han kom inn og sa
de måtte legge alt de eide bak seg og bringe Jesus i sikkerhet.
¤
Etter å ha erfart Gud betyr ikke lenger verden noe
og hvis du var selvopptatt spretter du ut
og lar Guds egenskaper skinne gjennom
fordi Gud er for fantastisk
til å bry seg om en illusjon av ditt hjem
og en illusjon av deg selv.
¤
Da jeg ba Gud være med meg
Da jeg ba Gud være med meg
og uttrykte en bekymring
sank Han Sitt store hode inn i mitt
og snakket med Sin store tunge i min munn
så Hans ord ble mine og overbevisende
og bekymringen forsvant fullstendig.
¤
Jeg ba Gud hjelpe meg å ikke bli så fort opprørt.
Da kom en vind med en ånd og sa
jeg ikke burde bry meg om småligheter
fordi de tilhører ikke sjelene.
Jeg ba Gud hjelpe meg å ikke bli så fort opprørt.
Da kom en vind med en ånd og sa
jeg ikke burde bry meg om småligheter
fordi de tilhører ikke sjelene.
¤
Hvis du vil bli helgenaktig, bli ydmyk!
Da vil du bli åpen for det høye og det lave,
det ytre og det indre i perfekt balanse,
som et kors.
¤
Gud har sagt:
Søk og du skal finne.
Noen leter etter skitt.
Det er lett å sanke
i en verden full av den.
Andre søker diamanter.
Begge er synlige,
men skitt kan ikke reflektere
lyset fra sannheten.
¤
Du fester meg til veggen og jeg kryper under terskelen
til rommene bakenfor for å se med Dine øyne
hva jeg satte en vegg opp mot så jeg etterpå kan hvile
mens guddommelige krefter kommer uhindret inn
og forenes i det glitrende mørket inni de store armene
som strekker seg lange rundt meg.
og forenes i det glitrende mørket inni de store armene
som strekker seg lange rundt meg.
¤
Jesus må ha stått bak det overraskende synet
av min far som så dypt interessert ut i meg
for når bildet trakk seg tilbake
kom Jesus til syne og fortet seg etter det.
¤
Da jeg lurte på om englevinger
er symbolske eller reelle
kom en stor engel flyvende
og bredte sine rosa vinger rundt meg.
Da jeg gjennomsøkte de
fant jeg kun kjærlighet inni.
¤
Gud er meg
En gang jeg var i tvil
om jeg ba for mye til Gud
kom Hans nærvær over meg
og i et glimt fikk jeg se Han
som en større skikkelse
lille jeg sto inni
med et stort hode over mitt:
Hvordan kan du be om for mye
når du ber på Mine vegne?
¤
Verden beveger seg så sakte
den vil snart forsvinne.
Den stiger som et spir,
men er uten verdi.
Gjennomborer min kropp
fra bunnen gjennom halsen opp
og etterlater en svevende
sølvkippa over mitt hode.
¤
Jeg er nedtrykt i jorden
fordi Gud legger vekt på meg
eller oppbragt av kreftene i den
fordi trykket blir stort.
Det er så trangt der nede
hud og kjøtt blir borte
og fra det sorte hulrommet
ser jeg det gamle livsvannet ut renne.
¤
Når du snakker med andre
uten kjærlighet
taler du som om den andre
er mindre verdt.
¤
Summen av all frykt
kan ikke stå imot Guds ansikt.
¤
Gud sender ikke noen til helvete.
Mennesker synker ned dit selv
ved tyngden av sin samvittighet.
¤
Om jeg sammenligner meg selv med Gud
er jeg ingenting
fordi jeg kan ikke eksistere uten Han.
¤
Ingenting på jorden er stort
annet enn Guds kjærlighet mellom mennesker.
Erfarer man den blir alt stort.
¤
Topplokket har et begrensende syn på kjelen
som ser firkantet ut fra siden.
Når lokket er tett på blir trykket i kjelen stort.
Uten dette overtaket,
når lokket sentrerer seg i stedet
gir kjelen etter og de forenes i en trekant.
¤
Når du bekjenner dine synder til Gud
forklarer Han grunnen til de -
en mangel på noe guddommelig.
¤
Det er dommedag.
De som står meg nærmest
er mine dommere.
Ikke Gud, ikke Jesus,
men mine familiemedlemmer
ramser opp alt jeg har gjort
fordi Gud legger vekt på meg
eller oppbragt av kreftene i den
fordi trykket blir stort.
Det er så trangt der nede
hud og kjøtt blir borte
og fra det sorte hulrommet
ser jeg det gamle livsvannet ut renne.
¤
Når du snakker med andre
uten kjærlighet
taler du som om den andre
er mindre verdt.
¤
Summen av all frykt
kan ikke stå imot Guds ansikt.
¤
Gud sender ikke noen til helvete.
Mennesker synker ned dit selv
ved tyngden av sin samvittighet.
¤
Om jeg sammenligner meg selv med Gud
er jeg ingenting
fordi jeg kan ikke eksistere uten Han.
¤
Ingenting på jorden er stort
annet enn Guds kjærlighet mellom mennesker.
Erfarer man den blir alt stort.
¤
Topplokket har et begrensende syn på kjelen
som ser firkantet ut fra siden.
Når lokket er tett på blir trykket i kjelen stort.
Uten dette overtaket,
når lokket sentrerer seg i stedet
gir kjelen etter og de forenes i en trekant.
¤
Når du bekjenner dine synder til Gud
forklarer Han grunnen til de -
en mangel på noe guddommelig.
¤
Det er dommedag.
De som står meg nærmest
er mine dommere.
Ikke Gud, ikke Jesus,
men mine familiemedlemmer
ramser opp alt jeg har gjort
som har såret dem
siden jeg ble født,
og konkluderer med
at jeg er ond.
¤
De som avviser Gud
siden jeg ble født,
og konkluderer med
at jeg er ond.
¤
De som avviser Gud
sier de ikke tar ordre fra noen,
men Gud befaler ikke oss
men Gud befaler ikke oss
Han gav fri vilje,
men gir veiledning
fordi Hans vilje og vår
er den samme.
¤
Gud advarer oss mot synd og helvete
gang på gang,
fordi Han ikke vil se oss lide.
¤
Storheten i Guds kjærlighet
er ufattelig for meg
så Han heller dråper av honning.
men gir veiledning
fordi Hans vilje og vår
er den samme.
¤
Gud advarer oss mot synd og helvete
gang på gang,
fordi Han ikke vil se oss lide.
¤
Storheten i Guds kjærlighet
er ufattelig for meg
så Han heller dråper av honning.
¤
Livet er Gud.
Det er kjærlighetstreet
vi må stelle
og gi plass til å vokse.
¤
Jeg fant Deg
og lyttet etter Dine hjerteslag.
De banket meg ned som hammerslag.
Ditt hjerte knuste mitt ytre hjerte
og vant meg.
Bak mitt hjerte -
en terrakottakrukke -
vokser frem en roda lilje.
Bare kronblader kan kjenne
snøkrystaller smelte
og renne ned i blomstens midte.
Når jeg skuer undersiden av kronbladene
hvor de ikke er så pene
unngår jeg å vise meg.
Trenger jeg meg gjennom til midten
av blomsten ser jeg dem fra den andre siden
og tør utfolde dem og motta lyset.
¤
Spiren får loven
for å leve i fred
og fuglen et rede
av forordningene.
¤
Angertårer
speiler uskyldens lys
som brer seg over føttene mine.
Bare engleføtter kan gå
over asfalt uten sko.
¤
Flammeskjæret fra Guds ild er i håret.
Gnisten gjennom hudporene - fra bålet.
Dets lys skinner i øynene i speilet.
¤
Alt du gjør
gjør du mot det guddommelige lyset.
¤
Nakne trær
strekker opp sine grener.
Stjernene rekker
dem sine stråler.
Den sorte jorden
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
Krystaller sover ikke.
Engler sender de ned
mykt som sne,
tindrende av glede.
Når grenene
omfavner av sneen
bøyer de seg
andektig ned.
¤
Jeg er lykkelig.
Katta åpner øynene sine
og sier seg enig med blikket.
Jeg svever på skyer
til himmelriket.
De fire skyene er
trofasthet, sannferdighet,
rettferdighet og tro.
¤
Gud grer Seg
som en kam
gjennom meg.
¤
Kroppene er skapt av det samme stoffet.
Følelser springer fra det samme havet.
Ideene stiger fra den samme himmel.
Vi er e'n ånd med samme vilje
og mange kropper
for å uttrykke den på ulike måter.
¤
Mens kroppen står
igjen på jorden
flyr jeg opp i himmelen.
Vi er den, e'n omfattende ånd.
Kroppene kun kanaler
for ideer fra samme himmel.
¤
Som en sommerfugl
vimser jeg omkring Deg.
Deiser borti snuten Din
så Du snuser meg inn.
Er jeg god, Gud, er jeg?
Jeg synes Du er god,
men da vet jeg det jo.
Vi er gode begge to.
¤
Jeg gikk fra badet
i egne tanker
da det hinsidige ble åpenbart.
Lyset var så edelt
det var skarpt som skare.
Jeg tror det var renhet jeg erfarte.
At jeg så nonner i lyset
bekreftet det.
Så betagende
jeg ville gjøre hva som helst
for å leve i en slik atmosfære.
¤
Jeg ble innringt av Gud
og fikk giftering.
I rommet stikker ringen stadig hull.
Av ringens glitter blir mørket til gull.
No comments:
Post a Comment