Dikt om forhold mellom mennesker

¤

En dråpe av lengsel henger i luften;
Et sukk over den uoppredde sengen
ved tanken på deg.

Åpningen du har i hjertet for meg
kan jeg krype inn i med den største lengsel
og møte Gud.

¤

Du har et tredelt hjerte.
Arrene mellom dem
viser et fredsmerke.

Sett utenfra står det opp-ned,
men ikke ovenfra slik du ser det.

¤

Ja, jeg blir fornærmet 
når dine stikkende ord går pil-rett inn
i organene mine.

¤

Jeg skjærer dypt i papiret
med blyanten
istedenfor å skjære i armen med kniven.

Likevel renner det blod fra halsen
og ned til brystet
hvor det drypper ned på papiret
i hjerteformer.

De treffer dine blinde punkt
som dekker hele arket;
Det rene og feminine.

Du la så en skygge på det.
Ville ha det bort,
men da ble det røde sort.

¤

Ikke tro du skjønner hva jeg er
når du ser på skyggebildet
med ryggen mot lyset.

Du ser ikke engang omrisset av min kropp,
kun formen på en tykk, lang jakke.

Om du tror beskyttelse mot kulde
viser mitt sanne jeg
vet du sannelig lite om meg.

¤

Jeg er en levende fisk i mitt rette element.
Kun mat i min manns hender.

¤

Han setter kjepper i hjulene
og gir meg skylden for at sykkelen ikke går framover.
Jeg hjelper han fri fra kjeppene, men så snart sykkelen triller igjen
setter han en ny kjepp inn. Barnevernet synes synd på han
og kjeppjager meg.

¤

Når jeg var opptatt av deg
og du var borte fra meg​
var også jeg fra meg
og ble vill.

Så nå har jeg tatt deg
fra topp til tå inn i meg
så jeg kan kjenne deg
når jeg vil.

¤

Mitt lange hår omfavner ditt korte.
Ditt hode går inn mellom bena mine
og opp i mitt.

¤

Jeg vil rydde vannet
av landet mellom oss.

Vise grunnen til det
som omgir oss alle

så vi bestandig
kan gå til hverandre.

¤

Når du ikke avfeide meg,
men kjempet deg fram for å nå meg
selv om jeg forsvarte meg,
trykket en stråle seg gjennom alt mitt mørke
inn til min indre lysflate.

¤

Mannens romslige, varme blikk
smelter jenta fra mammaens grep
og kaller frem den innesperrede kvinnen bak de to
så hun med ro i sitt sinn kan utføre livskallet sitt.
Jenta kan leke fritt når kvinnen kan elske.

¤

Tomhet er baksiden av suget

Å spise, røyke eller ruse seg hjelper ikke.
Suget er mer omfattende.
Tomheten rommer hele meg,
så jeg vil trenge gjennom deg
slik at tomheten som følger med
gir hver celle som blir berørt av ditt innerste
plass til å vibrere.

¤

Jeg vil svelge meg
og fordøyes i ryggraden.

Hengi meg til kroppens dans
av kjærlighet

til buktende armer og ben
og smelte inn i din tunge.

¤

Skal du nærme deg en kvinne
bør du gjøre det med ørene.

¤

Jeg holder deg i kinnene
i stedet for å kysse
fordi din tunge er uten ende.

¤

Jeg har fått nok av katteaktige menn
som bare vil gni seg inntil noen
for så å gå
uten tanke på andre enn seg selv etterpå.

¤

Han etterlot seg fire tomme bokser med øl.
Var så tørst han helte det hele i seg
og etterlot restene til meg,
som om jeg var interessert.
Han likte vel å tro det,
men han smelta på tunga.

¤

Den har uhell i kjærlighet
som treffer de som blander den med spill
og enten jukser for å vinne
eller ikke er redd for å tape.

¤

Jeg strekker meg etter min elskede,
men når han er for trett til å komme og kysse meg
slikker jeg solen stedet og rekker min tunge til vinden.

Luften går ut og inn til bunnen av meg.
Jeg sykler med åpen munn
til han vil komme med tungen sin.

¤

Du kaller meg egoist som gråter
uten å forklare grunnen,

men det er jo det jeg gjør
når jeg vasker bort det som hindrer meg i å se;
Tømmerstokker, tunge.

Jeg hulker så de skakes opp
og faller ned.

¤

Trærne var sammenvokst ved roten,
men stammene sto hver for seg.
Piggtråden rundt det ene

hindret de å gjenforene seg.

¤

Jeg var luften du fantaserte i
og førte for langt av sted.
Forfengelig som bare det.

Til jeg pekte på etikken.
Da plutselig stanset du
så jeg datt ned.

Du fattet meg aldri opp etter det
og jeg fant deg ikke noe sted.

Du var tilbake
i din innestengte atmosfære.

¤

Hvis du synes jeg er for mager
hvorfor ser du da så sultent på meg?

¤

Jeg ser ditt begjærlige blikk.
Du eser av gjæren,
jeg krymper i fortærelsen.

¤

Uten plass til foten faller jeg
for deg og svever til jeg treffer bakken.
Jeg bør tåle den; Bli myk nok
så jeg ikke brekker ben jeg vil gå med
en mann opp bakkene, men før det skjer
ligger jeg brutt sammen, ventende.

¤

Den skamløse er ikke uten skam.
Han har bare ikke festet seg til den.
Så når han går over streken
fester skammen seg til en annen.
Først da er han den foruten.

¤

Min far lot meg aldri holde hans hånd.

Jeg fikk holde hånden til min mann

gjennom natten.

Selv om han sov

jeg gråt, jeg gråt, jeg gråt.

¤

Lyset mennesket utstråler
skinner på visse deler av deg
som så utfolder seg.

Om du med et menneske
blir grov og virker umoden
skyldes det dennes indre tilstand.

Om du vil utvikle deg
så lyset i deg skinner klarere
finn mennesker mer modne enn deg.

For hva mennesker elsker er forskjellig.
De retter sitt lys deretter.

¤

Når noen spiller mitt blod ut
som om det var råtne sporer i vann
og løper gjennom våte enger og spiller søle selv,
vil jeg tilgi da?

Ja, fordi noen har det våtere og glattere enn andre
så det glipper for dem lettere.

¤

Han støter meg ut av meg selv.

¤