Dikt om forhold mellom mennesker

¤

En dråpe av lengsel henger i luften;
Et sukk over den uoppredde sengen
ved tanken på deg.

Åpningen du har i hjertet for meg
kan jeg krype inn i med den største lengsel
og møte Gud.

¤

Du har et tredelt hjerte.
Arrene mellom dem
viser et fredsmerke.

Sett utenfra står det opp-ned,
men ikke ovenfra slik du ser det.

¤

Ja, jeg blir fornærmet 
når dine stikkende ord går pil-rett inn
i organene mine.

¤

Jeg skjærer dypt i papiret
med blyanten
istedenfor å skjære i armen med kniven.

Likevel renner det blod fra halsen
og ned til brystet
hvor det drypper ned på papiret
i hjerteformer.

De treffer dine blinde punkt
som dekker hele arket;
Det rene og feminine.

Du la så en skygge på det.
Ville ha det bort,
men da ble det røde sort.

¤

Ikke tro du skjønner hva jeg er
når du ser på skyggebildet
med ryggen mot lyset.

Du ser ikke engang omrisset av min kropp,
kun formen på en tykk, lang jakke.

Om du tror beskyttelse mot kulde
viser mitt sanne jeg
vet du sannelig lite om meg.

¤

Jeg er en levende fisk i mitt rette element.
Kun mat i min manns hender.

¤

Han setter kjepper i hjulene
og gir meg skylden for at sykkelen ikke går framover.
Jeg hjelper han fri fra kjeppene, men så snart sykkelen triller igjen
setter han en ny kjepp inn. 

Barnevernet synes synd på han og kjeppjager meg.

¤

Når jeg var opptatt av deg
mens du var borte fra meg​
ble jeg også fra meg.

Så nå har jeg opptatt deg
fra topp til tå inni meg
så jeg kan kjenne deg
bestandig.

¤¤

Mitt lange hår omfavner ditt korte.
Ditt hode går inn mellom bena mine
og opp i mitt.

¤

Jeg vil rydde vannet
av landet mellom oss.

Vise grunnen til det
som omgir oss alle

så vi bestandig
kan gå til hverandre.

¤

Når du ikke avfeide meg,
men kjempet deg fram for å nå meg
selv om jeg forsvarte meg,
trykket en stråle seg gjennom alt mitt mørke
inn til min indre lysflate.

¤

Mannens romslige, varme blikk
smelter jenta fra mammaens grep
og kaller frem den innesperrede kvinnen bak de to
så hun med ro i sitt sinn kan utføre livskallet sitt.
Jenta kan leke fritt når kvinnen kan elske.

¤

Tomhet er baksiden av suget
Å spise, røyke eller ruse seg hjelper ikke.
Suget er mer omfattende.
Tomheten rommer hele meg,
så jeg vil trenge gjennom deg
slik at tomheten som følger med
gir hver celle som blir berørt av ditt innerste
plass til å vibrere.

¤

Jeg vil svelge meg
og fordøyes i ryggraden.

Hengi meg til kroppens dans
av kjærlighet

til buktende armer og ben
og smelte inn i din tunge.

¤

Etter at jeg hadde fortalt han hvor sprø jeg er 

sa han: Du er en engel!

¤

Skal du nærme deg en kvinne
bør du gjøre det med ørene.

¤

Jeg holder deg i kinnene
i stedet for å kysse
fordi din tunge er uten ende.

¤

Jeg har fått nok av katteaktige menn
som bare vil gni seg inntil noen for så å gå
uten tanke på andre enn seg selv etterpå.

¤

Han etterlot seg fire tomme bokser med øl.
Var så tørst han helte det hele i seg
og etterlot restene til meg,
som om jeg var interessert.
Han likte vel å tro det,
men han smelta på tunga.

¤

Den har uhell i kjærlighet
som treffer de som blander den med spill
og enten jukser for å vinne
eller ikke er redd for å tape.

¤

Jeg strekker meg etter min elskede,
men når han er for trett til å komme 

og kysse meg slikker jeg solen i stedet 

og rekker min tunge til vinden.

Luften går ut og inn til bunn.
Jeg sykler med åpen munn
til han vil komme med tungen sin.

¤

Du kaller meg egoist som gråter
uten å forklare grunnen,

men det er jo det jeg gjør
når jeg vasker bort det som hindrer meg i å se;
Tømmerstokker, tunge.

Jeg hulker så de skakes opp
og faller ned.

¤

Trærne var sammenvokst ved roten,
men stammene sto hver for seg.
Piggtråden rundt det ene
hindret de å gjenforene seg.

¤

Jeg var luften du fantaserte i
og førte for langt av sted.
Forfengelig som bare det.

Til jeg pekte på etikken.
Da plutselig stanset du
så jeg datt ned.

Du fattet meg aldri opp etter det
og jeg fant deg ikke noe sted.

Du var tilbake
i din innestengte atmosfære.

¤

Hvis du synes jeg er for mager
hvorfor ser du da så sultent på meg?

¤

Jeg ser ditt begjærlige blikk.
Du eser av gjæren,
jeg krymper i fortærelsen.

¤

Avskjed

Jeg frykter du er en gris

som blir glatt av søla du ruller deg i.

Når du skvetter litt på meg

og tror jeg er med på det

tar jeg avstand til deg

fordi jeg er en katt 

som vil være tørr bak ørene.

¤

Uten plass til foten faller jeg
for deg og svever til jeg treffer bakken.
Jeg bør tåle den - bli myk nok
så jeg ikke brekker ben jeg vil gå med
en mann opp bakkene, 

men før det skjer ligger jeg brutt sammen, 

ventende.

¤

Den skamløse er ikke uten skam.
Han har bare ikke festet seg til den
så når han går over streken
fester skammen seg til en annen.

¤

Min far lot meg aldri holde hans hånd.

Jeg fikk holde hånden til min mann

gjennom natten. Selv om han sov

jeg gråt, jeg gråt, jeg gråt.

¤

Lyset mennesket utstråler
skinner på visse deler av deg
som så utfolder seg.

Om du med et menneske
blir grov og virker umoden
skyldes det dennes indre tilstand.

Om du vil utvikle deg
så lyset i deg skinner klarere
finn mennesker mer modne enn deg.

¤

Jeg vil du pakker deg rundt meg

så jeg kan pakke ut meg selv,

miste ansikt 

når verden er en knyttneve i mitt,

jeg er fortapt og alt jeg vil

er å komme inn til deg.

¤

Jeg lot dem misbruke meg seksuelt

for hvis jeg hadde kjempet imot

og de kjempet tilbake

betydde det de voldtok meg.

¤

Du gikk etter meg inn på mitt rom,

dro ned buksene mine

og presset deg inn i meg.

Din kropp så stor, ditt hjerte kaldt.

Jeg frøs. Hvis du etterlot et frø

så var det bare meg.

¤

Noen ganger føler jeg meg så annerledes

og distansert fra mennene jeg taler med,

som en fugl som synger i et tre

mens det titter ned på en større skapning.

¤

Når noen spiller mitt blod ut
som om det var råtne sporer i vann
og løper gjennom våte enger 

og spiller søle selv, vil jeg tilgi da?

Ja, fordi noen har det våtere og glattere enn andre
så det glipper for dem lettere.

¤

Hans penis ble til en gaffel i munnen min.

¤

Jeg ble hisset opp,

ned gjennom tennene 

og inn i hans kjøtt.

¤

Det betyr ikke noe

om jeg føler lyst eller smerte.

Kun kjærlighet du deler

løfter mitt hjerte.

¤

Jeg river ned forholdet.

Det trenger renovering,

men du tar den letteste utveien

så jeg må gjøre det alene.

Du synes det er greit hva enn jeg gjør.

Du følger strømmen,

men jeg styrer også den.

¤

Du kommer inn i livet mitt

og er begeistret for å flyte i friluft

mens jeg skriker

og river ned veggene.

¤

Dette forholdet er støvete.

Det er til og med tjære her og der.

Uansett hvor mange tårer jeg feller

og hvor mange ganger jeg vasker gulvet

er det alltid skittent når du har vært her.

¤

Det er mulig å være melankolsk og glad 

samtidig da, sier du.

Pappa sa man kan la kattunger være ute i snøen,

men da så jeg de aldri mer.

¤

Jeg forteller deg alle mine sorger

og så spør du hvorfor jeg ikke er glad.

¤

Min mann er perfekt for meg.

Han gir meg alltid det jeg trenger.

Også når jeg føler meg avvist

og ikke får det som jeg vil.

Alt han gjør får meg til å vokse

og hans mangler er et hinder

når jeg går for langt.

¤

Du imploderer.

Jeg løfter deg opp med min klo,

spjærer deg opp fra topp til tå,

drikker blodet,

gjennomtrenger din pupill

og spiser ditt øye.

¤

Han støter meg

ut av meg selv.

¤

Når jeg blir møtt med anerkjennelse

er det en lettelse 

å slippe arrogansen

og lande i hjertet igjen.

¤

Vi er som skapt for hverandre 

foran Gud

og her står vi 

og skraper av hverandres hud.

¤

Du henter vannet

som vasker bort sanden og grenene

jeg trodde jeg trengte

og er et lys

det skjulte i meg

kommer frem for å bli sett i.

Jeg kaller på vinden

som løsner det som sitter fast

og tenner flammen

som brenner av harme

det som ikke tjener oss.