De kan ikke ha rett oppfatning
når de ser med et skjevt blikk.
¤
Ikke rart han ser ut som et monster
når du ser på han som med forstørrelsesglass.
¤
Alle er like på forskjellig måte.
¤
Det er stjernehimmel-natt.
Husene ligger nede,
trærne broer seg og jeg vil dra hjem
til minuttviseren som kaller på meg om dagen,
mens døren står på klem.
Det er her jeg hører hjemmet
hviske på strupen
og jeg lengter kun etter en mann
som kan gjerde det inn.
¤
Livslys
Livet smiler
som lys gjennom en kvinnes åpne munn
som har tygd på så mye
Ikke rart han ser ut som et monster
når du ser på han som med forstørrelsesglass.
¤
Alle er like på forskjellig måte.
¤
Det er stjernehimmel-natt.
Husene ligger nede,
trærne broer seg og jeg vil dra hjem
til minuttviseren som kaller på meg om dagen,
mens døren står på klem.
Det er her jeg hører hjemmet
hviske på strupen
og jeg lengter kun etter en mann
som kan gjerde det inn.
¤
Livslys
Livet smiler
som lys gjennom en kvinnes åpne munn
som har tygd på så mye
tennene er borte.
¤
Mitt hjerte kan ikke knuse.
Så hardt er det ikke,
men skorpen på det kan det.
Jeg vred hjerte løs fra den.
Blodet vil renne!
Nå kan jeg kjenne det myke kjøttet.
¤
Spørsmål du sender ut er som piler du skyter.
Jo mer presist du formulerer det, desto rettere flyr pilen.
Jo mer konsentrert det er, desto bedre er spissens evne til å treffe
og feste seg til svaret. Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er,
desto mer kraft får pilen til å treffe gjennom det.
¤
Jeg krøller meg som vissent gress
gjennom et søkk i jorden
og suger av grunnvannet.
¤
Jeg blir ofte nedtrykt i jorden.
Andre ganger oppbragt av kreftene i den
og tramper på overflaten.
Det er så trangt der nede
De sitter på toppen av et tre
og roper til meg her nede:
Bare si ifra om vi kan hjelpe!
¤
Jeg glemmer hvem jeg er
når du ikke er her.
Forsvinner i nuet
uten fremtidsskue.
Fortiden smelter nå
uten belter på.
¤
Det jeg frykter andre tenker om meg
er mine tanker om meg.
Tankene jeg kritiserer med
er de samme som jeg ble kritisert med.
¤
Ja, livet er no' dritt
når du driter i det.
¤
Når smertene jeg rir
uutholdelige blir
slipper jeg tøylene,
hopper av
og svever fritt i lufta.
¤
Når begjæret får sammen med fristelsen smelte
smetter viljen min inn i tistelen samtidig
og jeg fortæres av tistelens syrer.
¤
En fordom er et førsvar
på et spørsmål som ikke er stilt.
¤
Tenker du noe negativt
er det ikke sant i virkeligheten.
¤
Jeg er uforutsigbar, sa du,
foraktfull. Hva trodde du?
At livsveien var en rett linje
uten svinger og avstikkere?
Trodde du det var lett å ha oversikt over?
Livets tre har buktende grener
og det har kvister.
Og det vokser,
vokser deg over hodet.
Det slutter det aldri med.
¤
Mellom deg og meg
er et mørke med et sår i,
tanker i tåke uten blår i,
energi uten befestelse
og en kropp uten bekreftelse.
Jeg står mellom oss
forledet til å henge meg opp
i vårt mellomledd og gjemme meg.
Det tvilsomme leddet
som kunne ha vært avkreftet og fraspaltet
om jeg ikke holdt liv i det
ved å tro på det.
¤
Var lysstrimen som kom gjennom veggen
en god tanke fra den andre siden, mon tro?
Den splittet min mørke tankestrimmel i to.
¤
Alle er for det gode
og det er to måter
å kjempe for det på;
ved å fremme det gode
eller å nedkjempe
det onde.
Det siste er å fekte
med armene
ut i luften om natten.
¤
Om jeg blir liten som en sædcelle
kan jeg trenge inn i livets mors kjerne.
¤
Tårer er tegn på svakhet
som glitrer med guddommelig styrke.
¤
At alt er i orden vil du se
om du finner sammen alle delene.
Om du ikke ser alt som skjer er rett
er din holdning feil.
¤
Den som ikke hever seg
har ingen avgrunn å frykte.
¤
Frihet uten grenser
er grenser uten frihet.
¤
Jeg har ingen rett på rettferdighet.
¤
Den jeg forstår
kan jeg ikke stå imot.
¤
Når jeg vil stå opp fra mitt leie
for å glede andre
ligger verdens sorger
under føttene mine.
¤
Jeg er opptatt av det jeg ikke kan uttrykke
fordi jeg vil ikke vite av det.
¤
Djevelen
1 Djevelen fornedrer deg så mye
du synker ned i mørket;
et endeløst helvete.
2 Han fortærer deg ved fullmåne
som et beist
så du fortest mulig blir borte.
Ikke i stand til å uttrykke deg,
ingen edel kvalitet,
kun fortvilelse.
3 Han fyller opp din kropp,
svelles opp
så du kun kjenner den og ikke kjernen.
4 Hans mimikk er uhyggelig
for å skremme deg mest mulig.
Og hans atferd så svikefull
du føler deg full av hull.
Men at han finnes er bare tull.
Kraften du mister når du er redd
gir rom til forestillinger om noe farlig.
(1)Når du fornedres
faller du i verdi i ditt eget sinn
fordi du ikke kjenner den reelle.
(2) Fortærelsen
er følelsen av å overmannes
av tilværelsen.
(3)Han sveller ikke opp.
Det er du som skaper deg
når du tror du ikke er nok.
(4) Det er selve sviket du ikke forstår,
men spørsmålstegnene
skaper plass for forståelse.
¤
Med negativt fokus har man ikke plass til noe.
Med positivt fokus har man plass til alt.
¤
Om du søker bak sorgen i natten
kan gleden komme for dagen.
¤
Ikke kall meg skarp og jeg skal ikke kalle deg sløv,
for selv om jeg kan se gjennom bullshit ett sted
betyr det ikke at jeg kan det overalt.
¤
Ørnen har en klør med i spillet
den risper opp gamle sår med
og jeg bruker meg ut som en klut
jeg vasker sårene med.
¤
Det vi innbiller oss er virkelig
¤
Jeg ser ditt begjærlige blikk.
Du eser av gjæren,
jeg krymper i fortærelsen.
¤
Frihet er umulig å ta,
men man kan la seg lure og overmanne
eller le av forsøket. Vi er alltid frie.
Da jeg innså det
og at vurderinger
ikke bør tas høytidelig
forsvant grepet andre hadde på meg
og mitt eget på meg selv samtidig.
¤
Kan man stupe fra fjell
og stole på selvoppholdelses-driften
og luftens varme skjønn?
Kan man renses av diamanter som skjærer en i filler?
Eller av dråper som pisker en til selvoppholdelse?
Kan man spise lik som en mann uten kjød?
Lik som spriker med sine ben med spisse albuer?
Vil det legge seg årer av år med mine belegg-tårer?
Vil du avle en hest til meg?
Et kjønn skjønt som et diagram for performance-kunst.
Jeg avler ikke kjød, jeg avler hester.
De spiser engledråper og spisskummen,
og kaster flesk i en åpen tåretank
for de stumme uten ord i sin strupe.
¤
Lyst som overvinner viljen
fører til fortapelsen.
¤
Det skapte er ikke til for å reagere på,
men for å ta innover seg for å forstå.
Jeg finner meg ikke i deg
før jeg setter meg inn.
¤
Det skapte er ikke til
for å reagere på,
men for å ta inn over seg
for å forstå
det som ligger bak.
¤
Jeg trenger ikke beskyttelse,
men bekreftelse som gir meg styrke.
¤
Jeg vil forklare min skjebne
ved å leve mitt liv
slik jeg hører det
suse i årene mine.
¤
Den sorte jorden
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
¤
Frøene spres
ved duene vingeslag.
¤
Det kryper foran
ideen bak.
¤
De tre gule lysstripene på sneen
peker mot himmellysningen.
Hver ting du ser på
viser tilbake på lyset.
¤
Dårlig oppførsel er uvesentlig.
Ikke la deg distrahere
mens det dirrer som dugg
når solen fordamper det.
¤
Topplokket
har et firkantet syn på kjelen,
men om det føyer seg inn
kan de forenes i en trekant.
¤
Bøyer du hodet for mye ned
ser det ut som du ikke har det.
¤
Mitt sinne er skarpt som sverd.
Det gjør vondt å holde inne
når mitt kjøtt er dets slire.
¤
Jeg drar hjemover
hvor ingen kjører.
Gjennom skoger, åkre, ørken
og over fjell og hav.
Ingen kan se meg vandre.
Min reise må jeg ta alene.
¤
Fremelsket er det vakre,
men hatet er jeg som har buret meg inne
for å briske seg med åndelig nedfallsfrukt.
Jeg uler mot månen
og den gaper ned mot meg
som er fortapt av sorg
over tapt jomfruhinne.
¤
Jeg er forløst i ydmykt skinn av vann
som speiler seg med vinden.
¤
Da jeg utsatte meg selv
for belysning av mitt indre
ble det til alles skue
som en skuff
skjøvet ut av fellesskapet.
¤
Jorda bombes og jeg brenner.
Himmelens mørke skyer lyner.
Lyserosa blomster visner
mens gule små synker ned i jorden.
Jeg står på sletten i stormvinden.
¤
Ikke rart livet blir meningsløst
¤
Mitt hjerte kan ikke knuse.
Så hardt er det ikke,
men skorpen på det kan det.
Jeg vred hjerte løs fra den.
Blodet vil renne!
Nå kan jeg kjenne det myke kjøttet.
¤
Spørsmål du sender ut er som piler du skyter.
Jo mer presist du formulerer det, desto rettere flyr pilen.
Jo mer konsentrert det er, desto bedre er spissens evne til å treffe
og feste seg til svaret. Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er,
desto mer kraft får pilen til å treffe gjennom det.
¤
Jeg krøller meg som vissent gress
gjennom et søkk i jorden
og suger av grunnvannet.
¤
Jeg blir ofte nedtrykt i jorden.
Andre ganger oppbragt av kreftene i den
og tramper på overflaten.
Det er så trangt der nede
hud og kjøtt blir borte
og fra det sorte hulrommet
ser jeg det gamle livsvannet renne ut.
I dag fikk jeg fri og kunne hoppe
fordi huden ville beskytte mitt hjerte.
¤
Om jeg ikke kan vise kjærlighet
gidder jeg ikke være her.
¤
og fra det sorte hulrommet
ser jeg det gamle livsvannet renne ut.
I dag fikk jeg fri og kunne hoppe
fordi huden ville beskytte mitt hjerte.
¤
Om jeg ikke kan vise kjærlighet
gidder jeg ikke være her.
¤
Mennesker er ikke late.
De er ånd som vil sveve
og danse med glede,
men som tynges ned
De er ånd som vil sveve
og danse med glede,
men som tynges ned
av det fysiske.
¤
Humoren falt av vingene da de skalv av redsel,
skalv av harme og de knakk da jeg opplevde hovmodet.
¤
Humoren falt av vingene da de skalv av redsel,
skalv av harme og de knakk da jeg opplevde hovmodet.
Livet er humoristisk og tragisk samtidig,
men det tok meg tid å kunne se.
Jeg druknet i medfølelsens forståelse
og plukket opp humoren igjen etter det.
Ens frihet kan ingen ta, men man kan la seg lure
og overmanne eller le av forsøket.
Da jeg innså det og at vurderinger ikke bør tas høytidelig
forsvant grepet andre og jeg hadde på meg.
¤
En fordom er et før-svar
på et spørsmål som ikke er stilt.
¤
De eldre er mer romslige.
Du ser det på all plassen
de har under huden.
¤
Natten jeg gikk opp den svarte bakken
og presset meg gjennom mitt hvite ansikt
slo det sprekker og lignet fullmånen
bak fine grener.
Utenfra så jeg inn i meg
et foster lyse i mørket.
¤
Lyst kjærlighetshav
under holder deg, katten min,
med lekne fingre.
Så vakker du er
når det gjennom deg
spruter glitrende.
¤
Det ble lagt et kjærlig merke
på mitt hjerte fikk jeg kjenne.
En stråle-ende fra en sol
som satte spor av glede
da du smilte.
¤
Om jeg på min livsveg
alltid sier: Først meg!
viser jeg ryggen til deg.
Først når jeg omvender meg
ser jeg deg
og når min sti er bred nok
for deg ved min side,
først da kan jeg danse.
¤
Jeg trodde det var stjerner jeg så lyse,
men det var vanndråper på et usynlig tre
lykten belyste utenfor vinduet.
¤
Noen føler seg som et offer,
men ingen ønsker det, derfor klages det.
De synes ikke de fortjener det.
Men hva vet de om det?
¤
Om jeg kan identifisere meg med noe i enhver
er vi alle forenet.
¤
Jeg husker deg bare når du er i tankene.
Jeg kan kun forstå deg når jeg ikke er imot deg.
Jeg er bare nær deg når tankene har falt fra disse trær
og vasen har sprukket.
¤
Når lydene utenfra blir inntrengende
trenger de indre lydene seg ut.
¤
Tar du avstand til noe med fordømmelse
har det fanget deg.
Aksepterer du det du innebærer
er du over det.
¤
Tunge er tårene å bære på.
Lettere er jeg når de er utenpå.
Det er de også.
De renner i rynker som forsvinner.
¤
Når jeg ikke er noe
er det inget å forsvare.
Det er umulig å stikke hull
på et null.
¤
Hverken ingen eller ingenting er dårlig
men noen/noe ble fornedret ved misbruk.
¤
Mitt rastløse hjerte,
det sammensnørte,
som får meg til å skrike
er det som vil løpe
fra de skrik det selv hørte.
¤
Armene er revet fra meg,
hvordan kan jeg gi meg selv til kjenne?
Store sorte hull er det der
armene skulle vært festet med ledd.
Jeg tapper meg ned i leddene og utvider de
fremfor å gi meg til å styrke leddbåndene.
¤
og plukket opp humoren igjen etter det.
Ens frihet kan ingen ta, men man kan la seg lure
og overmanne eller le av forsøket.
Da jeg innså det og at vurderinger ikke bør tas høytidelig
forsvant grepet andre og jeg hadde på meg.
¤
En fordom er et før-svar
på et spørsmål som ikke er stilt.
¤
De eldre er mer romslige.
Du ser det på all plassen
de har under huden.
¤
Natten jeg gikk opp den svarte bakken
og presset meg gjennom mitt hvite ansikt
slo det sprekker og lignet fullmånen
bak fine grener.
Utenfra så jeg inn i meg
et foster lyse i mørket.
¤
Lyst kjærlighetshav
under holder deg, katten min,
med lekne fingre.
Så vakker du er
når det gjennom deg
spruter glitrende.
¤
Det ble lagt et kjærlig merke
på mitt hjerte fikk jeg kjenne.
En stråle-ende fra en sol
som satte spor av glede
da du smilte.
¤
Om jeg på min livsveg
alltid sier: Først meg!
viser jeg ryggen til deg.
Først når jeg omvender meg
ser jeg deg
og når min sti er bred nok
for deg ved min side,
først da kan jeg danse.
¤
Jeg trodde det var stjerner jeg så lyse,
men det var vanndråper på et usynlig tre
lykten belyste utenfor vinduet.
¤
Noen føler seg som et offer,
men ingen ønsker det, derfor klages det.
De synes ikke de fortjener det.
Men hva vet de om det?
¤
Om jeg kan identifisere meg med noe i enhver
er vi alle forenet.
¤
Jeg husker deg bare når du er i tankene.
Jeg kan kun forstå deg når jeg ikke er imot deg.
Jeg er bare nær deg når tankene har falt fra disse trær
og vasen har sprukket.
¤
Når lydene utenfra blir inntrengende
trenger de indre lydene seg ut.
¤
Tar du avstand til noe med fordømmelse
har det fanget deg.
Aksepterer du det du innebærer
er du over det.
¤
Tunge er tårene å bære på.
Lettere er jeg når de er utenpå.
Det er de også.
De renner i rynker som forsvinner.
¤
Når jeg ikke er noe
er det inget å forsvare.
Det er umulig å stikke hull
på et null.
¤
Hverken ingen eller ingenting er dårlig
men noen/noe ble fornedret ved misbruk.
¤
Mitt rastløse hjerte,
det sammensnørte,
som får meg til å skrike
er det som vil løpe
fra de skrik det selv hørte.
¤
Armene er revet fra meg,
hvordan kan jeg gi meg selv til kjenne?
Store sorte hull er det der
armene skulle vært festet med ledd.
Jeg tapper meg ned i leddene og utvider de
fremfor å gi meg til å styrke leddbåndene.
¤
Det vi innbiller oss er virkelig er hardt å akseptere
så alle blir opprørte, vil klage og kritisere.
At vi ikke godtar illusjoner er fint,
så ikke bli opprørt når en annen blir det.
Når man er fri kan man velge.
Da velger man det gode.
Den ufrie kan ikke annet enn å protestere
mot det onde.
¤
Vi vokser og stråler som løvetann, grønne
og tynges av brune blader som gnåler i verdens høst.
Bladene omkring oss gir ingen trøst,
men vi er de overlevende.
¤
For å se det enkle
må vi få et stort perspektiv
fordi det rommer så mye.
¤
Jeg er utenfor
og kommer ingen nær.
Jeg svever mellom hoder
uten ståsted og utsiktspunkt.
Bare Gud kjenner meg da.
Han rører opp noe innvendig
jeg ikke tør uttrykke
så alle blir opprørte, vil klage og kritisere.
At vi ikke godtar illusjoner er fint,
så ikke bli opprørt når en annen blir det.
Når man er fri kan man velge.
Da velger man det gode.
Den ufrie kan ikke annet enn å protestere
mot det onde.
¤
Vi vokser og stråler som løvetann, grønne
og tynges av brune blader som gnåler i verdens høst.
Bladene omkring oss gir ingen trøst,
men vi er de overlevende.
¤
For å se det enkle
må vi få et stort perspektiv
fordi det rommer så mye.
¤
Jeg er utenfor
og kommer ingen nær.
Jeg svever mellom hoder
uten ståsted og utsiktspunkt.
Bare Gud kjenner meg da.
Han rører opp noe innvendig
jeg ikke tør uttrykke
og vedkjenne meg.
¤
Den grå skyen som omhyllet meg
oppløste seg
da et smil strålte gjennom den til meg.
¤
Man kan ikke invitere kjærlighet
før man kjenner den.
¤
Jeg ble skapt og satt i fengsel
for å komme ut av det
og frigjøre de som satte meg i det.
¤
Tankene er en hinne,
som søvnen i øynene,
et slør mellom den ytre verden
og den indre.
¤
¤
Den grå skyen som omhyllet meg
oppløste seg
da et smil strålte gjennom den til meg.
¤
Man kan ikke invitere kjærlighet
før man kjenner den.
¤
Jeg ble skapt og satt i fengsel
for å komme ut av det
og frigjøre de som satte meg i det.
¤
Tankene er en hinne,
som søvnen i øynene,
et slør mellom den ytre verden
og den indre.
¤
De sitter på toppen av et tre
og roper til meg her nede:
Bare si ifra om vi kan hjelpe!
¤
Jeg glemmer hvem jeg er
når du ikke er her.
Forsvinner i nuet
uten fremtidsskue.
Fortiden smelter nå
uten belter på.
¤
Det jeg frykter andre tenker om meg
er mine tanker om meg.
Tankene jeg kritiserer med
er de samme som jeg ble kritisert med.
¤
Ja, livet er no' dritt
når du driter i det.
¤
Når smertene jeg rir
uutholdelige blir
slipper jeg tøylene,
hopper av
og svever fritt i lufta.
¤
Når begjæret får sammen med fristelsen smelte
smetter viljen min inn i tistelen samtidig
og jeg fortæres av tistelens syrer.
¤
En fordom er et førsvar
på et spørsmål som ikke er stilt.
¤
Tenker du noe negativt
er det ikke sant i virkeligheten.
¤
Jeg er uforutsigbar, sa du,
foraktfull. Hva trodde du?
At livsveien var en rett linje
uten svinger og avstikkere?
Trodde du det var lett å ha oversikt over?
Livets tre har buktende grener
og det har kvister.
Og det vokser,
vokser deg over hodet.
Det slutter det aldri med.
¤
Mellom deg og meg
er et mørke med et sår i,
tanker i tåke uten blår i,
energi uten befestelse
og en kropp uten bekreftelse.
Jeg står mellom oss
forledet til å henge meg opp
i vårt mellomledd og gjemme meg.
Det tvilsomme leddet
som kunne ha vært avkreftet og fraspaltet
om jeg ikke holdt liv i det
ved å tro på det.
¤
Var lysstrimen som kom gjennom veggen
en god tanke fra den andre siden, mon tro?
Den splittet min mørke tankestrimmel i to.
¤
Alle er for det gode
og det er to måter
å kjempe for det på;
ved å fremme det gode
eller å nedkjempe
det onde.
Det siste er å fekte
med armene
ut i luften om natten.
¤
Om jeg blir liten som en sædcelle
kan jeg trenge inn i livets mors kjerne.
¤
Tårer er tegn på svakhet
som glitrer med guddommelig styrke.
¤
At alt er i orden vil du se
om du finner sammen alle delene.
Om du ikke ser alt som skjer er rett
er din holdning feil.
¤
Den som ikke hever seg
har ingen avgrunn å frykte.
¤
Frihet uten grenser
er grenser uten frihet.
¤
Jeg har ingen rett på rettferdighet.
¤
Den jeg forstår
kan jeg ikke stå imot.
¤
Når jeg vil stå opp fra mitt leie
for å glede andre
ligger verdens sorger
under føttene mine.
¤
Jeg er opptatt av det jeg ikke kan uttrykke
fordi jeg vil ikke vite av det.
¤
Djevelen
1 Djevelen fornedrer deg så mye
du synker ned i mørket;
et endeløst helvete.
2 Han fortærer deg ved fullmåne
som et beist
så du fortest mulig blir borte.
Ikke i stand til å uttrykke deg,
ingen edel kvalitet,
kun fortvilelse.
3 Han fyller opp din kropp,
svelles opp
så du kun kjenner den og ikke kjernen.
4 Hans mimikk er uhyggelig
for å skremme deg mest mulig.
Og hans atferd så svikefull
du føler deg full av hull.
Men at han finnes er bare tull.
Kraften du mister når du er redd
gir rom til forestillinger om noe farlig.
(1)Når du fornedres
faller du i verdi i ditt eget sinn
fordi du ikke kjenner den reelle.
(2) Fortærelsen
er følelsen av å overmannes
av tilværelsen.
(3)Han sveller ikke opp.
Det er du som skaper deg
når du tror du ikke er nok.
(4) Det er selve sviket du ikke forstår,
men spørsmålstegnene
skaper plass for forståelse.
¤
Med negativt fokus har man ikke plass til noe.
Med positivt fokus har man plass til alt.
¤
Om du søker bak sorgen i natten
kan gleden komme for dagen.
¤
Ikke kall meg skarp og jeg skal ikke kalle deg sløv,
for selv om jeg kan se gjennom bullshit ett sted
betyr det ikke at jeg kan det overalt.
¤
Ørnen har en klør med i spillet
den risper opp gamle sår med
og jeg bruker meg ut som en klut
jeg vasker sårene med.
¤
Det vi innbiller oss er virkelig
er hardt å akseptere
så alle blir opprørte, vil klage og kritisere.
At vi ikke godtar illusjoner er fint,
så vis forståelse når en annen blir opprørt av de.
Når man er fri kan man velge.
Da velger man det gode.
Den ufrie kan ikke annet enn å protestere
mot det onde.
så alle blir opprørte, vil klage og kritisere.
At vi ikke godtar illusjoner er fint,
så vis forståelse når en annen blir opprørt av de.
Når man er fri kan man velge.
Da velger man det gode.
Den ufrie kan ikke annet enn å protestere
mot det onde.
¤
Jeg ser ditt begjærlige blikk.
Du eser av gjæren,
jeg krymper i fortærelsen.
¤
Frihet er umulig å ta,
men man kan la seg lure og overmanne
eller le av forsøket. Vi er alltid frie.
Da jeg innså det
og at vurderinger
ikke bør tas høytidelig
forsvant grepet andre hadde på meg
og mitt eget på meg selv samtidig.
¤
Kan man stupe fra fjell
og stole på selvoppholdelses-driften
og luftens varme skjønn?
Kan man renses av diamanter som skjærer en i filler?
Eller av dråper som pisker en til selvoppholdelse?
Kan man spise lik som en mann uten kjød?
Lik som spriker med sine ben med spisse albuer?
Vil det legge seg årer av år med mine belegg-tårer?
Vil du avle en hest til meg?
Et kjønn skjønt som et diagram for performance-kunst.
Jeg avler ikke kjød, jeg avler hester.
De spiser engledråper og spisskummen,
og kaster flesk i en åpen tåretank
for de stumme uten ord i sin strupe.
¤
Lyst som overvinner viljen
fører til fortapelsen.
¤
Det skapte er ikke til for å reagere på,
men for å ta innover seg for å forstå.
¤
Spørsmål du sender ut er som piler du skyter.
Jo mer presist du formulerer det, desto rettere flyr pilen.
Jo mer konsentrert det er, desto bedre er spissens evne til å treffe
og feste seg til svaret. Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er,
desto mer kraft får pilen til å treffe gjennom det.
¤
Klokkespill i de fire verdenshjørner.
Snakkesalige menn holder endelig kjeft.
Det skinner i speilglass:
400 råtne menn kommer opp til overflaten.
Det spiller ingen rolle hvem som kommer først i mål.
Vi er alle med på dette spillet.
¤
Livet er som en appelsin.
Man må gjennom bittert skall
for å komme til det søte.
¤
Jeg sier jeg er meg selv nok,
men rettere sagt
har jeg fått nok av meg selv.
¤
Å ta selvmord hjelper ikke.
Min hals er skåret over allerede.
¤
Topplokket har et begrensende syn på kjelen,
så kjelen ser firkantet ut,
men når lokket selv begrenser seg til det innerste
er det ingen splittelse mellom det øvre og det nedre
fordi kjelen føyer seg villig inn uten overtaket
og endrer form til en trekant.
¤
Jeg sto ikke på terskelen til døden.
Da hadde jeg tippet over av svimmelhet
ved synet av det store sorte tomrommet.
Jeg har stått med tuppene til de sorte lakkskoene
inntil terskelen og betraktet bare.
Når tungsinnet kom begynte jeg å henge med hodet
og titte ned. Da ble mørket oppslukende.
¤
Den beskjedne ber
kun om en skje av gangen.
¤
Grunnen til min oppførsel er lys,
men med en såret hinne.
I grunnen er lyset jeg kan se med
hva som skapte sårene.
¤
Jeg blir sint når noen snakker til meg som om jeg er en idiot,
men det er idiotisk å ta hva jeg hører personlig
og å forvente at en idiot kan uttrykke seg smartere,
men jeg antar at jeg blir vippet av pinnen bare
fordi kommentarene er overraskende dumme.
¤
Rød rose
Det svulmer mellom bena mine.
Blodet vil ikke bli fjernet,
men hjelpe meg å vokse.
Jeg kan ikke komme bort fra det!
Det samme med mitt hjerte
som vil utvides like mye.
Om jeg godtar det
kan sevjen stige til mitt hjerte
og jeg kan blomstre.
¤
Et sammentreff er når to møtes
slik små stener klinker mot hverandre
når en blir sparket mot den andre
av noen høyere.
¤
Mennesker kommer ut av balanse
når ingen gir dem støtte.
¤
Spørsmål du sender ut
er som piler du utskyter.
Jo mer presist du formulerer det,
jo rettere flyr pilen på svaret.
Jo mer konsentrert det er
jo bedre er spissens evne til å treffe.
Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er
jo mer kraft får pilen til å trenge inn i det.
¤
Hun er et barn av natten.
Hører fuglen synge da
i den klare freden.
Selv synger hun om dagen
med klar stemme freden
inn i sjelen.
¤
De du ikke tilgir
holder du som fanger
sin anger.
¤
Jeg ville alltid ha viljen min
som om den var riktig
og det som skjer i verden er viktig.
¤
Du prøver å begripe verden,
men det er ingenting å fatte der.
Om du grunner i den
vil du finne det som holder den oppe;
Det verden forestiller å være.
¤
Livet er no' dritt
fordi jeg driter i det.
¤
Jeg er opptatt av det
jeg ikke kan uttrykke
for jeg vil ikke vite av det.
¤
Spørsmål du sender ut er som piler du skyter.
Jo mer presist du formulerer det, desto rettere flyr pilen.
Jo mer konsentrert det er, desto bedre er spissens evne til å treffe
og feste seg til svaret. Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er,
desto mer kraft får pilen til å treffe gjennom det.
¤
Klokkespill i de fire verdenshjørner.
Snakkesalige menn holder endelig kjeft.
Det skinner i speilglass:
400 råtne menn kommer opp til overflaten.
Det spiller ingen rolle hvem som kommer først i mål.
Vi er alle med på dette spillet.
¤
Livet er som en appelsin.
Man må gjennom bittert skall
for å komme til det søte.
¤
Jeg sier jeg er meg selv nok,
men rettere sagt
har jeg fått nok av meg selv.
¤
Å ta selvmord hjelper ikke.
Min hals er skåret over allerede.
¤
Topplokket har et begrensende syn på kjelen,
så kjelen ser firkantet ut,
men når lokket selv begrenser seg til det innerste
er det ingen splittelse mellom det øvre og det nedre
fordi kjelen føyer seg villig inn uten overtaket
og endrer form til en trekant.
¤
Jeg sto ikke på terskelen til døden.
Da hadde jeg tippet over av svimmelhet
ved synet av det store sorte tomrommet.
Jeg har stått med tuppene til de sorte lakkskoene
inntil terskelen og betraktet bare.
Når tungsinnet kom begynte jeg å henge med hodet
og titte ned. Da ble mørket oppslukende.
¤
Den beskjedne ber
kun om en skje av gangen.
¤
Grunnen til min oppførsel er lys,
men med en såret hinne.
I grunnen er lyset jeg kan se med
hva som skapte sårene.
¤
Jeg blir sint når noen snakker til meg som om jeg er en idiot,
men det er idiotisk å ta hva jeg hører personlig
og å forvente at en idiot kan uttrykke seg smartere,
men jeg antar at jeg blir vippet av pinnen bare
fordi kommentarene er overraskende dumme.
¤
Rød rose
Det svulmer mellom bena mine.
Blodet vil ikke bli fjernet,
men hjelpe meg å vokse.
Jeg kan ikke komme bort fra det!
Det samme med mitt hjerte
som vil utvides like mye.
Om jeg godtar det
kan sevjen stige til mitt hjerte
og jeg kan blomstre.
¤
Et sammentreff er når to møtes
slik små stener klinker mot hverandre
når en blir sparket mot den andre
av noen høyere.
¤
Mennesker kommer ut av balanse
når ingen gir dem støtte.
¤
Spørsmål du sender ut
er som piler du utskyter.
Jo mer presist du formulerer det,
jo rettere flyr pilen på svaret.
Jo mer konsentrert det er
jo bedre er spissens evne til å treffe.
Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er
jo mer kraft får pilen til å trenge inn i det.
¤
Hun er et barn av natten.
Hører fuglen synge da
i den klare freden.
Selv synger hun om dagen
med klar stemme freden
inn i sjelen.
¤
De du ikke tilgir
holder du som fanger
sin anger.
¤
Jeg ville alltid ha viljen min
som om den var riktig
og det som skjer i verden er viktig.
¤
Du prøver å begripe verden,
men det er ingenting å fatte der.
Om du grunner i den
vil du finne det som holder den oppe;
Det verden forestiller å være.
¤
Livet er no' dritt
fordi jeg driter i det.
¤
Jeg er opptatt av det
jeg ikke kan uttrykke
for jeg vil ikke vite av det.
¤
Jeg finner meg ikke i deg
før jeg setter meg inn.
¤
Det skapte er ikke til
for å reagere på,
men for å ta inn over seg
for å forstå
det som ligger bak.
¤
Jeg trenger ikke beskyttelse,
men bekreftelse som gir meg styrke.
¤
Jeg vil forklare min skjebne
ved å leve mitt liv
slik jeg hører det
suse i årene mine.
¤
Den sorte jorden
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
¤
Frøene spres
ved duene vingeslag.
¤
Det kryper foran
ideen bak.
¤
De tre gule lysstripene på sneen
peker mot himmellysningen.
Hver ting du ser på
viser tilbake på lyset.
¤
Dårlig oppførsel er uvesentlig.
Ikke la deg distrahere
mens det dirrer som dugg
når solen fordamper det.
¤
Topplokket
har et firkantet syn på kjelen,
men om det føyer seg inn
kan de forenes i en trekant.
¤
Bøyer du hodet for mye ned
ser det ut som du ikke har det.
¤
Mitt sinne er skarpt som sverd.
Det gjør vondt å holde inne
når mitt kjøtt er dets slire.
¤
Jeg drar hjemover
hvor ingen kjører.
Gjennom skoger, åkre, ørken
og over fjell og hav.
Ingen kan se meg vandre.
Min reise må jeg ta alene.
¤
Fremelsket er det vakre,
men hatet er jeg som har buret meg inne
for å briske seg med åndelig nedfallsfrukt.
Jeg uler mot månen
og den gaper ned mot meg
som er fortapt av sorg
over tapt jomfruhinne.
¤
Jeg er forløst i ydmykt skinn av vann
som speiler seg med vinden.
¤
Da jeg utsatte meg selv
for belysning av mitt indre
ble det til alles skue
som en skuff
skjøvet ut av fellesskapet.
¤
Jorda bombes og jeg brenner.
Himmelens mørke skyer lyner.
Lyserosa blomster visner
mens gule små synker ned i jorden.
Jeg står på sletten i stormvinden.
¤
Ikke rart livet blir meningsløst
når man vektlegger ubetydelige ting.
¤
De som sier noe er tilfeldig
¤
De som sier noe er tilfeldig
har ikke undersøkt saken.
¤
For å tjene andre må jeg helbrede mitt hjerte.
Ikke lenger stoppe blodet fra å renne
så det kan rense giften fra årene mine.
¤
For å tjene andre må jeg helbrede mitt hjerte.
Ikke lenger stoppe blodet fra å renne
så det kan rense giften fra årene mine.
¤
Han kunne ikke se det klart med en gang.
Han så det glimtvis i stjernestøv
som smeltet i sinnet hans
og etterlot seg hjernetåke.