Diverse dikt

¤

De ser på deg med skjevt blikk.

Hvordan kan de så ha rett om deg?

¤

Ikke rart han ser ut som et monster

når du ser på han som med forstørrelsesglass.

¤

Alle er like på forskjellig måte.

¤

Kvinnens sår

gir blod til barnet.

Lidelse er prisen

for kjærlighetsgaven.

¤

Det er stjernehimmel-natt.

Husene ligger nede,

trærne broer seg og jeg vil dra hjem

til minuttviseren som kaller på meg om dagen,

mens døren står på klem.

Det er her jeg hører hjemmet

hviske på strupen

og jeg lengter kun etter en mann

som kan gjerde det inn.

¤

Livslys

Livet smiler
som lys gjennom en kvinnes åpne munn
som har tygd på så mye tennene er borte.

¤

Mitt hjerte kan ikke knuse.

Så hardt er det ikke,

men skorpen på det kan det.

Jeg vred hjerte løs fra den.

Blodet vil renne!

Nå kan jeg kjenne det myke kjøttet.

¤

Jeg har kun et hjerte
å tilfredsstille.
Det stilles til fred
ved å elske.

¤

Spørsmål du sender ut er som piler du skyter.

Jo mer presist du formulerer det, desto rettere flyr pilen.

Jo mer konsentrert det er, desto bedre er spissens evne til å treffe 

og feste seg til svaret. Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er,

desto mer kraft får pilen til å treffe gjennom det.

¤

Jeg krøller meg som vissent gress
gjennom et søkk i jorden
og suger av grunnvannet.

¤

Jeg blir ofte nedtrykt i jorden.
Andre ganger oppbragt av kreftene i den
og tramper på overflaten.

Det er så trangt der nede at hud og kjøtt blir borte
og fra det sorte hulrommet

ser jeg det gamle livsvannet renne ut.

I dag fikk jeg fri og kunne hoppe
fordi huden ville beskytte mitt hjerte.

¤

Om jeg ikke kan vise kjærlighet

gidder jeg ikke være her.

¤

Mennesker er ikke late,

men umotiverte.

Vi er ikke kroppen som vil hvile.

Vi er ånd som vil sveve,

og danse med glede,

men som tynges ned av det fysiske.

¤

Humoren falt av vingene da de skalv av redsel,

skalv av harme og de knakk da jeg opplevde hovmodet.

Jeg druknet i medfølelsens forståelse

og glemte motsatsen, et meget bedre våpen.

Livet er alltid humoristisk og tragisk samtidig.

Bare de maktesløse vil prøve å ta makt fra andre,

så ingen trussel utgjør de egentlig.

Frihet er umulig å ta, men man kan la seg lure

og overmanne eller le av forsøket.

Da jeg innså det og at vurderinger ikke bør tas høytidelig

forsvant grepet jeg og andre hadde på meg.

¤

En fordom er et før-svar

på et spørsmål som ikke er stilt.

¤

Eldre folk

er mer romslige.

Du ser det på all plassen

de har under huden.

¤

Natten jeg gikk opp den svarte bakken

presset jeg meg gjennom mitt hvite ansikt

så det slo sprekker og lignet fullmånen

bak fine grener.

Utenfor så jeg inn i meg

et foster lyse i mørket.

¤

Lyst kjærlighetshav

under holder deg, katten min,

med lekne fingre.

Så vakker du er

når det gjennom deg

spruter glitrende.

¤

Det ble lagt et kjærlig merke

på mitt hjerte fikk jeg kjenne.

En stråle-ende fra en sol

som satte spor av glede

da du smilte.

¤

Om jeg på min livsveg

alltid sier: Først meg!

viser jeg ryggen til deg.

Først når jeg omvender meg

ser jeg deg

og når min sti er bred

nok for deg ved min side,

først da kan jeg danse.

¤

Jeg trodde det var stjerner jeg så lyse,

men det var vanndråper på et usynlig tre

lykten belyste utenfor vinduet.

¤

Noen føler seg som et offer,

men ingen ønsker det, derfor klages det.

De synes ikke de fortjener det.

Men hva vet de om det?

¤

Om jeg kan identifisere meg med noe i enhver

er vi alle forenet.

¤

Jeg husker deg bare når du er i tankene.

Jeg kan kun forstå deg når jeg ikke er imot deg.

Jeg er bare nær deg når tankene har falt fra disse trær

og vasen har sprukket.

¤

Når lydene utenfra blir inntrengende

trenger de indre lydene seg ut.

¤

Tar du avstand til noe med fordømmelse

har det fanget deg.

Aksepterer du det du innebærer

er du over det.

¤

Tunge er tårene å bære på.

Lettere er jeg når de er utenpå.

Det er de også.

De renner i rynker som forsvinner.

¤

Når jeg ikke er noe

er det inget å forsvare.

Det er umulig å stikke hull

på et null.

¤

Hverken ingen eller ingenting er dårlig

men noen/noe ble fornedret ved misbruk.

¤

Mitt rastløse hjerte,
det sammensnørte,
som får meg til å skrike
er det som vil løpe

fra de skrik det selv hørte.

¤

Armene er revet fra meg,

hvordan kan jeg gi meg selv til kjenne?

Store sorte hull er det der

armene skulle vært festet med ledd.

Jeg tapper meg ned i leddene og utvider de 

fremfor å gi meg til å styrke leddbåndene.

¤

Det vi innbiller oss er virkelig er hardt å akseptere

så alle blir opprørte, vil klage og kritisere.
At vi ikke godtar illusjoner er fint,
så ikke bli opprørt når en annen blir det.

Når man er fri kan man velge.

Da velger man det gode.

Den ufrie kan ikke annet enn å protestere

mot det onde.

¤

Vi vokser og stråler som løvetann, grønne

og tynges av brune blader som gnåler i verdens høst.

Bladene omkring oss gir ingen trøst,

men vi er de overlevende.

¤

For å se det enkle

må vi få et stort perspektiv

fordi det rommer så mye.

¤

Jeg er utenfor

og kommer ingen nær.

Jeg svever mellom hoder

uten ståsted og utsiktspunkt.

Bare Gud kjenner meg da.

Han rører opp noe innvendig

jeg ikke tør uttrykke.

¤

Den grå skyen som omhyllet meg 

oppløste seg
da et smil strålte gjennom den til meg.

¤

Man kan ikke invitere kjærlighet

før man kjenner den.

¤

​Jeg ble skapt og satt i fengsel

for å komme ut av det

og frigjøre de som satte meg i det.

¤

Tankene er en hinne,
som søvnen i øynene,
et slør mellom den ytre verden
og den indre.

¤

De sitter på toppen av et tre

og roper til meg her nede:

Bare si ifra om vi kan hjelpe!

¤

Det svulmer mellom bena mine.

Blodet vil ikke bli fjernet, 

men hjelpe meg å vokse.

Det samme med mitt hjerte

som vil svulme like mye.

¤

Jeg glemmer hvem jeg er
når du ikke er her.
Forsvinner i nuet
uten fremtidsskue.
Fortiden smelter nå
uten belter på.

¤

Det jeg frykter andre tenker om meg
er mine tanker om meg.

Tankene jeg kritiserer med
er de samme som jeg ble kritisert med.

¤

Ja, livet er no' dritt
når du driter i det.

¤

Når smertene jeg rir 

uutholdelige blir
slipper jeg tøylene, 

hopper av 

og svever fritt i lufta.

¤

Når begjæret får sammen med fristelsen smelte

smetter viljen min inn i tistelen samtidig

og jeg fortæres av tistelens syrer.

¤

En fordom er et førsvar

på et spørsmål som ikke er stilt.

¤

Tenker du noe negativt

er det ikke sant i virkeligheten.

¤

Jeg er uforutsigbar, sa du,

foraktfull. Hva trodde du?

At livsveien var en rett linje

uten svinger og avstikkere?

Trodde du det var lett å ha oversikt over?

Livets tre har buktende grener

og det har kvister.

Og det vokser,

vokser deg over hodet.

Det slutter det aldri med.

¤

Mellom deg og meg

er et mørke med et sår i,

tanker i tåke uten blår i,

energi uten befestelse

og en kropp uten bekreftelse.

Jeg står mellom oss

forledet til å henge meg opp

i vårt mellomledd og gjemme meg.

Det tvilsomme leddet

som kunne ha vært avkreftet og fraspaltet

om jeg ikke holdt liv i det

ved å tro på det.

¤

Lysstrimen gjennom veggen,

var det en god tanke

du sendte meg

fra den andre siden?

Den splittet min mørke

tankestrimmels ord i to.

¤

Alle er for det gode

og det er to måter

å kjempe for det på;

ved å fremme det gode

eller å nedkjempe

det onde.

Det siste er å fekte

med armene

ut i luften om natten.

¤

Om jeg blir liten som en sædcelle

kan jeg trenge inn i livets mors kjerne.

¤

Tårer er tegn på svakhet

som glitrer med guddommelig styrke.

¤

At alt er i orden vil du se

om du finner sammen alle delene.

Om du ikke ser alt som skjer er rett

er din holdning feil.

¤

Den som ikke hever seg

har ingen avgrunn å frykte.

¤

Frihet uten grenser

er grenser uten frihet.

¤

Jeg har ingen rett på rettferdighet.

¤

Den jeg forstår

kan jeg ikke stå imot.

¤

Når jeg vil stå opp fra mitt leie

for å glede andre

ligger verdens sorger

under føttene mine.

¤

Jeg er opptatt av det jeg ikke kan uttrykke

fordi jeg vil ikke vite av det.

¤

Djevelen

1 Djevelen fornedrer deg så mye

du synker ned i mørket;

et endeløst helvete.

2 Han fortærer deg ved fullmåne

som et beist

så du fortest mulig blir borte.

Ikke i stand til å uttrykke deg,

ingen edel kvalitet,

kun fortvilelse.

3 Han fyller opp din kropp,

svelles opp

så du kun kjenner den og ikke kjernen.

4 Hans mimikk er uhyggelig

for å skremme deg mest mulig.

Og hans atferd så svikefull

du føler deg full av hull.

Men at han finnes er bare tull.

Kraften du mister når du er redd

gir rom til forestillinger om noe farlig.

(1)Når du fornedres

faller du i verdi i ditt eget sinn

fordi du ikke kjenner den reelle.

(2) Fortærelsen

er følelsen av å overmannes

av tilværelsen.

(3)Han sveller ikke opp.

Det er du som skaper deg

når du tror du ikke er nok.

(4) Det er selve sviket du ikke forstår,

men spørsmålstegnene

skaper plass for forståelse.

¤

Når man er fri kan man velge.

Da velger man det gode.

Den ufrie kan ikke annet enn å protestere

mot det onde.

¤

Med negativt fokus har man ikke plass til noe.

Med positivt fokus har man plass til alt.

¤

Om du søker bak sorgen i natten

kan gleden komme for dagen.

¤

Ikke kall meg skarp og jeg skal ikke kalle deg sløv,

for selv om jeg kan se gjennom bullshit ett sted

betyr det ikke at jeg kan det overalt.

¤

Ørnen har en klør med i spillet

den risper opp gamle sår med

og jeg bruker meg ut som en klut

jeg vasker de med.

¤

Det vi innbiller oss er virkelig er hardt å akseptere

så alle blir opprørte, vil klage og kritisere.
At vi ikke godtar illusjoner er fint,
så ikke bli opprørt når en annen blir det.

Når man er fri kan man velge.

Da velger man det gode.

Den ufrie kan ikke annet enn å protestere

mot det onde.

¤

Jeg ser ditt begjærlige blikk.

Du eser av gjæren,

jeg krymper i fortærelsen.

¤

Frihet er umulig å ta,

men man kan la seg lure og overmanne

eller le av forsøket. Vi er alltid frie.

Da jeg innså det

og at vurderinger

ikke bør tas høytidelig

forsvant grepet andre hadde på meg

og mitt eget på meg selv samtidig.

¤

Kan man stupe fra fjell

og stole på selvoppholdelses-drif​ten

og luftens varme skjønn?

Kan man renses av diamanter som skjærer en i filler?

Eller av dråper som pisker en til selvoppholdelse?

Kan man spise lik som en mann uten kjød?

Lik som spriker med sine ben med spisse albuer?

Vil det legge seg årer av år med mine belegg-tårer?

Vil du avle en hest til meg?

Et kjønn skjønt som et diagram for performance-kunst.

Jeg avler ikke kjød, jeg avler hester.

De spiser engledråper og spisskummen,

og kaster flesk i en åpen tåretank

for de stumme uten ord i sin strupe.

¤

Lyst som overvinner viljen

fører til fortapelsen.

¤

Det skapte er ikke til for å reagere på,
men for å ta innover seg for å forstå.

¤

Jeg har kun et hjerte
å tilfredsstille.
Det stilles til fred
ved å elske.

¤

Spørsmål du sender ut er som piler du skyter.

Jo mer presist du formulerer det, desto rettere flyr pilen.

Jo mer konsentrert det er, desto bedre er spissens evne til å treffe 

og feste seg til svaret. Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er,

desto mer kraft får pilen til å treffe gjennom det.

¤

Klokkespill i de fire verdenshjørner.

Snakkesalige menn holder endelig kjeft.

Det skinner i speilglass:

400 råtne menn kommer opp til overflaten.

Det spiller ingen rolle hvem som kommer først i mål.

Vi er alle med på dette spillet.

¤

Livet er som en appelsin.

Man må gjennom bittert skall

for å komme til det søte.

¤

Jeg sier jeg er meg selv nok,

men rettere sagt 

har jeg fått nok av meg selv.

¤

Å ta selvmord hjelper ikke.
Min hals er skåret over allerede.

¤

Topplokket har et begrensende syn på kjelen,

så kjelen ser firkantet ut,

men når lokket selv begrenser seg til det innerste 

er det ingen splittelse mellom det øvre og det nedre

fordi kjelen føyer seg villig inn uten overtaket

og endrer form til en trekant.

¤

Jeg sto ikke på terskelen til døden.
Da hadde jeg tippet over av svimmelhet 

ved synet av det store sorte tomrommet.

Jeg har stått med tuppene til de sorte lakkskoene
inntil terskelen og betraktet bare.

Når tungsinnet kom begynte jeg å henge med hodet 

og titte ned. Da ble mørket oppslukende.

¤

Den beskjedne ber

kun om en skje av gangen.

¤

Grunnen til min oppførsel er lys,
men med en såret hinne.

I grunnen er lyset jeg kan se med
hva som skapte sårene.

¤

Jeg blir sint når noen snakker til meg som om jeg er en idiot,

men det er idiotisk å ta hva jeg hører personlig

og å forvente at en idiot kan uttrykke seg smartere,

men jeg antar at jeg blir vippet av pinnen bare

fordi kommentarene er overraskende dumme.

¤

Rød rose

Det svulmer mellom bena mine.

Blodet vil ikke bli fjernet,

men hjelpe meg å vokse.

Jeg kan ikke komme bort fra det!

Det samme med mitt hjerte

som vil utvides like mye.

Om jeg godtar det

kan sevjen stige til mitt hjerte

og jeg kan blomstre.

¤

Et sammentreff er når to møtes

slik små stener klinker mot hverandre

når en blir sparket mot den andre

av noen høyere.

¤

Mennesker kommer ut av balanse

når ingen støtter dem.

¤

Spørsmål du sender ut
er som piler du utskyter.
Jo mer presist du formulerer det,
jo rettere flyr pilen på svaret.
Jo mer konsentrert det er
jo bedre er spissens evne til å treffe.
Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er
jo mer kraft får pilen til å trenge inn i det.

¤

Hun er et barn av natten.
Hører fuglen synge da
i den klare freden.

Selv synger hun om dagen
med klar stemme freden
inn i sjelen.

¤

De du ikke tilgir

holder du som fanger

sin anger.

¤

Jeg ville alltid ha viljen min

som om den var riktig

og det som skjer i verden er viktig.

¤

Du prøver å gripe verden,

men det er ingenting der.

Om du grunner i den

vil du finne det

som holder den oppe;

Det som er

det verden forestiller

å være.

¤

Livet er no' dritt

fordi jeg driter i det.

¤

Jeg er opptatt av det 

jeg ikke kan uttrykke

for jeg vil ikke vite av det.

¤

Jeg finner meg ikke i deg

før jeg setter meg inn.

¤

Det skapte er ikke til

for å reagere på,

men for å ta inn over seg

for å forstå

det som ligger bak.

¤

Jeg trenger ikke beskyttelse,

men bekreftelse som gir meg styrke.

¤

Jeg vil forklare min skjebne

ved å leve mitt liv

slik jeg hører det

suse i årene mine.

¤

Den sorte jorden

hvorpå snøkrystaller faller

er speilet til himmelen

full av stjerner.

¤

Frøene spres

ved duene vingeslag.

¤

Det kryper foran

ideen bak.

¤

Tre gule lysstriper på sne

peker mot himmellysningen.

Hver ting du ser på

viser tilbake på lyset.

¤

Jeg var skjøvet ut

som en skuff fra felles-skapet

med mitt indre åpent for alles skue.

Jeg hadde utsatt meg selv

for belysning av mitt indre.

¤

Dårlig oppførsel er uvesentlig.

Ikke la deg distrahere

mens det dirrer som dugg

når solen fordamper det.

¤

Topplokket

har et firkantet syn på kjelen,

men om det føyer seg inn

kan de forenes i en trekant.

¤

Bøyer du hodet for mye ned

ser det ut som du ikke har det.

¤

Mitt sinne er skarpt som sverd.

Det gjør vondt å holde inne

når det er mitt kjøtt som er dets slire.

¤

Jeg drar hjemover

hvor ingen kjører.

Gjennom skoger, åkre, ørken

og over fjell og hav.

Ingen kan se meg vandre.

Min reise må jeg ta alene.

¤

Fremelsket er det vakre,

men hatet er jeg som har buret meg inne

for å briske seg med åndelig nedfallsfrukt.

Jeg uler mot månen

og den gaper ned mot meg

som er fortapt av sorg

over tapt jomfruhinne.

Jeg er forløst i ydmykt skinn av vann

som speiler seg med vinden.

¤

Da jeg utsatte meg selv

for belysning av mitt indre

ble det til alles skue

som en skuff

skjøvet ut av fellesskapet.